Tommel opp for nærbutikken.
Denne oasen for treff med naboer, bekjente, nære- og perifere venner.
Ja…. og mat.
Men min bedre ¾, Regina, er ikke alltid like begeistret når hun sender meg dit på oppdrag.
«Nå kommer du rett hjem. Vi har ikke tid til at du skal prate med alle du møter.
Og du skal ikke handle noe annet enn det som står på lista».
Og bare for å ha sagt det med en gang
Hun er hverken urettferdig eller spesielt streng.
Hun er klok av skade.
For på nærbutikken koser jeg meg.
Jeg følger alltid samme mønster på nærbutikken.
Hvis jeg ikke møter kjente allerede ved inngangen, kaster jeg først et raskt blikk på kassene for å se om det eventuelt står noen kjente der, hilser på eventualitetene og defilerer raskt forbi grønsakene mot brødhjørnet.
Der plukker jeg gjerne opp noen brød, uten frø for det liker ikke ungene (Jeeezzz…), før jeg rusler ned min favorittdistanse langs den innerste veggen, mellom kjølediskene med kjøtt og pølser.
Det er også gjerne her jeg møter kjente. Mellom alle hyllene med tørrvarer er det dårlig plass, men her midt i «Hog-heaven» er det plass til å støtte hoftene mot en kjølediskkant, legge armene i kors og slå av en prat.
En “kjapp prat”
Og mens man står der kl 16.30 på den meste strategiske plassen mellom middagsråvarene går den ene etter den andre forbi.
Jeg kan stå der lenge og slå av en kjapp prat. For det er det det blir i nærbutikken. En kjapp prat. «Heisann, hvordan går det»? «Jeg har det som fortjent» pleier jeg å si, og rister på hodet. «Såpass ja?. Og så går praten.
Problemet er at jeg gjør det med så mange.
Melk går det mye av
Videre går jeg forbi pizzadisken og pølsebrødene, leverpostei, kaker, syltetøy og makrell i tomat. Lite å dvele ved her, så jeg går som regel rett bort til melken.
Det går mye melk, så det kan jeg uten konsekvenser ta noen liter av.
Takk for sist
Videre oppover går jeg forbi frossengrønsakene. Lite kjentfolk her også, men oppe ved kjøttpålegget pleier det gjerne å stå noen.
Rundt hjørnet og ned forbi bakevarene møter jeg gjerne de jeg akkurat har snakket med ved kjøttet.
Og dette er alltid litt merkelig. De fleste vet ikke helt hva de skal si til en de akkurat har pratet med, så stemningen er litt unnvikende.
«Takk for sist», pleier jeg å si. Det løser som regel opp den litt kleine stemninga og vi kan rusle videre uten å være redd for å møtes enda en gang.
Hyllene med krydder, glutenfritt og Toroposene går jeg raskt forbi. Lite eller intet av interesse her.
Egg inneholder alt du trenger. Bortsett fra c-vitamin, da.
Lenger nede, rett ved døra til lageret er det egg og her rasker jeg gjerne med meg en kartong.
Teller alltid litt på knappene for Regina vil ha de rosa eggene, mens jeg tar de blå billige. Vi krangler litt der…
Lyspærer og snacks
Nå er jeg inne i de mindre interessante deler av butikken, bleier, lyspærer, vaskemidler, før jeg runder ned mot øl, mineralvann og snacks. Nå sliter jeg litt, særlig hvis det ikke er fre- og/eller lørdag. Er det derimot fre- og/eller lørdag kan jeg med god samvittighet og dårlig skjult triumf putte noe syndefullt ned i handlekurven. Etter å ha testet ut alle varianter av salt snacks, mange, mange ganger, vender jeg stadig tilbake til vanlig salt potetgull. Helst Kims.
Og cashewnøtter, Taffelsticks, Ostepop, bacongull og popcorn.
Og peanøtter. De billige, for de er best.
Så kommer det…
Jeg pleier å stoppe litt rundt neste hjørne. Et lite hvileskjær før jeg trekker pusten og går forbi dorullene og inn i sjokoladeavdelingen.
Mekka.
Gjerrige meg som er opptatt av pris driter en lang faens mars i kiloprisen på sjokolade.
Det jeg sparer inn på andre ting svir jeg glatt av her.
Men ikke hvis det ikke er fre- og/eller lørdag.
Da klarer jeg stort sett å mobilisere den motstandskraften som trengs.
Er det derimot fre- og/eller lørdag plukker jeg trassig alt jeg mener jeg trenger for å overleve helgen og fyller kurven med drit.
Best å late som ingenting
Og det er også gjerne her det andre store treffpunktet i butikken er.
Bortsett fra at her i syndens pøl er ikke folk så opptatt av å slå av en prat.
Tvert imot.
Jeg har til og med blitt fortalt at enkelte rømmer sjokoladeavdelingen når jeg dukker opp.
Men de fleste får store øyne da de ser hva jeg har i kurven.
«Spiser DU sånt»?
«Ha ha, ja dere skulle bare visst hvor mye drit jeg stapper i meg».
«Ja, du kan vel spise hva du vil, du?»
«Nei, det kan jeg virkelig ikke. Det er samme regler for meg som for alle andre.
Jeg er underlagt de samme naturlovene. Det er kalorier inn, og kalorier ut.»
Finalen
Ved kassen er det siste sjans til å ta med seg de nødvendige kalorier, men tyggis, pastiller og Yoghurtnøtter er av liten interesse for meg.
Jeg er da en mann med prinsipper.
Det blir gjerne en liten kjapp og hyggelig prat i kassen også, før jeg reiser hjem til en utålmodig Regina som etter hvert har gitt opp å tro at jeg bare kommer hjem bare med det som står på handlelista.
Og hun har skjønt at å sende meg på butikken er en risikoøvelse hvis det haster.
For på nærbutikken har de alt jeg trenger.
Mat også.
Ønsker du å få varsler når jeg poster et nytt innlegg, kan du like og følge Facebook-siden min,
«Kjernekraft» https://www.facebook.com/kjernekraft1/
Husk og aktiver varsler
E-post sendes til [email protected]
