…..and Action
Jeg er spent når jeg ruller opp mot lokasjonen.
Tom Skal avgi ed i Ghana, og jeg vil tro at det er et godt stykke unna Odderøya i November. Jarle møter meg på utsiden og har bilen full av uniformsplagg og stash.
Oppe på loftet på et lagerbygg hilser jeg på regissøren som vagt forteller at jeg skal være med på fire scener.
«Jaja», tenker jeg.
«Det ordner seg vel, og jeg får vel instruksjon etter hvert».
Loftet rigges til og blir til Kapteinens lugar, kameraer settes opp, lys rigges og vi setter i gang.
Scene 1
“Kjernekar/Hofmann” en av flere høytidelige vitner som taust overværer at hovedpersonen, unge Runge, forfjamset blir forfremmet til 3. styrmann.
Det skytes film fra alle kanter, og etter en times tid er Regissør Ole fornøyd.
Jeg også, for ryggen verker. Hverken den eller jeg liker å stå stille så lenge, men som gammel Gardeofficer holder jeg ut.
Man må jo lide for kunsten.
Scene 2
Det er storm og i Kapteinens lugar er stemningen trykket.
Båten er på veg mot forlis og Kapteinen rydder bordet, legger frem kartet og deler ut sine ordre. Vi svaier i utakt og skyter scenen på nytt og på nytt. «JA, KAPTEIN», brøler jeg for 11. gang og vi er ferdige.
En stor scene med kanskje tidenes (så langt) beste replikk.
Scene 3 (som egentlig er langt foran scene 2 i handlingen)
“Kjernekar/Hofmann” er i sitt hittil største ess.
Unge Runge skal samvittighetsfullt telle inventaret i båten, og «Hoffmann» kontrollerer.
For «Hoffmann» er en skikkelig bedriten byråkrat av natur og er vanskelig å tilfredsstille.
Vi skyter mange ganger og jeg får virkelig finpusset min misfornøyde brumming.
Svenn kommer til å takke meg for dette senere.
Scene 4
En alvorstung scene hvor Runge måler opp dagsrasjonene til slavene under dekk.
Hoffmann følger alvorlig med. Stemningen mellom de to er betraktelig bedre og stemningen er til å ta og føle på da Hoffmann reiser seg høytidelig, legger en faderlig hånd på unge Runges skulder og sier
«Dette er vel utført arbeide, Runge».
Det hele blir rørende vakkert når unge Runde takknemlig repliserer
«Det er ikke vanskelig når man har en så dyktig læremester».
Scenen toner ut med at Hofmanns dystre, men mandige ansikt lyser opp i et smil der han fornøyd setter armene i siden og ser etter sin læregutt som vimser ut døren med rasjonene til de ville under dekk.
Scene 5
Kveldens desiderte høydepunkt og “Oscar-moment” er når Runge teller opp èn (1) hatt og lurer på om han skal inventarføre den eller om Hoffmann vil ha den, og Hofmann stirrer på han med verdene tommeste og uforståelige byråkratblikk.
Skjønner hverken den eventuelle spøken eller om det var et forsøk på bestikkelse.
Scenen filmes om og om igjen fra alle mulige vinkler.
Får ikke nok.
Konge!
Det blir Oscar.
Garantert!
«Kjernekar» er klar for Hollywood
Jeg takker for meg, skifter og drar hjem til min bedre 3/4, Regina, og håper Svenn har klart seg alene.
Tryk her og faa et glimt “Behind the scenes”…
Ønsker du å få varsler når jeg poster et nytt innlegg, kan du like og følge Facebook-siden min
«Kjernekraft» https://www.facebook.com/kjernekraft1/
Husk og aktiver varsler
E-post sendes til [email protected]