Vi må snakke litt om rumpa

Akkurat der hvor ryggen mister sitt gode navn og rykte begynner Rumpa.

Den største muskelen i kroppen.

Og den er godt for mye, Rumpa.
Mye som vi ikke skal nevne her, men det jeg tenker på er den nytten den har for hele kroppen.
For rumpa har innvirkning på det meste.

Den sørger for en god fordeling av styrke gjennom hele kroppen og dermed bedre holdning.
Og dermed forebygger den også skader og skeiv/feilbelastning.
Nettopp fordi at andre muskler slipper å gjøre jobben til rumpa.

Så altså
Trener du øvelser som styrker rumpa, har det utrolig mange positive effekter for hele deg.
Blant annet fordi å trene rumpa gjøres stort sett gjennom å trene beina.
– Bedre holdning
– Sterke bein og rumpe skåner ryggen ved tunge løft
– Unngår feil belastning på hofte, rygg og baksiden av lårene.
– Mindre vondt i ryggen

Dessuten.
Ser du en med god holdning, så ser du et flott menneske. Uansett!

Fem gode “Kjernekraft”- øvelser for Rumpa

Som du også fint kan gjøre hjemme.
Ser dette litt for krevende ut, så dropper du bare vektene, eller holder i en lang treningsstrikk.

Ettbeins strak markløft

 

Bulgarsk utfall

 

Knebøy

 

Box step-ups

 

Hamstring slide

Og som sagt. Dropp vektene hvis du syns dette ser litt «mye ut», sånn til å begynne med.

 

Og du….
Du får ikke en fin rumpe av å sitte på den!

Ønsker du å få varsler når jeg poster et nytt innlegg, kan du like og følge Facebook-siden min, «Kjernekraft» https://www.facebook.com/kjernekraft1/
Husk og aktiver varsler
E-post sendes til [email protected]

 

 

 

Del 2. Dette blir Oscar

…..and Action



Jeg er spent når jeg ruller opp mot lokasjonen.
Tom Skal avgi ed i Ghana, og jeg vil tro at det er et godt stykke unna Odderøya i November. Jarle møter meg på utsiden og har bilen full av uniformsplagg og stash.
Oppe på loftet på et lagerbygg hilser jeg på regissøren som vagt forteller at jeg skal være med på fire scener.

«Jaja», tenker jeg.
«Det ordner seg vel, og jeg får vel instruksjon etter hvert».

Loftet rigges til og blir til Kapteinens lugar, kameraer settes opp, lys rigges og vi setter i gang.

Scene 1
“Kjernekar/Hofmann” en av flere høytidelige vitner som taust overværer at hovedpersonen, unge Runge, forfjamset blir forfremmet til 3. styrmann.
Det skytes film fra alle kanter, og etter en times tid er Regissør Ole fornøyd.
Jeg også, for ryggen verker. Hverken den eller jeg liker å stå stille så lenge, men som gammel Gardeofficer holder jeg ut.

Man må jo lide for kunsten.

Scene 2
Det er storm og i Kapteinens lugar er stemningen trykket.
Båten er på veg mot forlis og Kapteinen rydder bordet, legger frem kartet og deler ut sine ordre. Vi svaier i utakt og skyter scenen på nytt og på nytt. «JA, KAPTEIN», brøler jeg for 11. gang og vi er ferdige.

En stor scene med kanskje tidenes (så langt) beste replikk.

Scene 3 (som egentlig er langt foran scene 2 i handlingen)
“Kjernekar/Hofmann” er i sitt hittil største ess.
Unge Runge skal samvittighetsfullt telle inventaret i båten, og «Hoffmann» kontrollerer.
For «Hoffmann» er en skikkelig bedriten byråkrat av natur og er vanskelig å tilfredsstille.

Vi skyter mange ganger og jeg får virkelig finpusset min misfornøyde brumming.
Svenn kommer til å takke meg for dette senere.

Scene 4
En alvorstung scene hvor Runge måler opp dagsrasjonene til slavene under dekk.
Hoffmann følger alvorlig med. Stemningen mellom de to er betraktelig bedre og stemningen er til å ta og føle på da Hoffmann reiser seg høytidelig, legger en faderlig hånd på unge Runges skulder og sier
«Dette er vel utført arbeide, Runge».

Det hele blir rørende vakkert når unge Runde takknemlig repliserer
«Det er ikke vanskelig når man har en så dyktig læremester».

Scenen toner ut med at Hofmanns dystre, men mandige ansikt lyser opp i et smil der han fornøyd setter armene i siden og ser etter sin læregutt som vimser ut døren med rasjonene til de ville under dekk.

Scene 5
Kveldens desiderte høydepunkt og “Oscar-moment” er når Runge teller opp èn (1) hatt og lurer på om han skal inventarføre den eller om Hoffmann vil ha den, og Hofmann stirrer på han med verdene tommeste og uforståelige byråkratblikk.
Skjønner hverken den eventuelle spøken eller om det var et forsøk på bestikkelse.

Scenen filmes om og om igjen fra alle mulige vinkler.
Får ikke nok.

Konge!
Det blir Oscar.
Garantert!
«Kjernekar» er klar for Hollywood

Jeg takker for meg, skifter og drar hjem til min bedre 3/4, Regina, og håper Svenn har klart seg alene.

Tryk her og faa et glimt “Behind the scenes”…

Ønsker du å få varsler når jeg poster et nytt innlegg, kan du like og følge Facebook-siden min
«Kjernekraft» https://www.facebook.com/kjernekraft1/
Husk og aktiver varsler
E-post sendes til [email protected]

“Kjernekar -The Movie”, Part 1


Vel, ikke helt.

Men jeg skal være stjernen i en spillefilm.
Vel… ikke helt det heller.

Men film blir det, og jeg skal være med.
Ikke akkurat hovedrollen.
Men nesten.

 

«Hei du 🙂
Vil du være skipsoffiser på slaveskipet Fredensborg ……altså filmen som vi lager nå?
Den skal vises på NRK i 2020. 

Vi skal spille inn til uka i Kristiansand.
Tom skal avgi ed som ny kaptein på skuta i Ghana.
Så trenger vi noen flere skipsoffiserer som statister som overværer den høytidelige stunden».

Statist My Ass.

“Dette må jeg bare få til”, tenkte jeg og tok noen raske telefoner.
Jeg har både gruppetimen min og trening med Svenn på onsdager, men altså…
Dette er stas.

Fredrik tok gruppetimen for meg, og Svenn får jeg bare rekke etter innspillingen.
Hvis ikke får han klare seg selv. Dette er viktigere.
Mye viktigere.

Vi snakker Røde løpere og «God kveld Norge, Taco og «Kjernekar» på lørdagskveldene heretter.
“Oscar” og “Walk of fame”.
Master and Commander, Russel Crowe, gå hjem og vogg.
Ship O`hoi.
Nå skal «Kjernekar» blir filmstjerne. 

Godt jeg har begge beina godt plantet på jorda i hvert fall….

«Det er bare å finne frem et kamera, så kommer han».

Jepp, sånn er det.
For slikt syns jeg er lidderlig moro.
Og jeg har, i all beskjedenhet, vært både i avisa og på Tv flere ganger.
Til og med «God Morgen Norge» med Vår Staude og en vimsende Finn Schøll ute i gangen.
Det var i 2012 da jeg ledet en ekspedisjon med unge funksjonshemmede langs Nidelva. En uke med en herlig gjeng. «No Limit» het ekspedisjonen og var en lokal utgave av Lars Monsens «Ingen grenser».

Men det er en annen historie.
Som jeg kan fortelle senere.

For nå skal jeg kle meg ut og spille skuespill igjen.
Er en stund siden sist jeg var med på noe slikt, men dette gir meg energi.
Stor Stas.

Barnslig?
Ja, helt sikkert.
Men det driter jeg i.
Jeg koser meg med skuespill, tant og fjas.

Og uansett er dette en artig ting å være med på som krydder i hverdagen.

Snakk om å kle rollen

Jeg har trent Svenn i noen måneder nå, og han er ikke i tvil.

«Passer bra». At du skal være offiser på et slaveskip er helt i tråd med sånn du er med meg.
Jævla slavedriver»,
 smiler han.

Vi snakker midten av 1700 tallet og på jobb spankulerer jeg rundt på kontoret før jeg drar.

«Lår Båtene», brøler jeg og peker myndig på «Kollega».
«Å, er det rollefiguren din? Er det det du heter i filmen»? spør «Kollega».

«Javisst», sier jeg høytidelig og rekker høflig frem hånden.
«Båtene. Lår Båtene.
Gleder meg»

Så med alle forpliktelser ryddet unna, min bedre 3/4 Reginas velsignelse og fulladet batteri setter jeg kursen mot Odderøya og filminnspilling.

Eller «settet» som vi skuespillere kaller det.

Følg med, følg med. Part 2 kommer…

Ønsker du å få varsler når jeg poster et nytt innlegg, kan du like og følge Facebook-siden min, «Kjernekraft» https://www.facebook.com/kjernekraft1/
Husk og aktiver varsler
E-post sendes til [email protected]

 

Jeg havna i ringen med Havnaa


Den sympatiske Proffbokseren fra Arendal Bokseklubb er “litt av en kar”.

Vel….
Ganske mye av en kar, egentlig.
Han ruver.
For han er ingen smågutt med sine nesten 200 cm.
Men for meg ruver han mest som som forbilde og venn.

Han er ubeseiret i cruiservekt og kverker grundig alle fordommer om «Den Dumme Voldelige Bokseren».
Og merittlisten hans er lang. I tillegg til å være ubeseiret i alle sine kamper, kunne du blant annet se han på TV da han feide motstanderne av banen i “Råskap” på TV3.

Det er slike forbilder idretten trenger, for han er reflektert, smart, en god venn, målbevisst og har alle de riktige holdningene som en toppidrettssutøver skal ha.

Og han er alltid blid, kvikk i kommentaren, og vi har en frisk tone når vi treffes.
Helt uten primadonnanykker.
Begge to.

Da jeg skulle trene på bokseklubben for litt siden var TV2 der for å filme Kai Robin.
Jeg tuslet rundt og fikk ikke gjort noe vettugt, annet enn å vente.

I en pause spør Kai Robin om jeg ikke skulle trene, siden jeg var der.

«Tror du virkelig jeg står her og hamrer løs på en sekk i bakgrunnen mens TV2 er her for å filme deg», sa jeg.

Kai skjønte poenget selvfølgelig, og skrattlo godt.

 

Hobbybokser

Vi fikk oss en fin prat som vanlig, og i løpet av samtalen kalte han meg «Hobbybokser».

Det er fint.
Jeg trener boksing noen uker på høsten. Innimellom. Knapt nok det også, og nå er det lenge siden jeg har hatt hanskene på.

Og poenget til Kai er veldig bra.
Kai er proffbokser.
Det er ikke jeg.
Ingen har forventninger til at jeg skal kopiere treningsopplegget hans eller kostholdsplanen hans. 

«Jeg lever av dette, og bruker mange timer daglig på yrket mitt, akkurat som alle andre.
Det er helt meningsløst at en hobbybokser skal kopiere mitt treningsregime.

Når jeg er i bobla mi opp mot kampene, er det bare treneren min og meg.
Men ellers kan vi godt trene sammen innimellom, om ikke annet enn at vi er her samtidig, selv om vi gjør forskjellige ting»
For det sosiale er like viktig som noe annet.
Vi etablerte har et ansvar ovenfor de unge, og skal både være en del av, og bidra til et godt miljø»

– Kai Robin Havnaa, proffbokser

Hvorfor gjøre det så vanskelig

Kai og jeg har en styrkeøkt sammen i ny og ne.
Jaja, mest i ne, egentlig, for det er bare på enkelte ting vi har sammenfallende målsetning og forutsetninger.

Men jeg tenker ofte på han og meg når jeg ser treningsprogram som enkelte utfører på treningssenteret hos meg.

Trøste meg for et opplegg enkelte kjører.
Totalt meningsløst avansert.

Det er ingen der som driver med bodybuilding.

Likevel er det noen som kopierer treningsprogrammene og kostholdsplanene til proffene.
Stapper i seg tilskudd og trener pyramider, dropserier og gud vet hva for å bygge store muskler.

Programmer så avanserte at du må ha en grad i matematikk for å forstå dem.
Programmer tilpasset en proff som lever og ånder for sporten sin. 24/7.

Enkel psykologi (Placebo)

Men altså.
Hvis det får deg til å føle deg bedre?
For all del.

Placeboeffekten er ikke til å kimse av.
Så hversågod.

Men du blir ikke i bedre form av det.
Det er som å se de gutta i GASP-klær, og armene rett ut til siden.
Latterlig!

Nei, KISS.

Keep It Simple Stupid.
Gjør det enkelt.

Men når det er sagt…

Ikke det at du bare skal løpe inn på gymmet og begynne å dra i det første og beste apparatet du ser, men det er da grenser for hvor avansert vi vanlige dødelige utøvere på et gym skal holde på.

For saken er at skal du bli som Kai Robin Havnaa, eller de gutta jeg kjenner som faktisk driver med Bodybuilding, så tar det årevis med knallhard trening og 100% dedikasjon før det gir resultater.

Hvis jeg skal bli som Kai Robin, så må jeg slutte i jobben og dedikere meg 100% til både trening og kosthold.

Jada jada jada, jeg vet at jeg er 40 år for sent ute. Så det toget er gått for lenge siden.

Så derfor
Legg lista i riktig høyde, på et nivå du mestrer


For det fine er at selv om lista mi ligger på et annet sted enn Proffbokseren sin sin, så kan vi trene sammen innimellom for det, når det passer sånn.

Ikke i ringen, men øvelsene mine kan matche kai Robin på noen felt.


Selv om jeg ikke gjør det…

KISS.

Keep It Simple Stupid
Er du en hobbyutøver, så tren som det.

Du vil allikevel få gode resultater med det rette programmet.
Og unngår overbelastning, feiltrening og skader.

Og kosttilskudd?
Hva skal du med det?

Spis ordentlig mat og ha det hyggelig.
Det gir deg det overskuddet du trenger.

Ønsker du å få varsler når jeg poster et nytt innlegg, kan du like og følge Facebook-siden min, «Kjernekraft» https://www.facebook.com/kjernekraft1/
Husk og aktiver varsler
E-post sendes til [email protected]

Når ikke kona vil eller kan, så …

Feelgood ….. 

Jomfruland

Her tilbringer vi hele sommeren og koser oss med late dager, gode venner, strandliv, sykkel og båt.
Helt konge.
Eller “sånn tålelig”, som Sørlenningen ville sagt.

Men det er noe forbaska greier.
Ja, båter altså.

Ja, ikke på sommeren, da.
Da er jo båtlivet en ren fornøyelse.
Men vinterstid…
Not so much!

Da hyttenaboen forleden ga beskjed om at presenningen var blåst av var gode råd dyre.
For ut dit går det bare ferje, og den går ikke akkurat så ofte at det gjør noe nå på vinteren.

Men skitt au.

Dette må jo fikses, og siden det hverken er rakettforskning eller måneferd, så kan jeg fikse det selv.
Det er bare å karre seg ut der.

Ja, særlig.
For siden jeg mistet førerkortet etter ulykken er jeg avhengig av transport.
Upraktisk, men ikke uløsbart i det daglige.

Bortsett fra at kona, min bedre 3/4 Regina, ikke kunne denne gangen.
“Opptatt. Fotballavslutnig for jentungen…”

Forb…..
Nå ble gode råd enda dyrere.

Men alle har noen de ringer til.

 

Mannen som aldri sier nei

Jeg ringer Tommy.

“Du, Tommy», nå skal du høre…. «Presenningen på båten har blåst av og … eh.. du vet lappen og det dritet der…

“Når går ferja?”

“Det må jeg sjekke, men du …… eh… skal du forbi Biltema snart. Jeg må ha ny presenning også. Den røyk til helvete den gamle”

“Ikkjeno problem, Kompis! Åssen type?”

“5 x 3 meter er fint, men det må være den tykke typen”.

“Det fikser mi, Kompis”

“Kan du legge ut også?”

“Selvfølgelig. Har du tau? Hvis ikkje har jeg masse i arbeidsbilen”.

“Ok, takk, men jeg har tau liggende. Jo, og forresten… Ferja går ut dit kl 12, men ikke hjem igjen før 18.30…

“Det går fint, Kompis. E tar med tau uansett og henter deg heime 10.30

“Jaja, ok, det er fint. Takk”

“Men du… Mi får jo helvetes god tid…. bruker ikkje mer enn en time på den presenningen, men hvis mi gjør det i slow motion…”, ler Tommy før vi legger på.

For der har du Tommy.
Mannen som aldri sier nei.
Til sine venner.

 

Ikkje rør no`

Jeg er verdens heldigste kar som har en slik venn.
For har han tid og mulighet stiller Tommy opp.

«Ikkje rør no`. E kommer

Så lenge det står i hans makt og det er innenfor hans kunnskap står han der.
På flekken.

Da rører jeg ingenting.
Annet enn at jeg rusler opp og setter på kaffen, og det tar ikke lang tid før han kommer susende i en eller annen bil
Jeg sier det sånn, for han bytter bil som vi andre bytter skjorte.
Hobby…

«Har du rørt no`?»

«Nei, for all del….»,
sier jeg, og trekker meg klokelig til side.

Og så setter han i gang.

Alle skulle ha en sånn venn.

Ikke bare Mr. Fixit

Heldigvis er han brukendes til flere ting.
For som regel når vi er sammen er det en kaffe, skravvel og høyt under taket.
Og vi snakker om alt mulig. Sånn som bestisser gjør.

Og så trener vi sammen når det passer sånn.

Denne dagen, etter å ha fiksa båten, sammen,  fikk vi oss en aldeles fantastisk rusletur på Jomfruland en smellvakker januardag.

To gode venner med mye på hjertet.

Med kaffe og sjokoladekjeks.
Og godmodig erting, skjemt og alvor.

En fantastisk dag.

 

Ps:
Tommy ville ha King Jr. på Burger King på hjemveien.

Og det fikk han 😀


Ønsker du å få varsler når jeg poster et nytt innlegg, kan du like og følge Facebook-siden min, «Kjernekraft» https://www.facebook.com/kjernekraft1/
Husk og aktiver varsler
E-post sendes til [email protected]

 

Gullbarbie, Influensaere og Nynarsissister

«Gullbarbie».

En pris som ikke henger særlig høyt.

 

Gullbarbien er ikkje ein pris å feire. Det er ein verstingpris å skamme seg over,.
Prisen går til medie- og reklameaktørar som er «best på å få ungdom til å føle seg verst.»

Skriver leder i Press, Mina Vinje, i en pressemelding.

Denne prisen heier jeg på.
Jeg er selv far til fire og ser det presset barn og ungdom møter.

Og blogg.no er en av kandidatene.

 

Og her finner du meg, «Kjernekar»

For jeg skriver blogg.
Her på blogg.no.
Og bare jeg blir populær nok kan jeg også bli en influenser.
Eller influensaer hvis jeg ikke passer på.

Smittsom.

For bloggere smitter.
Noen med godt humør.
Noen med dagbokskriverier.
Noen med flott fokus på helse.

Noen med fokus på ….. andre ting enn meg.

Men influens(a)ere er de (vi).
For det er alltid noen som blir påvirket av det som blir skrevet.

Eller smittet.

Det er litt av et ansvar.
Tar ikke lett på det.

 

“Kjernekar” sine verdier

Som «Kjernekar» påstår jeg jo nettopp at jeg er en …. «Kjernekar».
Hel ved, til å stole på. Troverdig.
En kar med konsistens og holdninger som fremmer folkeskikk og god helse.
Uten tilsetninger.

Jeg sa nei til Red Bull.
Og nå er jeg dobbelt glad for det.

Jeg snakker mye i innleggene mine om fornuftig trening uten tilskudd av noe som helst, vennskap og et sunt daglig kosthold.
Ikke om toppidrett.
Ikke om slanking.
Men å jobbe for et liv i en kropp som ikke utgjør en helsefare for en selv.

 

Men bidrar jeg dermed også til kroppspresset?

Er mitt fokus på trening, treningsglede og utbytte av trening en del av det?
Alt det pratet mitt om sunn og ren mat?

Jeg håper og tror at mine bidrag ikke øker kroppspresset, men heller er et bidrag til god helse.
For det blir for galt hvis en ikke kan snakke om trening og kosthold uten at det oppleves som kroppspress.

Men balansen kan være hårfin,.
Jeg ser det.

 

Hvem leser, og hvordan leses innleggene mine?

Det øyeblikket jeg publiserer noe har jeg sluppet ordene fra meg.
Da ligger de der ute og er allemannseie.
Er ikke mine lenger.

Men ansvaret er mitt.

Det er jeg som avsender som er ansvarlig for hva mottaker leser.
Så da gjelder det å være klar og tydelig og ikke bli misforstått.

Ironi er for eksempel en skummel sti å begi seg ut på.
Ikke alle skjønner ironi.
Men ironi kan være hysterisk morsomt.
Hvis en skjønner det.

 

Hva kjennetegner bloggeren

Jeg kan bare snakke for meg selv, men du må like/tørre å stikke deg frem.
Være litt frempå, tror jeg.
Ha et budskap.

Og du må selv like det du “stikker frem”.
Det handler om identitet og integritet.

For jeg må ikke bli en slik Nynarsissist.

For narsissister er en ubehagelig gjeng.
Og totalt uten selvinnsikt.
De overkjører alt og alle for å få det som de vil, og lyver så det renner.

De er skvær skvett gærne.
Jeg har møtt en slik en, og det var ikke greit.
De ødelegger mye før de faller for eget grep, og det ligger alltid noen ofre igjen etter dem.

 

Kanskje noen liker det jeg skriver om trening og livsstil?

Eller mine skrå betraktninger på verden.
Men ikke alle.
«Folk» leser det de vil, og man er ikke alltid herre over hva leseren oppfatter.
Så jeg må trø varsomt, og likevel få frem at «Kjernekar» mener det han sier.

Og står for det.
Er hel ved.

 

SÅ JEG HEIER PÅ GULLBARBIE!

Gjør du?

 

Ønsker du å få varsler når jeg poster et nytt innlegg, kan du like og følge Facebook-siden min, «Kjernekraft» https://www.facebook.com/kjernekraft1/
Husk og aktiver varsler
E-post sendes til [email protected]

Telefonselgere er mennesker det å`

Telefonselgere har en utakknemlig jobb

I hvert fall når de møter sånne som meg

Men jeg PRØVER nå i det minste å være høflig…

«Hei, dette er Selger, og  jeg ringer fra kraftselskap ….
Kan jeg spørre deg hvilken strømavtale du har i dag»?

«Du, vi byttet akkurat til …, og jeg vet ikke om jeg gidder å bytte igjen nå sånn med en gang».
Og så biter jeg han fort av, og sier som jeg pleier når jeg vil bli kvitt telefonselgere.

«Men jeg står litt trangt til her nå, så kan du ikke sende meg en e-post med tilbudet ditt,
så får jeg sett på det sammen med husøkonomen».

 

«Jo, det går fint. Hva er e-posten din»?

 «[email protected]»,
smiler jeg.

«Selger du helseprodukter eller noe sånn, eller…»
smiler “Selger” tilbake.

 «He he, nei…. Kjernekar er bloggen min, og er ledet ut av det
treningskonseptet jeg bygger opp – «Kjernekraft».

 Og «Selger» blir ivrig.

Veldig ivrig.

«Du jeg har trent Bodybuilding i 15 år og konkurrert i 10.
Hva slags konsept er det?

 Snakk om…

 

Det ble en lang prat

Vi snakker sammen i nesten en time.

Ikke om strøm, men om trening.

Vi representerer to ganske forskjellige tilnærminger til styrketrening, men er veldig enig om det meste. Ja, alt egentlig.
Jeg forklarer prinsippene i «Kjernekraft», at det er rå styrketrening, sammensatte øvelser med funksjonalitet og kjerne i fokus.

Han har ingen problemer med å se at «Kjernekraft» er et bra konsept, selv om han ikke trener sånn selv.
For det ene utelukker ikke det andre.

Poenget er at han og jeg har forskjellige mål, og trener i forhold til det.
Og han hadde åpenbart skikkelig peiling på det han driver med.

Han også.

 

Forleden hadde jeg forresten Jehovas Vitner på døra.


Fikk en lang prat med dem også.

Ikke om trening, da.
Ikke mye Bibelprat heller.
Selv om de prøvde.

Det ble mest om de viktigste temaene i verden.

  • Folkeskikk.
  • Holdninger.

Og «Kjernekar».
Selvfølgelig… 😀

Mange hyggelige mennesker der ute, altså.

Til og med telefonselgere og Jehovas vitner.

 

Ønsker du å få varsler når jeg poster et nytt innlegg, kan du like og følge Facebook-siden min, «Kjernekraft» https://www.facebook.com/kjernekraft1/
Husk og aktiver varsler
E-post sendes til [email protected]

En ulykkelig skilsmisse


Vinteren og jeg er ferdig med hverandre

Jeg har offisielt slått opp. Gang på gang.

“Vi er ferdige med hverandre“, sier jeg.
Å, jada” svarer vinteren hvert år.
Sånn i april.

Og så lever vi lykkelige, alle våre dager.
I skjønn adskillelse.
I et halvt års tid.

Helt til hun står der igjen – Vinteren.
Og krever sitt.
Kjølig og mørk.
Dyster og energisugende.

Som en elskerinne du ikke blir kvitt.
Eller evner å kvitte deg med.

Elsker og hater

I oktober går vi inn i vårt turbulente forhold igjen.

For da står hun der, med sine våte, mørke øyne og byr på seg selv med lange våte dager, kvelder og netter.

Og uten å ville det glir jeg inn i hennes mørke, dystre favn, vel vitende om at det blir bare verre og verre.
Inn i vårt dysfunksjonelle forhold som kulminerer i en tornado av hvit snø.

Kan ikke leve med hverandre.
Kan ikke leve uten.

Men hva kan en stakkar gjøre

Ingenting er så galt at det ikke er godt for noe.
For “Det er ikke hvordan man har det, men hvordan man tar det”

Og siden det nå en gang er slik at vinteren ikke vil gi slipp på meg, så får jeg bare gi meg hen.

Det nytter jo ikke å protestere likevel.
Og å gli på ski innover skog og hei er en besnærende opplevelse.
Riktig så flott, faktisk.

Og å måke bort denne nedbøren er faktisk ikke det verste jeg gjør, heller.

Helt sant 🙂

Men det beste med vinteren er nå likevel
at den går over, og byr på vår.

 

Følg meg på
https://www.facebook.com/kjernekraft1

Husk og aktiver varsler 🙂

 

I dag blir det til og med “Kjøpekake”

Egentlig hadde jeg planlagt et helt annet innlegg i dag, men denne må jeg bare ta.

Tusen takk alle sammen for utrolig bra respons.

Og det er viktig å feire sin seire.
Feire at man når sine mål, uansett hva man driver med i livet.

Så i dag blir det kake.

MINST ett stykke.

Er du flink til å belønne deg selv?

Har du endelig nådd et mål du har satt deg, fått god respons på noe du er opptatt av?

Eller har du kanskje endelig klart å begi deg ned på gymmet?
Eller tatt den lenge utsatte løpeturen?

Finn noe å belønne deg med som øker motivasjonen. Det kan være hva som helst.
Nesten.

Er målet ditt å gå ned i vekt, er det kanskje dumt å belønne seg med Napoleonskake for hver ½ kg du går ned, men at du kan ta deg en tur på konditori en gang iblant er vel ikke det verste.

Hva med den gamle favorittskjorta

For det er fremdeles hold i det gamle munnhellet «Det er ikke hva du spiser mellom jul og nyttår som er farlig, men det du spiser mellom nyttår og Jul.» Kanskje har du sett en bukse du tenker «At en dag skal den passe til meg». Det er en god følelse når den en dag gjør det. Og hva med den gamle favorittskjorta som satt som et pølseskinn sist du brukte den.

Det er ikke så uvanlig at de som slutter å røyke sparer pengene de ville brukt på røyk, og har en sydentur i kofferteten etter et lite stykke tid.
Og det ville være dumt av en røyker å belønne seg selv med en røyk for å ha holdt opp i ett år.
Nå er det forresten mer uvanlig at noen røyker i det hele tatt.

Feire dine seire

Så feire dine seire.
Belønn deg selv når du oppnår noe eller har nådd et mål.

Og belønn kona også.
Det fortjener hun.

 

 

Jo, det gjør hun.

Ønsker du å få varsler når jeg poster et nytt innlegg, kan du “like” Facebook-siden min https://www.facebook.com/Kjernekraft E-post sendes til [email protected]

Jeg sa nei til Red Bull

Når selveste Red Bull banker på.

Så blir man litt smigret.
For det er gøy når man blir lagt merke til, og når energidrikk- og sponsorgiganten Red Bull “står på døra” er det jo litt stas.
Damen var både blid og foretaksom og etter litt prat frem og tilbake sa vi takk, og ønsket hverandre en god dag videre.


Gikk i tenkemodus

Denne samtalen med Red Bull fikk meg til å reflektere over alt en putter i seg av vått og tørt.
Selvfølgelig mest med tanke på trening og aktivitet, men også hva en inntar det daglige.

Min legevenn Nikolay sier det enkelt om hva vi trenger av tilskudd.

«Det eneste vi trenger av tilskudd er tran.
Fordi vi bor så langt nord og har så lite sol.
Resten skal du få i deg gjennom kostholdet ditt.
Det er bare tull å kaste bort masse penger på dyre tilskudd du ikke trenger».

Nettopp ! Dropp tilskuddene.



Der har du det!
Særlig treningsbransjen flommer over av «gode råd» og «erklærte sannheter» om tilskudd før- under- og etter trening,
og januar må jo være toppmåneden for alle produsenter av alt som skal få deg både mer energisk, fit, slankere og sunnere.

Men  du trenger ikke tilskudd hvis du har tilgang på vanlig mat og vann.

Og skulle du trenge litt ekstra energi  hvis du er på en lang fjelltur og er tom for krefter når du enda har 5 km igjen?
Eller noe raskt etter en MEGAtung økt på gymmet?

Jo, da har du en pose med nøtteblanding med sjokolade i sekken.
Da får du både raske karbohydrater for rask blodsukkerstigning, og trege for varigere virkning.


Men hva skal jeg spise og drikke da?

En annen legevenn, Geir – tidligere toppidrettsutøver, sier det enda enklere.

”Spis den maten Mamma lager”.

Foto: NRK

Og “Folkehelseinstituttet” sier det samme.
https://helsenorge.no/kosthold-og-ernaring/kostrad/trenger-jeg-kosttilskudd

Det han mener er at den maten du spiser skal være god og sunn, basert på rene produkter.
Grovt brød, kjøttkaker, fisk to dager i uka.
Frokost, lunch, middag og kvelds.
Sånn mat som Mammaer laget da vi var små.
Ikke noe ferdigprosessert.

Den inneholder mer enn nok av proteiner, karbohydrater og alt det andre produsentene vil prakke på oss.

Ja, og så godteri på lørdager.
For det er viktig å kose seg også.

Før trening

Spis et skikkelig måltid med mye karbohydrater og proteiner ca 2 timer før økta.
Grovt brød, fullkornspasta og havregrøt er gode kilder til karbohydrater.
Kjøtt, fisk, egg og meieriprodukter er gode kilder til proteiner.

Spis for eksempel
(fra melk.no)

Og så drikker du rikelig med melk eller vann til maten.
Det både hjelper deg med fordøyelsen og sørger for riktig væskebalanse.

 

Under trening

Drikk vann. Masse vann.
Fyll drikkeflaska di med rent friskt rent vann, rett fra springen.

Det trenger du.

Gratis er det også.

 

Etter trening

Etter en god økt er det viktig å erstatte de karbohydratene du har brukt opp, og få litt proteiner i kroppen for å bygge muskulaturen opp igjen.

OG, NEI.
Du trenger ikke spesialtilskudd nå heller.

Det holder med
(fra melk.no)

Og det haster ikke så ille at du må løpe inni garderoben for å finne det du har med deg. Innen en halv time er mer enn raskt nok.

 

Enkelt oppsummert

Dropp tilskuddene.

De trenger du ikke.
Det er produsentene som trenger deg.

 

Spis ordentlig, ren og hjemmelaget mat.

Det trenger du.

Tren smart, ta tran, drikk vann.

Og spis den maten mamma lager!

Ferdig snakka!

Ønsker du å få varsler når jeg poster et nytt innlegg, kan du like og følge Facebook-siden min
«Kjernekraft» https://www.facebook.com/kjernekraft1/

Husk og aktiver varsler

 

E-post sendes til [email protected]