OM SJØMAT, PØLSER OG FOLKESJEL

Jeg er klimaflyktning. Fra Trøndelag. Nå har jeg bodd på Sørlandet i over 20 år, og angrer ikke et sekund. Men for urinnvånerne her nede har jeg èn feil.

Tenk å bo på Sørlandet og ikke like Makrell? Folk ser rart på meg når jeg sier det, men vi spiste ikke Makrell i mitt barndomshjem i Trøndelag. For den var ufisk og spiste døde sjømenn. Men altså, jeg har selvfølgelig smakt på. Og innrømmer uten skam at jeg syns det er fært.

Men den er artig å fiske, da. En skikkelig muskelbunt på kroken. I motsetning til Hyse og Lyr som er så slappe som en nygrillet øltung engelskmann sent på ettermiddagen på stranda i syden. Vi fisker gjerne litt fra kaia, eller båten. Naboene er glade for å få.

Vi er glade for å bli kvitt. Og så angrer jeg. Når stekt Makrell brer seg over feltet.

 

Men noe så lekkert som et langbord fullt av sjømat skal du lete lenge etter. Selv jeg ser det, men dessverre…. Ikke er jeg glad i reker heller. Eller krabbe. Jeg syns det er lite smak. Og mye styr. For motsetning til alle våre venner her nede har ikke jeg vokst opp med hverken Makrell eller skalldyr. Annet enn egg. Og naboens skilpadde.

 

Så å pille reker kan jeg rett og slett ikke, og jeg bruker en halv evighet på å rense noen få. Og søler meg ned før jeg har renset nok til en skive. Loff. Luft og hvetemel. Med Majones.

 

Så altså. Etter en tid med klønete finmotorisk rens av noe jeg ikke liker, sitter jeg med noe som garantert detter med smørsia ned og griser ned den eneste buksa jeg har med meg. Da er jeg så sur at de rundt meg holder god avstand.

 

Det er det samme med krabbe og hummer. Det er som en barnebok skrevet av en barnevernspedagog på 70 tallet. Merkelig og ofte med lite innhold. Og krabber har til og med noe dødsgiftig som heter paven som du må pelle vekk. Hvis du vet hva det er og hvor den sitter. Så dessverre. Jeg vet at jeg tramper på den Sørlandske folkesjelen, men jeg ER ikke glad i sjømat.

 

Og jeg syns det er så sørgelig, for ærlig talt. Noe så lekkert som et langbord full av sjømat skal du lete lenge etter. Alle de fargene. Rosa reker, svarte blåskjell, grønn salat, hvit loff, rødbrune krabber, gul sitron, grønn dill, rød hummer… Alt på en seng av isbiter.

En av de fine tingene med sjømat på menyen er at de minste barna får pølser. Det dekkes gjerne et eget pølsebord for dem.
Der finner du meg.

 

Ingenting slår et realt pølsebord. Den som går forbi en dansk pølsebod uten å få vann i munnen er enten ubalansert eller så arrogant at det går for det samme. Eller kulinarisk avstumpet. Eller allergisk. Finnes det pølseallergi? Alle andre blir dratt etter smaksløkene inn i selveste Aladdins hule. Shangri La. Soria Moria slott. Regnbuens ende. Hog Heaven.

 

Og tenk om de byttet ut slike ball-lekerom med «Pølserom». (Pølselekerom høres ikke bra ut…) Da hadde min bedre ¾ kunne satt meg igjen der når vi er på Ikea. Hadde ikke nølt et sekund. Ingen av oss.

 

Det hadde kanskje blitt mye grining når hun skulle hentet meg igjen, men det hadde hun nok foretrukket. For hun vegrer seg mot å gå med meg på Ikea. Jeg syns forresten jeg hører det over høytalerne…. «Kan foresatte til Kjell komme til Pølserommet, det har oppstått en situasjon…»

 

Men, altså.
Nå har de fleste dagligvareforretninger anstendig utvalg av pølser, og tar du i tillegg turen innom din lokale slakter kan du finne noen ekstra eksotiske og spennende godsaker.


Tenk deg en pølse med curry. Eller chili. Og Ostepølser. Lammepølser, Krainer, Bratwurst, Pomodoro, løkpølse, Krakauer, Cherac. Eller en vanlig grillpølse svidd på spidd på bålet i skauen. Til og med fra First Price. Spiller ingen rolle. Når pølsa er svidd nok smaker den himmelsk uansett. I en lompe eller brød svidd på det samme bålet.

 

Og så tilbehøret da, mann. Rå løk. Stekt løk. Syltet løk. Rødkål. Stekte rødbeter. Fetaost, mais, stekte cherrytomater, salsa, guacamole. Bare kjør på.

 

Og Ketcup er ikke hva det en gang var det heller. Nå er det utallige varianter. Ketchup med- og uten sukker. Ketchup med karri, chili, japapenos, chipotle for å nevne noe. Og sennep…. Milde Moses. Vanlig, bodsennep, søt, dijon, bordeaux, meaux, sterk, mye eller lite eddik.  Bare smak i vei. Eller lag din egen.

Selv foretrekker jeg Ketchup med curry og Bergbys søte sennep, hjemmebakte lomper og litt rå rødløk. Jeg er enkel sånn.

 

Så pynt meg et lekkert pølsebord. Halleluja!
Men ikke med rekesalat, takk.

Jeg sa nei til Red Bull

Når selveste Red Bull banker på.

Så blir man litt smigret.
For det er gøy når man blir lagt merke til, og når energidrikk- og sponsorgiganten Red Bull “står på døra” er det jo litt stas.
Damen var både blid og foretaksom og etter litt prat frem og tilbake sa vi takk, og ønsket hverandre en god dag videre.


Gikk i tenkemodus

Denne samtalen med Red Bull fikk meg til å reflektere over alt en putter i seg av vått og tørt.
Selvfølgelig mest med tanke på trening og aktivitet, men også hva en inntar det daglige.

Min legevenn Nikolay sier det enkelt om hva vi trenger av tilskudd.

«Det eneste vi trenger av tilskudd er tran.
Fordi vi bor så langt nord og har så lite sol.
Resten skal du få i deg gjennom kostholdet ditt.
Det er bare tull å kaste bort masse penger på dyre tilskudd du ikke trenger».

Nettopp ! Dropp tilskuddene.



Der har du det!
Særlig treningsbransjen flommer over av «gode råd» og «erklærte sannheter» om tilskudd før- under- og etter trening,
og januar må jo være toppmåneden for alle produsenter av alt som skal få deg både mer energisk, fit, slankere og sunnere.

Men  du trenger ikke tilskudd hvis du har tilgang på vanlig mat og vann.

Og skulle du trenge litt ekstra energi  hvis du er på en lang fjelltur og er tom for krefter når du enda har 5 km igjen?
Eller noe raskt etter en MEGAtung økt på gymmet?

Jo, da har du en pose med nøtteblanding med sjokolade i sekken.
Da får du både raske karbohydrater for rask blodsukkerstigning, og trege for varigere virkning.


Men hva skal jeg spise og drikke da?

En annen legevenn, Geir – tidligere toppidrettsutøver, sier det enda enklere.

”Spis den maten Mamma lager”.

Foto: NRK

Og “Folkehelseinstituttet” sier det samme.
https://helsenorge.no/kosthold-og-ernaring/kostrad/trenger-jeg-kosttilskudd

Det han mener er at den maten du spiser skal være god og sunn, basert på rene produkter.
Grovt brød, kjøttkaker, fisk to dager i uka.
Frokost, lunch, middag og kvelds.
Sånn mat som Mammaer laget da vi var små.
Ikke noe ferdigprosessert.

Den inneholder mer enn nok av proteiner, karbohydrater og alt det andre produsentene vil prakke på oss.

Ja, og så godteri på lørdager.
For det er viktig å kose seg også.

Før trening

Spis et skikkelig måltid med mye karbohydrater og proteiner ca 2 timer før økta.
Grovt brød, fullkornspasta og havregrøt er gode kilder til karbohydrater.
Kjøtt, fisk, egg og meieriprodukter er gode kilder til proteiner.

Spis for eksempel
(fra melk.no)

Og så drikker du rikelig med melk eller vann til maten.
Det både hjelper deg med fordøyelsen og sørger for riktig væskebalanse.

 

Under trening

Drikk vann. Masse vann.
Fyll drikkeflaska di med rent friskt rent vann, rett fra springen.

Det trenger du.

Gratis er det også.

 

Etter trening

Etter en god økt er det viktig å erstatte de karbohydratene du har brukt opp, og få litt proteiner i kroppen for å bygge muskulaturen opp igjen.

OG, NEI.
Du trenger ikke spesialtilskudd nå heller.

Det holder med
(fra melk.no)

Og det haster ikke så ille at du må løpe inni garderoben for å finne det du har med deg. Innen en halv time er mer enn raskt nok.

 

Enkelt oppsummert

Dropp tilskuddene.

De trenger du ikke.
Det er produsentene som trenger deg.

 

Spis ordentlig, ren og hjemmelaget mat.

Det trenger du.

Tren smart, ta tran, drikk vann.

Og spis den maten mamma lager!

Ferdig snakka!

Ønsker du å få varsler når jeg poster et nytt innlegg, kan du like og følge Facebook-siden min
«Kjernekraft» https://www.facebook.com/kjernekraft1/

Husk og aktiver varsler

 

E-post sendes til [email protected]