Mark Twain skal en gang ha sagt at «Hvis du forteller sannheten, så trenger du ikke huske noe».
Mulig oversettelsen ble litt klein, men det fikk meg til å huske et lignende utsagn fra en gammel kollega: «Du skal ha god husk for å juge». Poenget er vel at det som er sant husker man lett fordi det er sant, men for å juge må du ha både god fantasi og huske godt. Nettopp fordi det som ikke er sant ikke fester seg på samme måten. Med mindre man lever en løgn, slik en tidligere venn gjorde. Men han er vaskeekte narsissist på sin hals og jeg er sannelig ikke sikker på om han selv skjønte at det var fantasier han serverte i hytt og pine. Problemet var jo nettopp at han serverte den ene fantastiske historien etter den andre. For eksempel grunnen til at han haltet. Til meg fortalte han at han var skutt i beinet på et hemmelig utenlandsoppdrag da han var i Forsvarets spesialkommando. Til andre fortalte han at det var en granat som gikk av i hans nærhet. Og årsaken til at han var så diger var en helt spesiell type kreft. Problemet her var at absolutt ingen leger hadde hørt om den krefttypen, heller ikke på radiumshospitalet. Det fant Andrè ut da han selv var inne for kontroll. Og pussig nok hadde han ikke gått Krigsskolen heller. Narsissiten altså. Ikke Andrè. Det fant jeg ut da jeg kontaktet min gamle kompanisjef som da var sjef på nettopp Krigsskolen. Ingen kullbilder eller navn dukket opp som kunne minne om hamn en gang. Antagelig var han ikke mange ganger norgesmester i Judo heller og årsaken til at var var så… omfavnsrik var bivirkninger av steroider. Det samme var haltingen, forresten.
Og spesialsoldat har han aldri vært. Hverken i Frelsen- eller kongerikets armè. Det sjekket jeg også opp, med min gode venn C som er i FSK. Han ble ganske sur egentlig, for de som tjenestegjør i FSK liker ikke sånne stakkarslige bløffemakere som skryter på seg det som ingen av de virkelige heltene snakker høyt om.
Når jeg tenker meg om så har jeg ikke sett stakkaren siden…
Men han om det. Han falt for eget grep til slutt nettopp fordi han ikke var bedre til å juge enn at han fortalte forskjellige ting til forskjellige folk. Dumt å være glemsk når en fantaserer frem en helteglorie basert på sludder og vissvass.
Når det er sagt har vi alle en tendens til å pynte på sannheten. Ikke nødvendigvis bevisst, selv om tidligere nevnte kollega også sa at «en skal ikke gjør en god historie dårligere ved å holde seg helt til sannheten». Barndommens sommere var gjerne fulle av godvær, og jeg minnes med sol i sinn onkel Alf sin hytte i Muruvik og svabergene der. Varmt badevann og sol sol sol. Men blar jeg jeg litt grundigere i minnenes bok og leser det med liten skrift, så får jeg en påminnelse på hvorfor jeg er klimaflyktning på sørlandet. 17. mai`er med vannrette snøbyger og iskalde «sommerdager» med regn regn regn. Men vi er nå engang skapt slik at vi visker ut de dårlige minnene og pynter på resten til de skinner. På den måten kan vi mane frem barndommens grønne dal som en lykkelig tid med bæssmorfang, snøhvit jul og varme sommere. Joda, han hadde rett han derre Ibsen: Tar de livsløgnen fra et gjennomsnittsmenneske, så tar de lykken fra ham med det samme.
Løgn, eller omskrivning av sannheten, kan også være smart. Når kona spør om hun er fin så er det bare ett mulig svar. Men har du tenkt på hvor ofte du lurer deg selv. Kognitiv dissonans for eksempel. Ofte vet vi hva som er det smarte valget, men klarer likefullt å gjøre det motsatte. Vi overtaler oss selv, eller lyver til oss selv slik at vi kan gjøre det vi egentlig har mest lyst til. Jeg vet at det er dumt å røyke, men det er jo ingenting i forhold ti naboen, så jeg kan røyke med god samvittighet. Jeg skal bare ta èn øl, nei NÅ skal jeg begynne å spise sunt, til helgen skal jeg stå opp tidlig. Joda, vi er villig til å gå langt for å få det vi egentlig vil ha. Til og med i fullt alvor lyve til seg selv og argumentere seg selv i senk.
Men, pytt. De aller fleste er gode sannferdige og velmenende mennesker. Vi flyter rundt i en salig miks av sannheter og hvite velmente løgner. Noen for andres skyld, og noen for ens egen.
Likevel skal vi kanskje være glad for løgnen. For tenk om alt du hørte var sant…
