Det er vel alderen. Men å våkne før småfaula fiser, som de sier her i Arendal, er nå ikke det verste. Huset er stille og i skrivende stund sitter jeg ved kjøkkenvinduet med en nytraktet kopp kaffe og ser randen av sola male starten på nok en fin dag. Det er ennå kaldt om morgenen, men jeg har nå likevel åpnet vinduet for å slippe naturen inn.

Jeg tror jeg var oppe omtrent samtidig som Kjøttmeisen (?) i dag. Sånne nattvandringer er ikke uvanlig, og da står jeg gjerne likså godt opp hvis klokka er etter 4.

Litt ettertenksom før gluggene åpner seg helt må jeg innrømme, for når ord som prostata og nocturi (må opp om natta for å tisse) er en del av dagligtalen… Da skjønner jeg at jeg ikke er 20 år lenger. Og uten å gå noe nærmere inn på dèt, er det helt normalt når man blir eldre.

Skjønt eldre og eldre….Kan ikke si jeg liker det ordet heller. Men pytt, selv om jeg sørger over det faktum at jeg har begynt på livets utforbakke så nyter jeg det faktum at jeg er frisk og rask og fremdeles er i stand til å kvitre litt jeg også.

Men småfaula blåser en lang marsj i nocturi og prostata, og jammen er de ivrige i skauen bak huset.

Slike stunder skal en bare nyte i andektig stillhet – selv om det er ikke for meg de synger. Om romantikken bobler aldri så mye der ute, og poetene har skrevet side opp og side ned om vårens fuglekvitter så ofrer ikke småfaula oss mennesker en tanke der de sitter i tretoppene og kvitrer. Det er nå på morgenen lyden bærer lengst og det er hannen som roper for harde livet «Kom hit – kom deg vekk». For på denne tiden av året overdøver de hverandre for å markere territorium der de vil hekke. Og for å tiltrekke seg damene.

Det er jo selve naturen jeg er vitne til og jeg ruslet like godt barbent ut på plattingen med kaffen i neven. Tenker ikke på noe spesielt. Bare lytter. Og nyter. En herlig kakofoni som bare nattarbeidere og vi med nocturi får oppleve.

Så takk for nok en herlig morgenstund, Nocturi eller ikke.

Mulig jeg skal ta sjansen på å morgenkvitre litt for kona jeg også?

 

I dag er det SUPERfullmåne

Ei diger lysende kule der oppe i inngangen av uendeligheten.

Det med måner og stjerner har alltid fascinert oss. Det er litt som bølger og …. flammer, egentlig. Kan stirre i vei en god stund uten å gjøre annet enn å sitte med blikket på uendelig og øra på tomgang. Og er stemninga riktig så er det til og med uten å få kjeft for at jeg ikke får med meg det som evt skjer rundt meg.

 

For det vel bare å innrømme at jeg som mann ikke alltid følger like godt med. Og jeg blir ferska i tide og utide også, selv om det ikke så ofte – egentlig, sett opp imot hvor lite jeg egentlig følger med.

Men det får en tåle. De lommene av frikjøpte øyeblikk med virkelighetsflukt er verdt hver piskesnert som kommer, og hvis det er prisen for å trekke pusten innimellom…Ja, så er det bare å bla opp fra en allerede slunken (tom) «Goodwill-konto»

 

 

Men litt urettferdig er det likevel

For man skiller faktisk på to former for oppmerksomhet: Den målrettede, og den oppslukte.
Den målrettede oppmerksomheten er den som gjør at du kan arbeide konsentrert med noe. Den er utmattende fordi det sitter hemmere i hjernen som sorterer vekk alt annet enn det du konsentrerer deg om. Det forklarer jo hvorfor vi blir slitne av å få så mange beskjeder hjemme, for da gjør vi jo best å følge skikkelig med.

Men setter du deg foran et bål, eller ser utover vannet, skifter du over til den oppslukte oppmerksomheten – den som stimulerer sansene. Når vi får skiftende, men rolige stimuli som fascinerer oss, så kommer vi i en tilstand som ikke krever målrettet oppmerksomhet. Det er da vi oppnår noen velfylte tanketomme stadium av velvære, eller at tankene bare flyter av gårde som skumflak i et nybrygget ølfat.

Ytterst behagelig.

 

Men sånn ellers også kan det gå helt fint å stirre ut i evigheten. Bare en stirrer på de rette tingene. Sammen.
Da kan vi grynte klokt til pludringa ved siden av oss og bli oppfattet som både oppmerksom, reflektert, følsom, lyttende og romantisk. Eller enda bedre, når en bare kan nyte stillheten som oppstår når en av to er i full harmoni med hverandre.
For det er liksom lov å falle i staver når en glaner seg blind på stjerner, det våte element eller dansende flammer – bare en har den rette ved sin side.

 

Men det er sammen.

Gjør man det for mye alene blir en fort utsatt for påstander om virkelighetsflukt, en hang til våte drømmer, eller i verste fall en sykelig dragning mot ild.

Og prøv å glan tilsvarende på ei jente som går forbi.
Da skal jeg love deg at det blir tårevåt oppvask og flammende taler.
Og stjerner å se på.

Etter en real trøkk 16 i planeten.

 

Jeg vil jo gjerne kunne gjøre omtrent det samme som på treningssenteret.

Jeg måtte selvsagt stenge Treningsenteret for noen uker siden.
Da gjelder det å tenke løsninger. Kan jo ikke råtne på rot heller.

Eller bare jogge eller trene med kroppsvekt. Det blir for kjedelig.

Dessuten så dør jeg innvendig hvis jeg bare skal sitte inne på hjemmekontoret hele dagen.

Så jeg handlet inn litt materialer og satte i gang i noen timer på formiddagen i noen dager.
Fruen ville ikke ha “Huller over hele huset”, som hun sa, så jeg endte opp på baksiden av boden, bakerst i hagen.
Men like greit det, for da ble det et skikkelig utendørs “Ghettogym”.

Strikk har jeg fra før, noen restematerialer hadde jeg selvsagt liggende, fantasien har det aldri vært noe galt med, og jeg liker å “holde på”.
Så da var det bare å tegne litt, sette opp en materialliste for et skikkelig gulv, og sette i gang.

 

 

 

Jeg lager det meste av utstyret selv, men strikk kjøper jeg på Biltema eller Outlet-butikker.
Håndtakene lager jeg av rør og tau.
Strikk og tau blir fort slitt og trevlete, så jeg syns det er greit å ha karabinkroker fast festet på det meste av utstyret.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Her har jeg hengt opp en strikk dobbelt, og hengt på et tau jeg flettet sammen med strips og tape for Tricepspress.

 

 

Jeg legger stor vekt på å være allsidig i treningen min, og her har du min hjemmelagde slynge.
Med en stillbar reim i toppen kan jeg stille lengden på slyngen, og med den pinnen i mellom tauene blir den akkurat så ustabil som jeg vil ha den.
Pushups i denne er en skikkelig utfordring.

 

En T-bar er GULL for mange øvelser.

Jeg har ikke skiver, men jeg står på en strikk som jeg fester i øyebolten i enden.
Henglset i veggen i den andre enden er den god nok til at jeg feks kan gjøre
skulderpress, stående roing, for å nevne noe.

 

Intet Gym uten en skikkelig benk.

Plankerester skal være temmelig smått før jeg kaster det.
Bak i rotehaugen har jeg mangt og meget liggende, og sammen med restene etter det nye gulvet
ble det en riktig så fin og praktisk benk.
Jeg hengslet ryggen og limte på en treningsmatte (håper ikke kona savner den…).

Og den er ikke et gram tyngre enn de du finner på et vanlig treningssenter heller.

I rotehaugen fant jeg et galvanisert jernør etter en gammel trampoline.
Jeg boret hull og festet en karabinkrok i hver ende, og tapet med sportstape for godt håndfeste.
Jeg fant også noen utendørs kroker som jeg festet i veggen for å legge stangen på, og dermed kan jeg gjøre benkpress.
At strikkene utfordrer støttemuskulaturen i denne øvelsen er ingen ulempe akkurat.

Greit med en plass for litt “lengre drag”

Bodveggen er ikke så høy, og siden jeg hadde en del rester til overs (og liggende fra før) , så
laget jeg en “brønn” for feks nedtrekk..

 

PS:
Ungene syns dette var kjempestas.

De har mast lenge og syns det er “skikkelig urettferdig” at de ikke kan trene på treningssenteret.
Men her kan de være med, og jeg har rigget noen strikk som er tilpasset dem også.
Da kan vi trene sammen, og strikk er aldeles genialt for unger i vekst.

Her kan du se noe av det vi gjør sammen, med hver vår belastning – tilpasset alder og styrke.

 

Her har du mitt “Utendørs Ghettogym  – klart for trening

Nå “tok det litt av” for meg, men jammen har jeg fått et fullverdig treningssenter bak i hagen, og ikke brukte jeg så mange timer på det heller.

Og det går an å gjøre det adskillig enklere enn dette, også.
Fester du noen kroker i veggene og kjøper noen strikk, så har du det du trenger for noen enkle og knallgode økter.

 

 

Ønsker du å få varsler når jeg poster et nytt innlegg, kan du like og følge Facebook-siden min, «Kjernekraft» https://www.facebook.com/kjernekraft1/
Husk og aktiver varsler
E-post sendes til [email protected]