Jeg ønsker Godt Nytt År, og flesker til med nye betraktninger og løfter…
Året er slutt og jeg tenker som så At helsa er viktigst…… Ja, kona mi å` Der snubla jeg nesten og gikk på en smell Regina skal helst være venner med Kjell
Men helsa var dèt jeg sku` si noe om Og Regina er viktig for den – okkesom Hun dyrker jo meg – det bestemmer jeg selv Regina skal helst være venner med Kjell
Jeg herjer og styrer med meg og med mitt Regina har styrt meg hun å` – «kanskje litt» Så jeg lister meg inn etter trening hver kveld Regina skal helst være venner med Kjell
Regina var skikkelig heldig med meg Hun kunne jo valgt mye verre – syns jeg Enkel, usynlig, tålmodig som fjell Regina skal helst være venner med Kjell
I året som kommer skal jeg som i år være beskjeden og gi som jeg får Det er ikke lett, men jeg krones med hell Så lenge Regina er venner med Kjell
Foto: Palla
Ønsker du å få varsler når jeg poster et nytt innlegg, kan du like og følge Facebook-siden min, «Kjernekraft» https://www.facebook.com/kjernekraft1/ Husk og aktiver varsler E-post sendes til [email protected]
«Du kan vel spise hva du vil, du som trener så mye»?
Foto: Meny
Det spørsmålet får jeg ofte. Men, nei. Det kan jeg ikke. Virkelig ikke!
De samme naturlovene gjelder for meg som alle andre. Det er kalorier inn og kalorier ut. Spiser jeg mer enn jeg forbrenner, legger jeg på meg. Enkel matte.
Og som de aller fleste andre strever jeg “litt” med kaloriene. De har en tendens til å legge seg akkurat der jeg ikke vil ha dem, og det er urettferdig vanskelig å få dem av igjen. I hvertfall hvis man ikke har en plan.
Joda, det ER lettere enn du tror. Hvis du bare vil det nok.
Legg en plan Foto: Tv2
Gjerne sammen med noen som har peiling, eller har lyktes med det selv. 1. Bestem deg for hvor mye tid du vil sette av til trening/aktivitet. 2. Gjør “noe” med kostholdet ditt.
Skaff deg et skikkelig treningsprogram, tilpasset deg
Jeg er behjelpelig med personlige tilpassede programmer på bestilling, med videoer av alle øvelser, og har forslag til enkle og gode hverdagsaktiviteter.
Å spise seg slank er en ensom affære.
Men kombinerer man et sunt kosthold med økt hverdagsaktivitet og/eller trening er veien til en sprekere kropp mye raskere.
Og det holder ikke å være «flink» en dag i uka.
Noen enkle kostholdsråd.
Har du «bare» dratt på deg noen ekstra kilo holder det med disse rådene.
Spis mindre, beveg deg mer.
Ikke skipp frokosten. Jeg kan bortimot garantere deg at hvis du tror du «er flink» og sulter deg i løpet av dagen, så spiser du mye mer på kvelden.
Styr unna sukker og ferdigprossesert mat.
Tenk karbohydrater på dagtid (fordi det er da du skal ha bensin) og proteiner på kvelden (for det er da du bygger opp musklene igjen). Min erfaring er at karb på kvelden er tilførsel av energi som bare legger seg på ribba når den ikke blir brukt.
Pass på at du koser deg også, men ikke ødelegg det du har bygget opp i løpet av uka.
Ikke sult deg
Foto: Pintererst
Selv sliter jeg med at jeg er fysen på kveldene, og at det er der utfordringen ligger for meg. De kveldene jeg er «flink», og ikke spiser noe etter kl 20 sover jeg til og med bedre. Så bare jeg får i meg skikkelig mat med mye proteiner ca kl 20, så klarer jeg meg fint.
Dette er ikke rakettforskning
Men trenger du en spesifikk kostholdsplan for stor vektreduksjon og livsstilsendring kan vi henvise deg til faginstanser vi har god kontakt med.
Det er dessverre ingen snarveier til god helse. Men med helhjertet innsats og en GOD plan er det lettere enn du er redd for, og belønningen er formidabel.
Gjør det enkelt (og hyggelig)
Foto: Palla
Skaff deg en Treningsvenn
Legg en gjennomførbar plan
Belønn deg selv etter hvert som du når dine mål.
OG HOLD DEG TIL PLANEN
Og du…
Uansett skjer det ingenting hvis du bare sitter på ræva
Tenk alt vi skal gjøre «En dag». Og ikke er det så lenge til heller. «En dag» er løfterikt nærme. «En dag» er snart.
Desverre er ikke “En dag” en av ukas 7 dager
Men likevel…. «En dag» kan vi på en måte trøste oss med. For det er så like før. Det er så nært forestående. Så nært, og snart, at det er nesten sånn at vi nesten har gjort det. Så nært, at vi på en måte allerede er i gang. Vi mangler bare det siste. Og det tar vi siden. Mañana.
«En vakker dag», derimot
Det er lenge til. Det er litt som i eventyret. Eller når man drømmer seg bort om å vinne i Lotto eller noe annet svært lite sannsynlig.
Nesten er halvt fullført
For vi liker å være «der». «Der», hvor man er så nesten i gang at du omtrent kan si at du er i gang. Det er omtrent så godt fullført at du nesten er i mål. Men dessverre, altså. Nesten holder ikke.
Til og med «En dag nå snart», kan vi driste oss til.
Særlig mot slutten av året, sånn i romjula. Når det enda er noen dager til nyttårsaften og de berømte nyttårsforsettene.Men det forplikter «litt» mer og er ganske skummelt. For da er det litt nærmere og ikke så uspesifisert lenger..D
Det er noe sørgelig over det
For «En Dag», «En vakker dag», og «En dag nå snart», betyr dessverre aldri, og er egentlig bare dårlig samvittighet for alt du burde gjøre, slutte med eller aldri får gjort.
Så hvorfor ikke «I DAG»?
NÅ
I morgen er i dag i går, så det er jo bare å sette i gang i dag. For da kan du si i morgen at jeg begynte å trene i går, og i morgen skal jeg trene igjen.
Siden jeg har godt grokjøtt, og stelte godt med såret, var jeg sånn tålelig lappet sammen da vi satte kursen mot Kjevik en solrik, men litt kald sommerdag i slutten av juni. Det var stille i bilen. Vi hadde vel litt å tenke på begge to.
Jeg var betenkt og lurte på når jeg skal slutte å fremstille grandiose tanker som bursdagsønsker.
Vi møtte gutta i hangaren og gikk igjennom prosedyrene. Jeg lurte på om jeg kanskje hadde litt lite klær på meg, siden det blåste litt og vi skulle jo noen tusen fot til værs? Hadde bare en tynn treningsbukse på, og en tynn fleece over t-skjorta. «HA HA HA, Om du kommer til å fryse? Det er det siste du kommer til å tenke på», gapskrattet gutta.
Ja, så da… var det bare å klatre inn i det lille, knallgule flyet og stige til værs.
Inni flyet spenner Gunnar meg på seg. Som en 90 kg`s ryggsekk på magen.
Og der sitter jeg med en fremmedkar gnudd inntil ræva i sikkert 20 minutter mens vi klatrer til værs i et bittelite gult fly og en motorstøy som ikke innbyr særlig til samtale. Like greit egentlig for jeg har mer enn nok med meg selv der jeg sitter og skrur av alle innvendige knapper som har med skrekk å gjøre.
Vel oppe på 9000 fot eller så, får jeg klapp på skuldra og vi aker oss mot døra. En av de andre hopperne har allerede kløvet ut og henger i et stag med videokamera. Jeg er, faktisk, kald og rolig. Helt til vi sitter i døra. Det vil si…til Gunnar, som jeg henger på, sitter i døra. Jeg henger i løse lufta på utsiden.
Det var …. ikke noe særlig.
Et herlig Fritt fall
Men jeg har bestemt meg på forhånd og har forbannet meg på at jeg skal være «til stede» under hele hoppet, spesielt frittfallet, før han åpner skjermen. Og det klarer jeg
Gunnar drar i snora. Og FLAPP… der henger vi. Som avtalt skal jeg får «ratte og styre» oss ned. Det var planen.
Nedturen
Men…. De gutta må ha fått inntrykk av at jeg er litt av tøffing, for dette er for tregt for Gunnar. Han napper til seg styresnorene og drar som besatt.
Og jeg blir dritkvalm. På flekken. Og forteller det øyeblikkelig til Gunnar, for denne følelsen kjenner jeg.
Magen min og jeg har en lang historie bak oss, og vi er ikke venner når det svinger, enten det er i bil, båt eller karusell. Eller fallskjerm.
«Du må bare få oss ned», sier jeg. «Dette kommer ikke til å gå over før vi er nede».
Og vi er fremdeles langt oppe. Og Gunnar styrer oss forsiktig ned i store, store svinger. Og jeg er dritkvalm. Og prøver å henge så rolig som mulig. Ikke bevege en muskel.
Det går fint. Trygt nede på bakken blir jeg liggende en stund i gresset. Kameramannen og en til kommer løpende og de er ivrige på om de har fått et nytt medlem?
Tror ikke det, nei.
Glad for at vi er nede.
Gunnar er lykkelig «Du, æ ble kjæmpestressa når du sa at du måtte spy, for æ hoppa med ei dame en gang, og hu spøy over hele mæ. Midt i trynet på mæ»
Og min bedre ¾ Regina er glad for at jeg kom ned i live. Heldigvis.
Vi takker av gutta, og feirer med å dra på IKEA. Hun kjører.
Og mens hun er på IKEA sover jeg i bilen. Og det gjør jeg resten av kvelden også.
«Det er om tre uker. Alt er ordnet og vi skal møte fallskjermklubben på Kjevik». «Jahaja, jaja da.. er det bare å forberede seg så godt en kan», tenkte jeg og takket pent.
Senere på dagen pakket jeg ut Rollerblades.
Det var jeg helt sikker på at jeg hadde ønsket meg, så de måtte testes på flekken. Etter noen Bambirunder rundt kvartalet fikk jeg sånn noenlunde kontroll på de vannvittige kulelagrene og kunne legge ut på tur.
Turene ble stadig lengre og etter hvert fikk jeg god fart. En 2 mils tur var helt greit med en snittfart på 16-18 km/t. Maxfarten er forresten betraktelig større, lett over 50 km/t. I nedoverbakker.
I en slik bakke kom jeg susende mot noen unger i undergangen ved Asdal i et vanvittig driv. Med kun shorts og hjelm på, i sikkert 35 km/t, så jeg med en gang at jeg ikke ville rekke og stoppe. 90 kg i full fart er ikke til å stoppe sånn umiddelbart.
Man er som et tankskip. For å stoppe må man enten gå på et skjær, eller bruke maaaaange meter.
Og siden ingen av delene var aktuelt prøvde jeg plan C.
Svinge krapt til venstre mot Nedenes.
Så dermed, i en tornado av bar hud, armer og bein, staver og skøyter gikk jeg kast i kast mot undergangen (!), i ett med asfalt og grus. Og stoppet rett foran ungene. I en sammenfiltret haug av meg selv.
Ungene var selvfølgelig meget bestyrtet. «Har du det bra»? «Joda, det går fint». Jeg børstet av meg det verste og konstaterte at det hadde gått sånn tålelig bra. Riktignok et realt godt gammeldags skrubbsår, digert (som et A4-ark), nedover venstre hofte og lår, men bortsett fra det bare litt småtteri på nevene.
Så jeg fullførte turen til Fevik og snudde der. Undergangsungene var borte og hjemturen gikk uten ytterligere dramatikk.
Har dere noen gang dusjet med skrubbsår?
Kan dere huske den følelsen når vannet treffer huden? Rettere sagt mangel på hud? Joda, det er akkurat like ille som da vi var små.
HELT JÆVLIG !
Ikke mye trøst å få For det svei like jævlig når mine bedre ¾ Regina fikk se vraket som haltet opp trappa med et åpent kjøttsår. Hun var ikke særlig imponert over mannen som skulle hoppe tandem om bare noen få dager.
Langgrunnede badestrender for eksempel, er et mareritt, særlig hvis vannet er kaldt. Tenk å vasse langstrakt i vei i iskald nedbør mens det sakte, men sikkert brer seg en kulde oppover kroppen. Du rekker å grue deg så innihelvete at gleden ved å bade steg for steg pulveriseres fullstendig. Snakk om å krype i det.
«Kjære, vi må snakke sammen».
Da er det aldri noe bra på gang.
Disse samtalene med kona er alt annet enn en to-veis sak, og bærer sjeldent preg av skryt. Får man i tillegg høre dette på morgenen og må vente til ungene har lagt seg, går man en lang dag i møte. Ventetid er «grue-seg-tid».
Tålmodighet er en dyd, men temmelig kjedelige greier.
Bruker man mye tid på å være dydig tålmodig og vente på noe, betyr det at det man driver med har mindre verdi enn det man venter på. Da er det vel heller bedre å drive på med noe som gjør at en slipper å vente på noe annet å holde på med.
Nei, en får ta det som det kommer, og ta det som en mann.
Det vil si å være smart. Og de smarte sørger for å få det siste ordet så man kommer ut av det med i hvert fall en smule ære i behold:
«Ja, kjære».
Den eneste ventetiden jeg liker er Advent.
Advent er så bra den, at jula nesten blir et antiklimaks. 01. desember skrur jeg på julestemninga, julerockespillelista mi på Spotify, og koser meg med den og pepperkaker i samfulle 23 dager før jeg trer meg inn i (den stadig trangere) findressen. Å bruke resten av vinteren på å vente på at kiloene skal av, er verre igjen.
Men ellers liker jeg ikke å vente.
Lønningsdagen er verdt å vente på, men jeg hadde jo ikke ventet hvis jeg ikke var blakk. Og blakk er ingen god tilstand.
Det er ikke lett å være tålmodig når kjøleskapet er tomt.
Jeg elsker våren.
Men liker ikke å vente på den. For da er det vinter, og vinter er jeg drit lei av.
Få det unna
Gi meg en brygge jeg kan stupe fra.
Stup i det. Jeg må leve her og nå. Gjerne med springfart, så jeg kan ta skikkelig sats og kaste meg ut i det. Møte mine spøkelser, fiender, kaldt badevann, kjedelige møter, eller hva det skal være.
Nå er det for sent, altså Det som ikke er gjort nå, blir ikke gjort.
Det er omtrent som å oppdra unger. Det du ikke får påført barna innen de er 17 år kan du bare glemme. Derfra og ut lever de sitt eget liv, så kan du bare håpe at de oppfører seg ordentlig og at du har klart å gjøre de til sosialt spiselige vesener som tar de rette valgene.
Sånn er det med Juleaften også. Det du ikke får gjort før kl 17 når Julen ringes inn, kan du bare glemme. Derfra og ut skal alt være på stell. Da er alt stengt og det som ikke er innkjøpt får bare være. Kjoler, dresser og skjorter, om det er strøket og presset eller ikke, skal på. Ribba skal ut, pinnekjøttet skjerpes i ovnen, saus, surkål, mandelpoteter, kålrabistappe og rødkål. Alt må være klart.
Og selvfølgelig er det det.
Hos svigers.
Jeg er heldig. Min oppgave er å handle inn gave(r) til min bedre ¾ Regina. (Og ellers gjøre det jeg får beskjed om). Hun tar seg av resten. Særlig nå når jeg ikke har «lappen». Svigerfar er kokk og koser seg på kjøkkenet. Svigermor baker og pynter.
Vårt bidrag er å komme til dekket bord på alle vis. Det er vi ganske gode til, faktisk. Så, joda. Julaften er et samarbeidsprosjekt, og vi bidrar så godt vi kan.
Alt på stell Ja…. Så da er vel alt klart? Her hos svigers er alt i lodd og water og vel så det, så nå kan julefreden bare senke seg over oss alle.
Nord Norsk Julesalme Jentungen sang så pent i kirka, så det deler jeg gjerne med dere. https://youtu.be/oeLMziS31Yc
Jeg ser forresten at det er sausflekker fra i fjor på juleslipset, men det får bare være hvis det ikke går av med en våt klut.
Og du: Det er ærlig talt for sent å rase ned på Esso for å handle inn den siste gaven til mor.
«Mads», ser spørrende på meg. Jeg var akkurat på vei ut fra gymmet. Han er en hyggelig ung mann, 17 år, flink til å trene, i bra form, og har vært med meg på noen økter. Vi slår alltid av en prat, og han er en nyfiken type, så det er alltid greit å stoppe opp litt.
Jeg fortalte hvordan økta mi hadde vært og vi hadde en hyggelig utveksling av kameratslig treningsprat. Selv var han på vei opp til gymmet og skulle trene «sånn og slik».
Så kommer det, ivrig fra unggutten. «Men, du. E må bare sei det, altså. Du e den sprækeste av de eldre som trener her»!
………………
……….………
Photo: Pintere
……… ………
……… ………
Etter et par sekunders taushet hvor jeg måler han litt sånn opp og ned, må jeg til slutt bare smile. Men han mener det jo selvfølgelig godt, og blir flau når jeg begynner å le. Og han er en fin gutt. Høflig og veloppdragen.
Fortvilet vil han rette opp… «Ja, blant dei voksne, da. Du skjønner å e meiner» stotrer han videre.
Og joda, jeg skjønner godt hva han mener.
Han er jo bare hyggelig og vil gi meg cred for at jeg trener bra og er i god form. Vi har snakket mye sammen på gymmet og jeg vet at jeg er litt eldre enn hans far.
Noe som betyr at jeg er et eller annet sted mellom voksen og døden.
«Takk skal du ha. Tror jeg», smiler jeg, klapper han på skulderen og ønsker han en god økt. Han puster lettet ut og forter seg lykkelig opp på gymmet.
I bilen knegger jeg ettertenksomt (og litt sårt…) for meg selv. Sprek…. Eldre… Fy faen!
Det er Gæmlisser som er «eldre». Og sprek er noe man er når man er en Gæmliss som i et hele tatt beveger seg.
Men jeg er da i god form. Til og med i knallform. Men for han er jeg altså en av de «eldre».
Photo: historienet
Men det er vel sånn det er.
Vi ser forskjellig på ting ut ifra hva, hvor og hvordan vi er. Jeg er en mann i min beste alder i god form (men eldre enn faren hans…). Takket være gode gener og bra egeninnsats. Han er en ung sprett med fremtiden foran seg. Så da er det kanskje ikke så galt å få litt skryt av den sorten?
Og bare for å ha sagt det… Jeg er til og med den sprekeste av de eldre som trener på gymmet. Dèt er status det!
Photo: Palla
Og dessuten… Så hang ikke «Mads» heeelt med i svingene når vi trente sammen heller!
Hmf…..
Ønsker du å få varsler når jeg poster et nytt innlegg, kan du “like” Facebook-siden min “Kjernekraft”
Det fikser vi. Du finner tre gode treningsprogrammer sist i dette innlegget.
Men du, først og fremst noen enkle tips for husfreden
Jul er familietid, så det gjelder å være lur. Ta med deg kjerring/gubben og unger ut i akebakken og lag en heidundrende Strindberg-jul. Mangler du snø så ta en tur i skauen og tenn et hyggelig bål.
Og lei av de samme folka. For du møter jo de samme hver dag. Bytter bare lokasjon.
Lettere å komme I gang med treningen etter jul
Så, for det andre: Kos deg i Julen
For nå begynner det. Etegildet. Matorgien. En god uke med dypdykk inn i Norsk Juletradisjon. Det beste vi har å by på av mat, kaker og søtsaker. Og jammen håper jeg du koser deg. Det skal i hvertfall jeg. Bigtime!.
For det tredje: Unngå «Julesyndromet».
Du må bevege deg litt, selv om det er vanskelig nok. For jeg for min del er stappmett hele tiden. Fylt til randen og stinn som en Pinjata. Pussig nok både lat og rastløs på en gang. Det er «Julesyndromet».
For det fjerde: Ta deg tid
Det er jo mye en kan finne på hvis en bare er litt smart. Jeg pleier gjerne å legge en plan sammen med min bedre ¾ Regina så det passer for alle. Frokosten er gjerne sein, mer brunch egentlig, så dagen kan godt starte med noen gode øvelser som forbrenner godt ute på gårdsplassen eller i kjellerstua.
Og så avslutter jeg med en liten joggetur før jeg går i dusjen.
Hos svigers er det ikke langt til nærmeste treningssenter, og i år kjøper jeg en ukes medlemskap og tar daglig en økt der. Det koster ikke mange kronene og er verdt hvert eneste øre.
Uansett er det verdifullt med litt egentid i andre omgivelser.
MEN…. Kan man trene på tom mage før frokost?
Javisst. Du kan fint trene før frokost.
Særlig hvis målet er å forbrenne overskuddet av alt man stapper i seg i Julen.
Du har mer enn nok karbohydrater lagret i kroppen etter gårsdagen for en god økt
Forskning viser at du forbrenner mer fett på en tom mage. Opp til 20 % mer, faktisk.
Men etter økta forbrenner kroppen karbohydrater, og da er det viktig at du spiser en god frokost for å opprettholde energibalansen utover dagen.
JAMMEN…. Hvordan?
Jeg har satt opp tre enkle og gode treningsøkter for forbrenning og styrke du fint kan gjennomføre hjemme. De finner du nederst i dette innlegget.
Så kommer det beste. Endelig. BELØNN DEG SELV
Hva med å legge opp til et belønningssystem for deg selv?
For eksempel
Aktivitet
Tid
Poeng
Gåtur
½ time
100
Gåtur
1 time
300
Gåtur
1 ½ time
400
Gåtur
2 timer
500
Akebakken
½ time
100
Akebakken
1 time
300
Akebakken
2 timer
400
Akebakken
3 timer
500
Joggetur
½ time
300
Joggetur
¾ time
400
Joggetur
1 time
500
En øvelse
10 repetisjoner x 3
100
To øvelser
10 repetisjoner x 3
200
Tre
10 repetisjoner x 3
300
Fire
10 repetisjoner x 3
400
Fem
10 repetisjoner x 3
500
Målet er 500 poeng hver dag, og hver dag kan du belønne deg med noe ekstra.
Her er et forslag til belønning.
PLASS
500 poeng
Del en flaske vin med noen du er glad i
PLASS
400 poeng
Ta en ekstra øl og nøtter
PLASS
300 poeng
Et ekstra stykke favorittkake/-godter.
Og best av alt… Du orker enda mer Julemat. Genialt, spør du meg.
Slik gjør du det:
Tre enkle juleøkter som booster forbrenningen
For å få poeng må du gjøre hver øvelse 10 reps pr sett, tre ganger. Alle øvelser gjøres rolig. Både «opp og ned», altså i alle faser av øvelsen.
Programmet kan gjøres på flere måter.
Jeg anbefaler to alternativer, hvorav alternativ 2 forbrenner mest.
1. Gjør hver øvelser tre ganger før du går løs på neste.
Hver øvelse gjøres i 10 repetisjoner (reps). Dette gjør du tre ganger (sett), med 30 sek pause mellom settene.
Når du har gjort en øvelse tre ganger/alle tre settene i en øvelse, tar du ett minutt pause før du går løs på neste øvelse.
Når du har tatt alle øvelsene på den måten er du ferdig.
2. Gjør øvelsene som en «sirkel».
Altså at du først gjør 10 reps på øvelse 1, og umiddelbart gjør 10 reps på øvelse 2, så umiddelbart 10 reps på øvelser 3 osv.
Etter at du har tatt 10 reps på alle øvelsene tar du ett minutt pause før du gjør det samme to ganger til.
Gå gjerne en kjapp tur etterpå. Da forbrenner du mye, siden kroppen allerede er godt i gang etter styrketreningen.
Her har du tre gode og enkle programmer du fint kan gjøre hjemme uten hjelpemidler. Hver økt tar ca 30 minutter.
Advent og jul er for meg en eneste stor pepperkake, smultring, marsipangris og konfekteske. Og mat. Masse mat.
Måtehold Goodbye Måtehold har aldri vært min greie, så jeg lar meg villig friste og eter alt for mye søppel. Det føler jeg på kroppen, og med tanke på alt det fråtseriet en blir «tvunget» til, så har jeg for min del tre valg.
Hvorav to er smarte (Passer for meg). 1. Bare la det stå til. 2. Drite I det. 3. Trene mer kondis/cardio og ta det som “bulking” og trene maks styrke. (En periode der utøveren målrettet jobber mot å øke muskelmassen. Spiser himla mye kalorier).
Alternativ 3 alene er uaktuellt. Det gidder jeg ikke. Jeg er lite opptatt av «Big Guns». Dessuten betyr alternativ 3 at jeg må bruke vinteren og våren på å få det av igjen/deffe. (Et slang-uttrykk for å definere. Fettet skal bort og musklene fram! Tung styrke, lite mat, mye kondis.) Et voldsomt styr. Uaktuelt!
Det blir en blanding av alternativ 1 og 2.
Og så tar jeg heller noen ekstra turer på romaskinen, mølla eller sykkelen i desember.
Foto: Powermax
Forbrenner mest Dessuten er ro-maskin kanskje det som drar mest kalorier på kortest mulig tid. Da får du jo brukt både beina, rygg, mage og armer, så det er bra styrketrening også. Ikke dumt!
Så adventstid for meg er mere digg. Både trening og godteri. Ganske smart, egentlig.
Etter Jul er det uansett tilbake til det gamle. Mindre godsaker, og deilige økter på gymmet.
Senere denne uka kan du lese om hvordan du ellers kan trene i julen. Da legger jeg også ved tre gode treningsopplegg som forbrenner godt, og som du fint kan gjøre hjemme.
Foto: Palla
Ønsker du å få varsler når jeg poster et nytt innlegg, kan du “like” Facebook-siden min
