“Kjære, vi må snakke sammen”

Seigpining har aldri vært noe for meg. 

Foto: Pinterest

Langgrunnede badestrender for eksempel, er et mareritt, særlig hvis vannet er kaldt.
Tenk å vasse langstrakt i vei i iskald nedbør mens det sakte, men sikkert brer seg en kulde oppover kroppen. Du rekker å grue deg så innihelvete at gleden ved å bade steg for steg pulveriseres fullstendig. 
Snakk om å krype i det. 

«Kjære, vi må snakke sammen». 

Da er det aldri noe bra på gang. 

Disse samtalene med kona er alt annet enn en to-veis sak, og bærer sjeldent preg av skryt. Får man i tillegg høre dette på morgenen og må vente til ungene har lagt seg, går man en lang dag i møte. 
Ventetid er «grue-seg-tid».

Tålmodighet er en dyd, men temmelig kjedelige greier. 

Bruker man mye tid på å være dydig tålmodig og vente på noe, betyr det at det man driver med har mindre verdi enn det man venter på. 
Da er det vel heller bedre å drive på med noe som gjør at en slipper å vente på noe annet å holde på med.

Nei, en får ta det som det kommer, og ta det som en mann. 

Det vil si å være smart.
Og de smarte sørger for å få det siste ordet så man kommer ut av det med i hvert fall en smule ære i behold: 

«Ja, kjære».

 

Den eneste ventetiden jeg liker er Advent. 

Advent er så bra den, at jula nesten blir et antiklimaks. 01. desember skrur jeg på julestemninga, julerockespillelista mi på Spotify, og koser meg med den og pepperkaker i samfulle 23 dager før jeg trer meg inn i (den stadig trangere) findressen. 
Å bruke resten av vinteren på å vente på at kiloene skal av, er verre igjen.

Men ellers liker jeg ikke å vente.

Lønningsdagen er verdt å vente på, men jeg hadde jo ikke ventet hvis jeg ikke var blakk. Og blakk er ingen god tilstand. 

Det er ikke lett å være tålmodig når kjøleskapet er tomt.

 

Jeg elsker våren.

Men liker ikke å vente på den.
For da er det vinter, og vinter er jeg drit lei av.

Få det unna

Gi meg en brygge jeg kan stupe fra.

Stup i det. Jeg må leve her og nå. Gjerne med springfart, så jeg kan ta skikkelig sats og kaste meg ut i det. Møte mine spøkelser, fiender, kaldt badevann, kjedelige møter, eller hva det skal være.

Bare jeg slipper å vente.

 

Foto: Palla

Ønsker du å få varsler når jeg poster et nytt innlegg, kan du «like» Facebook-siden min, «Kjernekraft»https://www.facebook.com/kjernekraft1/

E-post sendes til [email protected] 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg