Konspirasjonsteoretikerne fra «Livets Harde Skole» (LHS-akademiet) ser visstnok en soleklar sammenheng mellom Kinesiske interesser i tospann med legemiddelindustrien.

Det er mye stoff i pressen om Kina om dagen. Ikke særlig hyggelige nyheter heller, egentlig. Kina fremstilles som en mektig joker i det meste som omhandler krig på vår del av den «siviliserte» kloden, og pandemien som vi fremdeles har tett på oss oppsto visst også i Kina. Selv om krigen i Ukraina er nær så berøres vi her i utkanten mest av prisstigning på strøm, mat og andre råvarer. Kina skal vel ikke ha skylden for det. Den får Russland ta på seg, men at koronaen kom fra kinesiske flaggermus ser ut til å være en etablert sannhet.

Konspirasjonsteoretikerne fra «Livets Harde Skole» (LHS-akademiet) ser visstnok en soleklar sammenheng mellom Kinesiske interesser i tospann med legemiddelindustrien, selv om Kina er like rammet av pandemi som alle andre. Nå ser det ut til at LHS-akademikerne skal få enda mere vann på mølla. Ikke vet jeg om den rufsete gjengen rammes av den siste forskningen, men ifølge Illustrert Vitenskap så har «kinesiske forskere funnet en sammenheng mellom menns hårprakt og inntak av sukkerholdige leskedrikker».

Altså, det viser seg at skallete deltagere i en undersøkelse drakk nesten 4,5 liter sukkerholdig leskedrikk i uka, noe som er dobbelt så mye som de som ikke hadde mistet hår. Selv drikker jeg mye brus, men ikke med sukker. Og jeg har da fremdeles noen fjon igjen, selv om de fortrenges av en begynnende måne der bak. På hodet, altså. Men den ser jeg jo ikke, så den tenker jeg lite på. En annen ting som man kan lese i Illvitt er at «et stort inntak av raffinert sukker og lettomsettelige karbohydrater kan gjøre at kroppen reagerer dårligere på insulinet som kroppen selv produserer, og resultatet kan i verste fall resultere i Diabetes 2, fedme og økt risiko for hjerte- og karsykdommer.»

Selvpåførte livsstilsykdommer er sørgelig, men Pandemien fra Kina, ja den ble tredd nedover hodet på oss. Og koronaens bivirkninger og konsekvenser har jeg fått rikelig anledning til å tenke mye på. Både gjennom jobb og drift av et treningssenter. Selv om hjemmekontor er en super løsning for sånne introverte særinger som meg, så driftet vi treningssenteret etter beste evne gjennom pandemien. Ikke alle skjønte det med smitte, så det har vært mye masing om rengjøring av utstyr og avstand. Nå i tiden etterpå har vi beholdt en del av tiltakene vi innførte for tre år siden, og det er sjeldent jeg må gi medlemmene tilsnakk. Vi vasker fremdeles utstyr etter bruk, og alle skal bruke håndkle og innesko. De to siste har i grunnen lite med pandemi og gjøre, men er fine tiltak mot svette benker og møkkete gulv. Vi kan dessuten rose oss med at ingen smitte kan føres tilbake til treningssenteret, til tross for at vi er pr def er et ubetjent gym. En annen fin effekt er at vi faktisk har superbra orden og er et «rent senter» på mer enn en måte. Jeg har trent på mange steder oppigjennom årene, og tør påstå at det er bedre orden hos oss enn flere av de betjente sentrene jeg har trent på.  At jeg har mange frivillige vakter gående som passer på er vel heller ingen ulempe.

Men nok sjølskryt. Pandemien fra Kina har jeg som sagt fått anledning til å følge på både nært og langt hold. Jeg har trofast fulgt alle pålegg og regler og holdt meg både isolert og vaksinert. Påska i fjor ble tilbragt her hjemme i selskap med en korona som vi i grunnen raskt ristet av oss. Koronarunde 2 fikk vi rett før jul. To dager med høy feber var i grunnen «greit», men da min bedre ¾ og jeg gikk en lang tur i romjula (hele 7 km) trodde jeg ikke jeg skulle kommet meg hjem. Nå har jeg riktignok vært gjennom mye det siste halve året etter utblokkering av kransarterier og alt som fulgte med, og jeg har blitt storkunde på apoteket. Men at jeg skulle bli satt så grundig tilbake fysisk og kognitivt var jeg ikke forberedt på. Nå er jeg utredet alle veier og heldigvis ser det ut til at hjerte og respirasjonssystemet fungerer slik det skal. Alle blodverdier er «framifrå», og etter at man har utelukket både det ene og andre antas det nå at jeg har «PACS – post-acute sequelae of SARS-CoV-2 infection» («fint» for Long Covid.). For det er slik man diagnostiserer det. Ved å utelukke alt annet som kan være sannsynlig. Min bedre ¾`s diagnose er enklere: «Nå følger du jo enda dårligere med enn før».

I følge forskning.no er det nå dokumentert en lang rekke kroniske problemer ved Long Covid. Vanlige symptomer er for eksempel utmattelse, pustevansker, søvnproblemer, hjernetåke og hjertebank, noe som matcher perfekt med mine. Og dette passer meg dårlig. Normalt har jeg et «rimelig greit» energinivå. Nå tusser jeg rundt her hjemme og har mer enn nok med meg selv. Heldigvis møter jeg stor forståelse og super oppfølging både hos arbeidsgiver, helsevesen, NAV og min bedre ¾. Det verste er likevel å gå her på 1/4 maskin og bruke 4 ganger så lang tid på alt mulig. Jeg har vært ulidelig frustrert, men prøver å være pragmatisk til det hele. Selv om det dukker opp tanker om både det ene og andre når man ikke vet hva man skal forholde seg til, så forholder jeg meg nå til Long Covid. For min del betyr det at jeg nå kan fokusere og glede meg over det jeg faktisk «får til» i stedet for å være frustrert over alt jeg ikke får gjort. Halvfullt glass, i stedet for halvtomt – ikke sant.

Men hjernetåke eller ei. Det er ikke verre enn at jeg nå klarer å glede meg over at jeg vil bli frisk og at jeg tross alt ikke går ørkesløs her hjemme. Og når det gjelder Kina, så håper jeg nå de kan bruke makta si på å kalle sin «gode venn» Putin inn på rektos kontor. Der har jeg selv vært mange ganger, og jeg mener da selv jeg var snill gutt etterpå. I hvert fall en stund.

Min bedre ¾ fryser. Og det har ikke har noe med strømpriskrisen å gjøre.

For det er strømpriskrise vi har. Ikke strømkrise. Strøm er det nok av. Vi er bare mange om kraftbeinet siden vi i all vår storhet deler med resten av Europa. Strøm altså. Grønn vannkraft. Solidaritet kalles det visst, selv om mange skjeller og smeller på Acer og alt som jeg ikke skjønner noe av. Og for å være ærlig skjønner ikke jeg heller hvorfor vi skal dele så mye at vi selv blir blakke som bankerotter alle mann når regninga kommer. Selv med strømstøtte. Til og med nå, når det øser ned og vannmagasinene er like fulle som engelskmenn på stranda i syden, går prisene opp og ned som frokosten 1. nyttårsdag.

Ikke er det så lett å forstå bensinprisen for tiden heller, men den leste jeg i hvert fall en forklaring på som jeg forstod: Kina står for 16% av verdens forbruk av fossilt drivstoff, og siden Kina har koronastengt for tiden så blir det mer til overs. Til oss. Og da synker prisene. I motsetning til strømprisene som stiger i takt med vannmengden i magasinene våre. Joda, innimellom prøver jeg virkelig å forstå alt sammen. Men som Bjørn Eidsvåg sier, «Eg e bare ein mann, som gjør så godt han kan, men eg får det’kje te. Det e bare sånn det e». Min bedre ¾ kunne lett skrevet under på det. Deler av det i hvert fall. Den biten om at «Eg ikkje får det te`». Resten må jeg nok stå for selv. Uten særlig støtte.

Det er jo mye jeg som mann ikke forstår, og øverst på lista troner kvinnen.
Vi menn forstår ikke kvinner. De er fra en annen planet. Og det hjelper jo ikke alltid å spørre heller. For vi skal jo forstå av oss selv. Det kvinner ikke skjønner er jo at det er et krav som i seg selv er naturstridig. Vi menn leser ikke mellom linjene. Vi liker klart språk og direkte tale. Og her må jeg ile til igjen, og si at klart språk og direkte tale ikke er det samme som skriking. Eller en stram rygg og nakke som svarer «ingenting» fra ansiktssiden når vi spør om det er noe galt. Psykologene snakker om «Kjærlighetsspråk» og at det er viktig. Det er det sikkert. Hadde jeg bare skjønt hva det var. Damegreier…

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Men altså. Jeg skjønner når mitt livs lys fryser. Selv jeg skjønner at det å tulle seg inn i pledd er et tegn på det. Selv om jeg selv sitter i bare trusa og gisper i 28 grader på hytta med full fyr i peisen bare noen få meter unna. En skulle vel tro at en fikk anerkjennelse for slike øyeblikk i full harmoni, men nei. Da får jeg påpakning for at jeg sovner (besvimer) i sofaen, mens hun selv troner lykkelig i en kokong med bare hårtustene stikkende opp som toppen på en lekker tacolefse. Samme er det her hjemme. Jeg kler meg gjerne sommerlig i shorts, mens min bedre ¾ sitter godt innpakket i minst ett teppe. Men til og med jeg skjønner når det blir kaldt, og da snakker jeg om den isnende kulden som kryper mot meg når det er noe jeg ikke har forstått som jeg burde ha forstått.

Men rett skal være rett. Nå er et faktisk slik at menn tåler «fysisk kulde» bedre enn kvinner. Den andre kulden skjønner menn lite av, men de fleste merker jo etterhvert når det er kjølig fra den andre siden av sengen. Og da snakker jeg ikke om de iskalde tærne som på død og liv skal tines opp på oss menn.

Men altså, man skiller på indre kroppstemperatur (kjernetemperatur) og hudens temperatur.
Mens den indre tempen er det velkjente ca 37 grader, så er huden ikke mere enn 28-33 grader. Det er nemlig slik at hvis huden var like varm som kjernetempen, så ville vi mistet varme mye raskere. Vi menn har generelt lavere hudtemperatur enn kvinner, og tåler derfor lavere temperatur før vi fryser.

Men fullt så enkelt alene er et ikke. Fett og muskler spiller også en rolle. Både fett og muskler isolerer – tenk bare på for eksempel seler med sitt tykke fettlag. Uten sammenligning forøvrig så forklarer jo det en del, bla at min bedre ¾ fryser mer enn meg. Hun har ikke like mye kjøtt på kroppen som meg takk gud. Blod og blodtype har ingen påvirkning på hvorfor en fryser, og varm- eller kaldblodig brukes bare om dyr, for eksempel fisk. Det er flere faktorer også som kan spille inn på hvorfor en fryser, for eksempel sykdom, kroppsstørrelse, jernmangel og dårlig blodsirkulasjon. Men på det jevne er det altså slik at kvinner fryser lettere enn menn, og tynne fryser mer enn…. eh, de med mer underhudsfett eller kjøtt. Eldre både fryser mer og blir varmere fordi reguleringsmekanismen svekkes med alderen.

Ingen krise med andre ord, men i disse strømpriskristider er det jo likevel en ekstra faktor når mannen lufter og fyrer for livet og kråka, mens 3/4ene fryser. Noe som på sin side igjen uvegerlig åpner opp for annen og en mer familiær strøm-krise: «Informasjonsstrømkrisen. Altså når strømmen av informasjon (stort sett enveis) ikke når frem fordi mottageren (jeg) ikke forstår, eller i det hele tatt får med meg at det strømmes (leser mellom linjene). Enkelt kortet ned til det skjærende «Lukk vinduet, ser du ikke at jeg fryser». Med store bokstaver.
Og da blir det kjølig for far også, for den kulden som kommer strømmende da merker til og med jeg.
Ikke er det strømstøtte å få heller.

«Du kan vel spise hva du vil, du som trener så mye»? Den hører jeg ofte. Men, nei. Det kan jeg ikke.

Det er de samme naturlovene som gjelder for meg som alle andre. Det er kalorier inn og kalorier ut. Spiser jeg mer enn jeg forbrenner, legger jeg på meg. Enkel matte. Men spør du meg er å spise seg slank er en ensom og lang affære. Kombinerer man et sunt kosthold med økt hverdagsaktivitet og/eller trening er veien til en sprekere kropp mye raskere. Og det er faktisk lettere enn du tror. Hvis du bare vil det nok. Bestem deg for hvor mye tid du vil sette av til trening/aktivitet. Legg en plan, gjerne sammen med noen som har peiling, eller har lyktes med det selv. Og selv om noe er bedre enn ingenting så holder det ikke å være «flink» en dag i uka.

Dette er ikke rakettforskning

Det er dessverre ingen snarveier til god helse, men med helhjertet innsats er det lettere enn du er redd for, og belønningen er formidabel. Trenger du en spesifikk kostholdsplan for stor vektreduksjon og livsstilsendring skal du ta kontakt med fagfolk. Har du «bare» dratt på deg noen ekstra kilo holder det med disse rådene.

• Spis mindre, beveg deg mer.
• Styr unna sukker og ferdigprossesert mat.
• Tenk karbohydrater på dagtid (fordi det er da du skal ha bensin) og proteinrik mat på kvelden (for det er da du bygger opp musklene igjen).
• Pass på at du koser deg også, men ikke ødelegg det du har bygget opp i løpet av uka.
• Ikke sult deg

Selv sliter jeg med at jeg er fysen på kveldene og har mange dårlige netter. Det følger vel alderen kanskje, men de kveldene jeg er «flink», og ikke spiser noe etter kl 20 sover jeg bedre.

Trening eller målrettet aktivitet kan være en dørstokk mil og det kan være lurt å legge en plan for det også. Noen enkle råd som fungerer for de fleste kan være

• Skaff deg en Treningsvenn
• Legg en gjennomførbar plan, gjerne sammen med noen
• Trenger du et treningsprogram så får du det på treningssenteret ditt
• OG HOLD DEG TIL PLANEN
• Belønn deg selv etter hvert som du når dine mål.

Men du, er du flink til å belønne deg selv? For det er viktig å feire sine seire. Feire at man når sine mål, uansett hva man driver med i livet. Har du endelig nådd et mål du har satt deg, fått god respons på noe du er opptatt av? Kanskje du endelig klarte å gå på treningssenteret? Eller tok den lenge utsatte løpeturen?
Finn noe å belønne deg med som øker motivasjonen. Det kan være hva som helst. Nesten. Er målet ditt å gå ned i vekt, er det nok ikke så lurt å belønne seg med Napoleonskake for hver ½ kg du går ned, men at du kan ta deg en tur på konditori en gang iblant er vel ikke det verste. For det er fremdeles hold i det gamle munnhellet «Det er ikke hva du spiser mellom jul og nyttår som er farlig, men det du spiser mellom nyttår og Jul.» Kanskje har du sett en bukse du tenker «At en dag skal den passe til meg». Det er en god følelse når den en dag gjør det. Og hva med den gamle favorittskjorta som satt som et pølseskinn sist du brukte den… Det er ikke så uvanlig at de som slutter å røyke sparer pengene de ville brukt på røyk, og har en sydentur i kofferteten etter et lite stykke tid. Så feire dine seiere. Belønn deg selv når du oppnår noe eller har nådd et mål.

Men altså, i et hav av gode råd er det alltid noen som tilbyr «akkurat det du trenger». Kosttilskudd. Snuser du på den løsningen så sjekk i hvert fall om de kan dokumentere noe som helst. Jeg har enda ikke sett noen som kan det, så «gode råd» blir ikke gode, men dyre. For særlig treningsbransjen flommer over av erklærte sannheter om tilskudd før- under- og etter trening, i det hele tatt produsenter av alt som skal få deg både fit, slankere og sunnere. Alle mine legevenner sier det samme. «Det eneste vi trenger av tilskudd er D-vitamin. Og det er bare om vinteren fordi vi bor så langt nord og har så lite sol. Resten skal du få i deg gjennom kostholdet ditt». ”Spis den maten Mamma lager”, sier Dr. Geir. Det han mener er at den maten du spiser skal være god og sunn, basert på rene produkter. Grovt brød, kjøttkaker, fisk to dager i uka osv. Frokost, lunch, middag og kvelds. Selv liker jeg FHI sine råd og anbefaler det til de som spør.

Det er viktig å kose seg også, men lørdagskosen sparer du til, ja lørdag.
Kosttilskudd trenger du ikke, det er produsentene som trenger deg.

Vær aktiv, tren smart, ta tran (eller annen kilde til D-vitamin), drikk vann.
Og spis den maten mamma lager!

Jeg fikk litt pepper for den forrige petiten jeg skrev. Den om «Mansplaining». Ikke overraskende, og heller ikke uventet kom det fra menn. Ikke mange, men jeg trodde vel egentlig ikke at noen skulle være «tøffe nok» til å ta til motmæle. Jeg ble i grunnen (ironisk?) beskyldt for å løpe feministenes ærend og uten ytterligere kommentarer dukket det opp ord som femsplaining og Dr, Jordan Peterson. Jeg må innrømme at jeg overhodet ikke ha hørt om noen av delene, så da måtte jeg google. Igjen. For som nevnt i forrige petit så er dette noe jeg stadig må gjøre siden det er så mange ting jeg ikke forstår.

Om ikke annet så ga googlesøket meg klarhet i at Femsplaining, Dr. Jordan og andre fornærmede mannfolk skal få hvile i fred for meg. Mansplaining har jeg allerede ment noe om, og selv tror jeg ikke at jeg løper noens ærend. Annet enn de min bedre ¾ sender meg ut på. De er de eneste ærender hvor jeg ikke stiller noen spørsmål. Det samme gjelder svigermor, forresten. Uansett, i slike tilfeller ber jeg om en handleliste hvis det er mer enn èn ting, og ellers nøyaktige, gjerne skriftlig, ønsker, håp og krav i form av en handlelapp, sms eller messenger, slik at jeg ikke risikerer å komme feilhendt hjem. Eller med uforrettet ærend. For det skjer jo. Dessuten har jeg da bevis på at jeg ikke glemte noe hvis (når) jeg blir beskyldt for det, for jeg har jo selvfølgelig handlelisten med meg hjem igjen. Det gjelder å ikke havne i klammeri med koner og svigermødre, særlig ikke siden begge, blant mange andre kvaliteter, er mestere på kjøkkenet.

Nå havner jeg kanskje i klisteret igjen, men hos oss fungerer det slik når det gjelder akkurat det. Matlagingen altså. Min bedre ¾ lager all mat, jeg rydder. Hos svigers er det omvendt, men svigermor kan virkelig lage mat hun også. Utover det så deler både de og vi det meste i heimen. Det handler jo i grunnen om å få dagliglivet til å gå rundt mest mulig smertefritt. Det beste er hvis begge «parter» får drive med det de er flinke til og trives med, uavhengig av kjønn. Hvis det er stereotypt så kan jeg fint leve med det..

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Når det er sagt så hadde vi i storfamilien en liten prat om deltagerne på Farmen her for litt siden. Man kan vel saktens diskutere hvor lang tid det ville gått før man ble voldelig hvis man selv var med, men når det gjelder den ensformige maten de har så uttalte min bedre ¾ klokt at akkurat det hadde jeg fikset, siden «han spiser jo alt». Nå gjør jeg faktisk ikke det, men alt min bedre ¾ setter foran meg spiser jeg. Nesten. Thaisuppa styrer jeg unna. Tomatsuppe likeså, men hadde jeg fått det på Farmen, så hadde jeg ukritisk spist hva det skulle være, så lenge det var næring i det.

Men et bitte lite tilbakesteg til «-splaining» og andre ord og uttrykk.  Det at ord og uttrykk kan brukes til ens egen fordel, misforståes og brukes feil er ikke noe nytt. Han tok nok feil han som forventet å bli syk etter å ha vært gjennomvåt en hel dag snøen. Ja, med mindre han gledet seg til det da, for forvente er et positivt ord. Mulig forventningen lå i å bli puslet med av sin bedre ¾, men hun var på sin side lite imponert over mannens evne til å kle seg etter forholdene. Ikke ble han sjuk heller, forresten.

Særlig mange av de velutdannede akademikerne fra «Livets Harde Skole» imponerer meg. Uten å dra alle over en kam er det ikke til å stikke under stol at det kan virke som kommaregler, ord deling og stave feil har lite (fraværende) fokus på skolen som antagelig har flest elever i hele verden. Flesteparten av elevene ser likevel ut til å ha et livslangt skoleløp. Dette anses antagelig i det interne miljøet som bra, siden den dagen man tror man er ferdig utlært, så er man ikke ulært, men ferdig. Studieretningen på skolen er vinklet mot skarpe iakttagelser, stygge ord og like skarp kritikk av det meste som «alle vet er galt». Sånn sett er de talerør for oss vanlige dødelige som ikke henger med i svingene med et like årvåkent blikk.

Men et skudd for baugen kan vi trenge alle mann innimellom. Fastlåste dogmer og fanatikere har snevre synsfelt, og en skal da sannelig vokte seg vel for å bli en slik en. Fanatiker altså. Det være seg å se konspirasjoner bak hver busk, eller lete etter feil hos andre – særlig de man ikke liker. Det kan faktisk hende at et velmenende og godt budskap forsvinner i leserens kritiske blikk og forutinntatthet på språklige blemmer eller «politisk» ståsted.

Er man ute etter god språklig humor, så vil jeg heller blåse liv i Salig Fredrik Stabels verden, «Dusteforbundet». Det kan virke som om de velutdannede akademikerne fra ovennevnte skole henter mye inspirasjon herfra. Forskjellen er likevel at Stabels humor er erstattet med blodig alvor og indignasjon i full fart «On A Mission», på høyde med jakten på Den hellige gral.

Perler som «Man kan si hva man vil om Napoleon, men bake kake, det kunne han» er Stabels ord. Nå har jeg vel ikke lest akkurat den kommentaren i de rasende kommentarfeltene, men jammen er det ikke langt unna.
Men uansett, nyter man å velte seg rundt i sin egen tilfredshet blir man fort Kamerat Napoleon hvis man ikke passer seg: Alle dyr er like, men noen dyr er likere enn andre. Så ta nå heller bomullen ut av øra og putt den i kjeften, ha et åpent sinn, og la folk være folk.
Eller vi kan si som Stabel, i full forståelse med akademikerne, «Egen suksess er vel og bra, men andres fiasko er heller ikke å forakte».