Aktivitet og trening er så mangt, og det er viktig å prøve nye ting.
Jeg er åpen for det meste og nysgjerrig som jeg er, så ville jeg prøve Yoga.
Det var i det minste en hel masse sol-, måne- og kattehilsener, hunder og tvinning av armer og bein.
Alt foregikk stille og rolig.
Veldig stille og rolig.
Og verdig.
Vi var 6 stykker.
5 damer.
Og meg.
Og instruktøren som jeg kjente godt.
En instruktør som tar jobben sin meget alvorlig, og jeg vet at i sånne timer som dette er det ikke rom for tull og latter.
Så jeg gjorde som jeg fikk beskjed om.
Hundet og kattet meg rundt på gulvet etter beste evne.
Sol- og månehilste på verden, og tvinnet armer og bein rundt meg selv.
«Pust rolig».
Ja – det er lett når en prøver å tvinge kanskje verdens stiveste kroppsdeler inn og ut av komplett umulige posisjoner.
«Triangler», «Utvidete trekanter», «Krigere».
Utfordringer som overhodet ikke var innen rekkevidde.
Men jeg gjorde mitt beste. Det skal jeg ha.
Fulgte med på instruktøren. Fulgte ordre.
Gud i himmelen, noe så stivt og hjelpeløst.
Men ikke en lyd. Her tar vi yoga på alvor.
Og jeg strevde. Stiv som en stokk.
Vondt var det òg, men jeg klønet rundt på gulvet etter beste evne.
Til jeg følte jeg satt i en Gordisk knute.
Så «Treet».
Jeg er fullstendig ødelagt i lemmer og ledd etter alle umulighetene jeg har blitt satt til.
Til og med «Treet» er umulig.
«Er du stiv?», kommer det halvkvalt over gulvet.
De er høflige rundt meg, det skal de ha.
Men når selveste instruktøren ikke klarer å holde seg lenger, så bryter det ut en panisk høflig, undertrykt fnising.
Da falt jeg.
Eller veltet, egentlig….
Jeg burde drevet mye med Yoga, så stiv som jeg er.
Det kommer nok ikke til å skje.
Men jeg prøvde.
Det skal jeg steike ta meg ha.
Fikk både trøst og skryt etterpå.
Og kaffe.
Trengte det.
Ønsker du å få varsler når jeg poster et nytt innlegg, kan du “like” Facebook-siden min https://www.facebook.com/Kjernekraft
E-post sendes til [email protected]