Vi har fått en ny adel.
De med «Konkurranseinstinkt».
Ikke de gode vinnerne, men de dårlige taperne.
De som «taper» når de ikke får førsteplassen..
Da jeg var liten gutt, altså i steinalderen ifølge min sønn, sa man at det viktigste var ikke å vinne, men å delta. Det var en god trøst for oss som aldri vant noe.
For vi i nedre sjikt, vi var bare med og var lykkelige for diplomet for hederlig innsats.
Konkurranseinstinkt har blitt allemannseie og tilhører ikke idrettseliten lenger.
Og på vår forskrudde måte blir vi toppidrettsutøvere hele gjengen fordi vi nå har det som bare de hadde før -Konkurranseinstinkt – alle unnskyldningers mor for å forsure enhver lek, spill eller konkurranse man er med i.
Det er helt innafor å grisetakle på fotballbanen.
«For jeg har så innmari konkurranseinstinkt jeg, skjønner du. Kunne jo ikke la han løpe forbi meg.».
Til og med middelmådighet blir belønnet med konkurranseinstinkt.
For den som går «all inn», men ikke lykkes, har så innmari konkurranseinstinkt at det er derfor man ikke lykkes. Konkurranseinstinktet er så forhøyet at det er helt ok at det ødelegger for et bra resultat. Enten det er fordi man ikke vinner, eller bare simpelthen køler det til.
«Gikk for hardt ut. Typisk meg».
«Snubla. Blir så ivrig, vettu.
«Konkurranseinstinktet kicker inn med en gang», sier de dårlige taperne.
«Pøh ,mangel på selvinnsikt», sier jeg.
“Se det i øya.
Du er ei kløne”.
Jeg tror du kan gjemme det meste av de dårlige egenskapene dine bak konkurranseinstinktet.
«Kolliderte i dag. Tror du ikke det var en jævel som prøvde å snike i køen.
Gikk ikke bra det, vettu – å snike på en som har sånn konkurranseinstinkt som meg».
Pøh. Du er et rasshøl i trafikken.
Men himmel og hav så gøy vi kan ha det med de dårlige taperne.
Fyre de opp og stille seg på sidelinja å se på mens de halser rundt i selvrettferdig jag etter seier.
Et ludospill kan bli en krigssone hvis de får dominere, men rene komishowet når man trekker de opp.
Og så må vi ikke å glemme alle de dyktige sjåførene
De som raser over andres mislykkethet på motorveien.
Og hjemmeordførerne som kunne gjort det så mye bedre enn han dusten de ikke stemte på.
Og forunderlig nok sitter de beste fotballtrenerne i sofaen hjemme foran TV `n.
Men det beste er at jeg er hverken middelmådig eller jumbo lenger.
Enda så mye det er jeg ikke kan.
Jeg gudbenådet med konkurranseinstinkt.
Gudbedre så mye rettferdig harme jeg kan produsere når det er noe jeg ikke får til, eller ikke vinner.
Bare å skylde på konkurranseinstinktet.
Ønsker du å få varsler når jeg poster et nytt innlegg, kan du «like» Facebook-siden min, «Kjernekraft» https://www.facebook.com/kjernekraft1/
E-post sendes til [email protected]
