«Kjernekraft», Gruppetimen som funker

Folk er gærne…

Ikke lenge etter jeg påtok meg ansvaret som leder på idrettslagets treningssenter kom det mange oppfordringer om å starte sirkel/gruppetrening.

Og jeg er ikke vanskelig å be når det gjelder «Kjernekraft».

Men gruppetimer krever eget lokale, for en kan ikke binde opp alt utstyret i den ordinære salen med en egen gjeng.

Og Jon, lederen for idrettslaget, er en driftig kar. Han ser alltid nye muligheter for idrettslaget, og siden vi har andre tilbud som ønsket mere plass, pusset vi like godt opp gymsalen i Menighetshuset rett nede i gata.

Ikke rart at Hisøy Idrettslag kåret til årets idrettslag i 2019.

Rett over Påske i fjor satte jeg i gang gruppetimene.
Etter en litt famlende start varte det ikke lenge før det var ventelister (det hjalp når jeg begynte å kalle det sirkeltrening, og ikke gruppetimer. Mannfolk, ass…), og jeg måtte utvide antall øvelser for å dekke behovet.

Nå er det fulle hus hver gang, og tilbakemeldingene er formidable.

En skikkelig utfordring

Det er ikke bare å sette i gang gruppetimer sånn ut av det blå.
Jeg ville ikke ha timer hvor jeg står foran en stor gruppe og alle skal gjøre det samme som meg. Det kan de gjøre andre steder, og begrenser uansett hvilke øvelser jeg vil ha fokus på.

Kjernekraft som sirkeltrening i sal

Jeg ville sette opp en sirkeltrening basert på mitt eget konsept, «Kjernekraft» –  Rå styrketrening med fokus på kjerne, styrke, balanse, kontroll og universalitet.

Sammensatte øvelser som hver for seg og sammen utfordrer hele kroppen i hver enkelt øvelse og hver enkelt treningsøkt.

Nå skulle jeg få testet ut konseptet mitt, ikke bare på enkelutøvere og meg selv, men en gruppe.
En STOR gruppe.

Jon ga meg frie hender og jeg kjøpte inn lange treningsstrikk. Mengder med treningsstrikk. Jon har også god kontakt med en kjede hvor vi kan få kjøpt brukt utstyr etter hvert som de bytter ut, så vi fikk mye derfra også.

Det gjelder å spare penger

Jeg dro på Biltema (før ulykken, mens jeg enda hedde lappen) og handlet inn rør, tau og karabinkroker i mengder.
Hjemme laget jeg slynger og håndtak, og i gymsalen tok jeg meg til rette med å feste kroker i tre høyder i et system rundt omkring i salen.

Så var det selve øvelsene da…

15 øvelser/stasjoner, med to utøvere på hver. Altså plass til 30…
Det er ganske mange i en gymsal. Voksne, svettende (etter hvert tause) deltagere som skal jobbe intenst med et system som er mer enn gjennomsnittlig krevende.

Og øvelsene skal være tøffe, funksjonelle, ha riktig rekkefølge, passe til utstyr, hvor i salen (vegg eller gulv) og gi hele kroppen en skikkelig utfordring.

Jo, og så måtte jeg laste ned en app som hadde intervaller med pauser og «pling», og hvor jeg kunne legge inn mine egen musikk.
Det viste seg å være litt av et styr, men det ordnet seg.

Det siste som måtte på plass

En kan ikke forvente at noen husker alle øvelsene i en sirkeløkt, og «Kjernekraft» er et nytt konsept og har …. «uvanlige» øvelser.
Løsningen ble å henge opp store rammer med plakater av øvelsene på hver stasjon. På gulvet satte jeg opp svære gatebukker med bilder.

Så da var det bare å sette i gang

Her et lite knippe av øvelsene, og tro du meg…
Dette er sjukt bra trening.

Og for en innsats

Folk er gærne.
40 sekunders arbeidsinnsats, før de fyker videre til neste øvelse hvor de har 20 sekunder på seg til de er i gang igjen.
I fire (4) runder totalt.
Det er litt over en (1) time, det. Med knallharde øvelser.
Det står det respekt av !

Og uka etter står de der igjen.

Og vil ha mer.

«Kan du ikke ha flere timer, dette vil jeg trene flere ganger i uka».

«Jeg rekker ikke alltid onsdagene, kan du ikke ha samme opplegget to ganger i uka»

«Kan du ikke ha timer for eldre også?»

«Jeg droppet Liverpoolkampen for timen din i dag, altså…»

«Kan du trene laget mitt en gang i uka. Dette er akkurat det de trenger»

Osv, osv, osv…

Og joda, gjett om jeg gjerne skulle.

Jeg har allerede en jobb jeg stortrives med, men kunne jeg leve av «Kjernekraft» og Treningssenteret på full tid hadde jeg vært verdenes lykkeligste mann. Tro meg på det.
Men sørgelig nok har jeg ikke tid og kapasitet til mer. Alt dette er frivillig arbeid, dugnad, og jeg strekker rett og slett ikke til for mer.

Det er bare 24 timer i døgnet

Jeg trener selv på treningssenteret minst 5 dager i uka og bruker alltid litt ekstra tid når jeg er der til å følge opp medlemmene våre.
Onsdager er det gruppetimene mine.
Jeg er håndballtrener for junior på 9 år på tirsdager. Og en del helger går med til turneringer.
Jentungen på 10 spiller også håndball og skal følges opp.

Og begge ungene spiller fotball.

Og fulltidsjobb i Røde Kors.
Med både kvelds- og helgearbeid.

Men jeg er heldig, tross alt

Bilen ble kondemnert.
Det ble ikke jeg.

Jeg ble trillet uskadd inn på akutten.

Og tre dager etter ble jeg skrevet ut med Pacemaker.

Selv om Pacemakeren ble gravd grundig inn i kjøttet på meg, mer enn det som er vanlig, er jeg nå, bare noen uker etter, i full gang igjen.
Jeg mangler ikke akkurat overskudd, sover ikke så mye, så alle grytidlige morgentimer brukes til treningsprogrammer for både folk og lag og videreutvikling av «Kjernekraft».
Og nå også blogg.

Venner og kjente stiller opp med transport og alt jeg ellers måtte trenge hjelp til.

Ja, jeg har mye å takke for

Jeg har fire friske og smarte barn.
De to minste er omtalt, og de to største er flotte, voksne, idrettsinteresserte jenter som har fine jobber de trives med.

Jeg har venner som stiller opp med transport og andre ting når jeg ber om det.

Helsa er utmerket og jeg har en teknisk sak innabords som sørger for at hjertet virker som det skal.

 

Og jeg får drive med aktiviteter og ting jeg opplever som både givende, verdifulle, og som gir meg masse energi og overskudd.

Hva mer kan jeg be om?

 

Ønsker du å få varsler når jeg poster et nytt innlegg, kan du like og følge Facebook-siden min
«Kjernekraft» https://www.facebook.com/kjernekraft1/
Husk og aktiver varsler

E-post sendes til [email protected]