Da jeg var liten begynte jula 23. desember.
Det var da treet ble bært inn og pynta. Far prøvde å få julelysene til å virke.
Og vi så på.
På god avstand.
Før det, var det advent, og advent handlet stort sett om å krangle om hvem som skulle få tenne lysene på adventsstaken.
Ikke særlig mye annet.
Nå begynner jula 1. des og adventstiden er smekk full av julegodteri.
Samme hvor du er så står det en sånn billigboks med pepperkaker fremme.
Og det bys på marsipan og alskens godsaker.
Mmmmmmm…
Da sliter jeg.
Bigtime.
Advent er den eneste ventetiden som er verdt å vente på.
For jeg elsker både marsipan og de billige pepperkakene.
Og absolutt alt som advent ellers har å by på.
Men det har sin pris.
Alt det jeg stapper i meg kommer på toppen av alt det andre jeg spiser, og legger seg på ribba.
Kan ikke skylde på noen.
Jeg velger selv hva jeg putter i kjeften.
Så da kan jeg velge.
1. Kognitiv dissonans? (Jeg vet at det jeg gjør er galt, men gjør det likevel)
2. Trene mer?
3. Spise «bare litt» (Ja, særlig…..)
4. Eller bare drite i det.Og ta det i januar.
For min del blir det en blanding av 1, 2 og 4.
3 er totalt uaktuellt!
Men du.
Kos deg, for svingende!
Det er da ingen som takker deg for at du ikke rører alt som står fremme.
Ja, bortsett fra meg, da.
For da blir det jo mer på meg.
LIGG UNNA
Hele desember pleier å bli totalt ca 2 kg.
Så får jeg bare leve med det.
Og det tar meg ca 3 uker å få av de fire ukene med fråtseri.
Er ikke verre enn det.
Ønsker du å få varsler når jeg poster et nytt innlegg, kan du “like” Facebook-siden min https://www.facebook.com/Kjernekraft
E-post sendes til [email protected]