«Koser du deg på trening, så trener du ikke hardt nok».

Vel… treneren som sa dette til meg har jo et poeng, men jeg ser ikke slik på det.
Ikke det at jeg “koser meg” i tradisjonell forstand akkurat mens jeg svetter og sliter, men for meg er det ikke noe poeng i å trene meg selv ned i kjelleren hver gang jeg tar en manual. Jeg trener som jeg gjør, og formen min er vel sånn passelig ok.
Det tør jeg påstå.

Men nå var ikke poenget hennes at man skal trene seg skakk heller, men mer at man skal presse seg, og trene så hardt at det er vondt, ubehagelig.

For det å presse seg er en øvelse i seg selv som også må trenes, og jeg tror nok både hun og jeg stiller oss bak

“Every GOOD rep is what counts”
Hans Olav Uldal, OL-deltager for Norge i 10-kamp

På gruppetimene min sier jeg det slik:
Det er bedre med 3 teknisk gode og krevende repetisjoner enn 20 raske som ikke treffer muskulaturen der de skal.

Jeg har alltid fullt fokus på hver eneste rep, og derfor klarer jeg etterhvert de antall repetisjoner jeg skal med riktig teknikk og belastning, og får fullt utbytte av alt jeg gjør.

Og jeg “storkoser” meg på gymmet…

… selv om jeg forbanner jeg meg selv opp og ned i mente fordi jeg stiller så høye krav når jeg setter opp mine egne programmer.
Mer enn en gang rister jeg på hodet av meg selv når jeg bretter opp nye treningsprogram.

«Det er lett å lage programmer der man sitter ved pulten, mett og god på kveldene»…
Kjernekar, Gründer av treningskonseptet “Kjernekraft”

Men likevel, gjennom hele økta, så koser jeg meg.
Jeg koser meg med det faktum at jeg er på gymmet.
Jeg koser meg i den gode atmosfæren vi har der.

Jeg koser meg perverst nok også mens jeg trener.
Jeg koser meg med å mestre all de utfordringene jeg gir meg selv.

Og, jada. Jeg skjønner at vi høyst sannsynlig definerer “Kos” forskjellig.

Men det adrenalinet jeg får av å mestre, av å gjennomføre, av å ta det til det ytterste, er simpelthen ubeskrivelig.

 

Alle ledige øyeblikk

Har jeg ledig tid, så finner du meg på gymmet.
Jeg elsker å være der og tenker ofte over hvor glad jeg er over at jeg har så god helse som jeg har. Ok, jeg har gode gener. Min far ble nesten 95 år og var sprek til det siste, men det er mitt ansvar å forvalte min DNA-arv.

Derfor trener jeg og er så aktiv som mulig.

Og så nyter jeg det faktum at jeg tåler så mye som jeg gjør.
Til min store skrekk fyller jeg 58 år snart, og jeg må innrømme at jeg sørger over at jeg begynner å bli gammel.
Men du og du, for et overskudd jeg har. Og det takker jeg meg selv for. Og genene.

Og treneren som lærte meg å tenke utenfor boksen.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

For mitt overskudd og treningsglede kommer av at jeg gjør så mye forskjellig på gymmet.
Å ene og alene trene tradisjonelle isolasjonsøvelser gir meg lite.
Det er kjedelig.
Og jeg liker ikke å kjede meg.
Derfor har jeg over tid utviklet «Kjernekraft».
Takket være god inspirasjon fra andre.

Takk!

 

Overskudd

Jeg er født rastløs.
Da de utredet meg på sykehuset etter ulykken konkluderte legen tørt at

“Du hadde nok fått noen bokstaver foran navnet ditt hvis du hadde blitt utredet som liten”

Min bedre ¾, Regina, blir sprø.

«Gud, som du maser».

Og

«Kan du ikke sitte stille bare ett eneste sekund»?

Huff, ja. Der sliter jeg.

Men tenk hvordan jeg ville vært hvis jeg ikke fikk ut så mye energi på gymmet.
Ikke til å være i hus med.
Da heller.

Og på gymmet henter jeg ut ny energi.

Det er kos 😀 

Ønsker du å få varsler når jeg poster et nytt innlegg, kan du like og følge Facebook-siden min,
«Kjernekraft» https://www.facebook.com/kjernekraft1/
Husk og aktiver varsler
E-post sendes til [email protected]