Middelalderen var litt av en tid.
Litt forenklet sagt startet den omtrent da Romerriket og antikken gikk i oppløsning (ca 500 e.kr) og varte frem til Renessansen (ca 1500 e.kr). Men middelalderen varierer med hvor i verden man befinner seg, og i Norden begynner den etter vikingtiden ved innføringen av kristendommen, ca år 1050, og varte sånn ca til 1550. Og skal man tro på rykter så var det en dyster tid. «Få perioder i historien har så store PR-problemer som nettopp middelalderen», sier forskning.no. «Middelalderen fremstilles gjerne som en slags historisk natt, en åndelig osteklokke som kvalte all nytenkning og nyskapning.

Joda, skal man tro på renessansens finkulturelle snobber så var middelalderen en dyster tid, kun egnet for å vente på gjenopplivingen av antikkens fintfølende filosofi, kunst og kultur – Renessansen. Det ble sagt at Europa lå i et intellektuelt mørke fra Romas lys ble blåst ut år 476 og til renessansens lys ble tent. Vi snakker om den mørke middelalder, «De mørke århundrer» – betegnelser som springer ut av oppfatningen om at middelalderen var preget av fattigdom og stillstand.

Nå skal det vel sies at selv om det ble utført mange «mørkets gjerninger» på den tiden, så har senere forskning vist at det nok ikke var så ille som man tror. At for eksempel millioner av kvinner ble brent som hekser er ikke sant. Det ble henrettet ca 45.000 hekser (20% menn), og det var i perioden 1500-1700. Så langt man vet ble det ikke brent en eneste heks i Norge. Nei, her var straffen for Ragnhild Tregagås, som ble funnet skyldig i hekseri i 1325, at hun måtte som straff gå til undervisning hos presten, og senere ta en pilgrimsferd i Europa for egen regning.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

At riddernes rustninger var så tunge at de knapt kunne røre på seg er også en myte. «Hvis det er noe sted du virkelig vil ha evnen til å bevege deg, er det på slagmarken. En rustning du knapt kan røre deg i er et selvmordsoppdrag i seg selv. Og med et sverd på fem kilo ville du nok vært død før du rakk å løfte sverdet til slag.» Likevel kunne rustningene veie opp til 40 kg, men sprer du de kiloene over hele kroppen er de til å bære. Slagsverdene veide ca 1.3 kg, og det burde ikke være noe problem for veltrent ridder og kappe hoder og lemmer med det.

Middelalderen bød også på oppfinnelser og
nyskapninger, for eksempel innen teknologi,
krigskunst og bankvesen.
Og oppfinnelser som rokken, det mekaniske uret,
stigbøyler, trekkseletøy til landbruksdyr ble
utviklet i middelalderen.

Rosinen i middeladerpølsa er vel uten tvil
Johan Gutenbergs trykkpresse fra 1450, og dessuten:
«Hvis vi holder oss til den norske tidsregningen, så levde
renessansegeniet Leonardo Da Vinci (1452-1519) faktisk i middelalderen.  

Ikke var de møkkete og skumle på den tiden heller. Badstuer var populære og folk flest stelte både hår og skjegg. Men hva med kirken? Var den like stueren som folk flest, eller var den så ille som vi går rundt og tror, med inkvisisjonen og alt det der? Vel, det sies at ca 38.000 «kjettere» ble henrettet for sin tro, eller mangel på tro. Blant mange religiøse samfunn var det særlig jødene som fikk unngjelde, og på 1300 tallet skylte en bølge av jødeforfølgelser over Europa. Katastrofer som pesten, feilslåtte avlinger og sult krevde sine syndebukker, og jødene fikk skylda. Joda, kirken og inkvisisjonen skal nok ha den tvilsomme æren for mye av myten om «den dystre middelalder».

Men for folk flest var kirken et naturlig samlingssted. De fleste gikk trofast i kirken en gang i uken, noe som nok hadde like mye med å treffe folk å gjøre som å be. Og apropos det med å “treffe folk”: Britiske lover fra 1300-tallet pålegger menn å skyte med bue på søndager etter kirketiden. Loven er visstnok ikke fjernet. Og et lite apropos til, når man først er inne på bueskyting, så ble golf forbudt i Skottland i 1457 fordi den tok vekk interessen for bueskyting som var viktig for nærforsvaret. Er ikke det et soleklart tegn på en opplyst tid, så vet ikke jeg. Nei, middelalderen var nok ikke så ille likevel. De levde etter beste evne den gangen også, og utviklet seg videre – akkurat som i antikken, renessansen, og i dag.

«Livet skal forstå baklengs, og leves forlengs» sies det, men det som teller er tross alt her og nå.
Middelalderen begynner omtrent i starten av 40-årene, og varte til tidligere til 65 år.
Nå sier forskerne at dagens middelalder strekker seg mye lenger, og at alderdommen ikke starter
før langt ut i 70-årene. Egentlig kunne det ikke brydd meg mindre.

For min del så nyter jeg middelalderen, min egen altså. Og selv om inkvisisjonen lurer bak min
bedre ¾`s falkeblikk, så vil jeg dyrke valpens nysgjerrighet og politiske ukorrekthet en stund til.
Jeg lener meg heller avslappet tilbake på filosofen Simone de Beauvoir sine ord, som noen og
hver i alle aldre kan ta til seg:
«Alderdommen eksisterer ikke. Det finnes mennesker som er mindre unge enn andre, det er det hele».