Vil du følge meg direkte på bloggen
trykker du på “Blogglovin` “– knappen
nederst til venstre.
“Mennesket mangler ikke styrke, det mangler vilje”
Jeg liker å sitere Ibsen, for Ibsen har sagt mye smart.
For eksempel sa han også (sånn ca)
“Ja, tenke det; ønske det; ville det med; – men gjøre det…“
«Vilje en målbevisst evne til å omsette tanker til handling.
Evnen til å ta personlige beslutninger og å holde fast ved dem
– tross motgang.»
(Ja, det var ikke Ibsen som sa det, da…)
Og det med vilje er rare greier….
For det er utrolig hva vi kan oppdrive av vilje når det er noe vi vil oppnå.
Tenk bare på når du sjesker som verst og er ute etter sjokolade….
Eller en som er tom for røyk… AJ AJ AJ…
De (vi) går gjennom ild og vann for å få tak i det vi |vil ha.
Og tenk bare på når vi er forelsket….
Er villig til å gjøre, og finne seg i, mye da.
Alt, egentlig.
Ja…. mmmmmm…. jepp… 🙂 …
Ja, men altså… (jeeezzz…)!
Bare motivasjonen er god nok, og belønningen er riktig gjør vi hva som helst.
Så lenge belønningen er en form for behag.
Som å dempe røyk- eller sjokoladesuget.
Eller treffe den utkårede…
Når det kommer til aktivitet eller trening er det verre.
Da er den der….
DØRSTOKKMILA…
Selve Dronningen av ubehag, og selv om belønningen jo er åpenbar, blir det likevel plutselig vanskelig.
Fordi det er veien til lykke som er selve utfordringen.
Veien til målet er lang og tornefull, og vi er nå en gang skapt slik fra naturens side at det kroppen opplever
som ubehagelig eller tungvint slutter vi med.
TVERT !
Det er en autonom reaksjon som er ganske smart, egentlig.
Smerte betyr jo at noe er galt og at det etter all sannsynlighet er veldig lurt å slutte med det en driver med.
Og det er her viljestyrken kommer inn.
Den som teller.
Den som må hentes frem når det ubehagelig.
Den som adler deg.
Og snakker vi ikke også litt om selvkontroll?
For når vi snakker om trening er det ikke den farlige smerten vi snakker om.
Det er viljen til å fortsette selv om det en driver med er ubehagelig vondt og til og med kan oppfattes som meningsløs der og da.
Den gode nyheten
Evnen til å omsette viljen til praksis er det jeg kaller viljestyrke.
Og den kan trenes.
Og jo mer du trener den, jo bedre blir du til å bruke den.
Hvordan trene viljestyrken
- Sett deg et mål som er oppnåelig. Ikke enkelt, men likevel innen rekkevidde.
- Fokuser på veien til målet. Klarte du bare 1 km i stedet for 2 på den første joggeturen,
så belønn deg selv for at du klarte det. Så lenge du gjorde så godt du kunne. - Belønn deg selv, men først etter du har nådd målet. Altså, ikke spis kaken før du har fullført.
- Legg til rette for deg selv. Når vet du at det passer, og når er du mest opplagt?
- Identifiser de faktorene som hjalp deg til å nå målet, og bruk de samme senere.
- Fullfør det du begynner på
Jaja, en liten spøk på slutten der, men poenget er at viljen kan betraktes som en muskel.
Altså kan den trenes den også 😊
Så det er bare å sette i gang.
Start på den lista over her.
Og få med deg en venn.
En Treningsvenn. Så er dere to som motiverer hverandre til å lykkes.
Og du:
Det gjelder ikke bare trening dette, altså.
Dørstokkmila rammer oss alle, og det kan være hva som helst.
Svenn og jeg heier på deg 😀
Ønsker du å få varsler når jeg poster et nytt innlegg, kan du like og følge Facebook-siden min,
«Kjernekraft» https://www.facebook.com/kjernekraft1/
Husk og aktiver varsler
E-post sendes til [email protected]
Viljestyrke og Dørstokkmila…. (Hvorfor ikke bare gjøre det.)
Begge deler er vel egentlig kroppen og hjernens form for seigpining. Begge gjør hverdagen litt mer komplisert for noen veldig mye mer komplisert. Her som på de fleste områder i livet så er det ofte enklest å gjøre ting enkelt.
Ta feks sjokolade. Det blir fort seigpining hvis man ikke har bestemt seg for enten å spise eller ikke spise sjokolade. Har du bestemt deg så er det veldig enkelt. Da er det bare å holde seg til planen. Har du egentlig ikke bestemt deg for hva du vil så er det plutselig mye vanskeligere.
På samme måte så blir dørstokkmila ofte lang og uoverstigelig hvis du utsetter det å bestemme om du skal trene eller ikke til 5 min før du må avgårde, Dette bør være avklart og bestemt flere dager i forveien. På søndag sier du til deg selv at tirsdag skal jeg trene kl19. Da har du en deal med deg selv. Må du tisse så går du på do. Kroppen har tatt avgjørelsen for deg. Samme hvis du har bestemt deg for å trene i forveien. Du har jo allerede bestemt deg for å trene. Hvorfor kverulere med seg selv.
Så vil jeg også si en ting. Det er ikke smertefullt å trene hvis ikke du skader deg. Det kan være tungt og du blir sliten som kan være ubehagelig. Men smertefullt, det har jeg ikke opplevd. Litt det samme som med viljestyrke og dørstokkmila.Det er hva du gjør det til.
Hvorfor fokuserer mange på hvor tungt det er å trene. Trening skal være lystbetont og ofte så blir du sliten. Det er ikke vanskeligere enn det. Lær deg å like å bli sliten hvis du ikke liker det. Eller så får man vurdere ludo.
Så vil jeg også si noe om belønning. Hvorfor tenke at nå har jeg trent. Trening er slitsomt, da kan jeg spise godterier etterpå. Det er ikke synd på deg fordi du har trent. Du trenger ikke belønning i form av mat og andre goder.
Er ikke en gjennomført trening belønning i seg selv? Må trening rettferdigjøres med en belønning? Ser at mange tenker belønningstanker. Ikke noe galt i det men det virker litt rart at trening og belønning skal trekkes frem overalt. Er ikke selve aktiviteten i seg selv god nok. Du får mestring og endorfiner. Treffer ofte andre mennesker og har gjort noe du synes er gøy. Ofte kommer man i bedre form og det har sine fordeler. Men jeg tror fokuset bør være selve treningen, ikke belønningen i etterkant.
Utover dette så hjelper det absolutt å ha en målsetting og planer for treningen hvis du vil bli bedre til noe. Registrerer at det er mange som ikke har så bevisst forhold til å ha noen mål enn det å gå på trening, som er helt supert i seg selv.
Ble mange ord her. Poenget var. Det blir så mye lettere å få gjort ting hvis man har bestemt seg for å gjøre dem i forkant. Ta på deg skoa og kom deg ut døra.
Just do it. Da slipper du all tenkingen.