I dag tidlig var det riktig så fin morgenstemning utover fjorden mot soloppgangen, så jeg stanset, og filosoferte litt over skaperverket som ble brettet ut foran meg. 

Min venn Erik Tunstad er en klok fyr som forsker på evolusjonsteorier, og jeg leser med stor interesse det han publiserer
Men jeg lurer på hvorfor ingen lurer på: Hvor gikk det galt? 

Hvordan ble vi sånn? Og hvorfor? 
Er vi ikke «Guds utvalgte», kanskje? 
Satt til å «herske” her på jorda i hans bilde? 

Vel. 
Jeg er hverken religiøs, eller ikke-religiøs. 
Ikke er jeg ateist heller. Jeg kunne egentlig ikke brydd meg mindre om religion. 
Jeg er samfunnsengasjert, men politisk bevistløs. 
Og jeg tror ikke jeg har noen agenda på vegne av noen eller noe. 

Jeg tror vi får denne ene sjansen på jord. 
Så er det er min oppgave å sørge for at jeg kan bidra, og ha det, best mulig. 
Hva som skjer etterpå må gudene vite. Finnes det et «etterliv», ja så er det fint, og i så fall en meget gledelig overraskelse. 

Uansett er et vel en erklært sannhet at vi har utviklet oss gjennom årtusenene. Vi har erobret alt som erobres kan, er herre over alle jordens dyr og alt annet liv på kloden 
Vi er på topp i næringskjeden, og har altså fra den spede begynnelse utviklet oss til det vi er i dag.  
Til det moderne mennesket. 

Man sier at det moderne mennesket oppstod for 200 000 år siden. 
Derfra og hit har vi altså perfeksjonert skaperverket.  
Gjennom en historie full av rase- og religionskriger, menneskeofringer, inkvisisjonen, Psykopater, Polske Riksdager og Narkotika.  
Og tran. 
For å nevne noe. 

Jo, vi har mye å være stolt av. 
Og vi blir bare fetere og fetere. 
I hvertfall her på berget. 

Så hva var meningen? 

Eller kanskje det  ikke er noe «hvorfor». 
Kanskje vi bare er. 
Kanskje vi burde begynne å oppføre oss ordentlig. 
Folkeskikk. 

PS: 
Vi har jo til og med begynt å utforske verdensrommet.  
Men du, tenk om vi møter noen andre der ute? 

Er ikke det som å sende en møkkete uoppdragen unge med en hammer i neven over til de nye naboene som du ikke har blitt kjent med enda? 

Vil vi virkelig fortelle resten av universet om oss?  

Ønsker du å få varsler når jeg poster et nytt innlegg, kan du “like” Facebook-siden min  https://www.facebook.com/Kjernekraft 
E-post sendes til [email protected]  
 

Da jeg var liten begynte jula 23. desember. 
Det var da treet ble bært inn og pynta. Far prøvde å få julelysene til å virke. 
Og vi så på.
På god avstand. 

Før det, var det advent, og advent handlet stort sett om å krangle om hvem som skulle få tenne lysene på adventsstaken. 
Ikke særlig mye annet. 

Nå begynner jula 1. des og adventstiden er smekk full av julegodteri. 
Samme hvor du er så står det en sånn billigboks med pepperkaker fremme. 
Og det bys på marsipan og alskens godsaker. 
 

Annonsørinnhold

Vårens aller fineste sneakers til henne

Mmmmmmm…

Da sliter jeg. 
Bigtime. 

Advent er den eneste ventetiden som er verdt å vente på. 
For jeg elsker både marsipan og de billige pepperkakene. 
Og absolutt alt som advent ellers har å by på. 

Men det har sin pris. 
Alt det jeg stapper i meg kommer på toppen av alt det andre jeg spiser, og legger seg på ribba. 

Kan ikke skylde på noen. 
Jeg velger selv hva jeg putter i kjeften. 

Så da kan jeg velge. 
1. Kognitiv dissonans? (Jeg vet at det jeg gjør er galt, men gjør det likevel) 
2. Trene mer? 
3. Spise «bare litt» (Ja, særlig…..) 
4. Eller bare drite i det.Og ta det i januar. 

For min del blir det en blanding av 1, 2 og 4. 
3 er totalt uaktuellt! 

Men du. 
Kos deg, for svingende! 
Det er da ingen som takker deg for at du ikke rører alt som står fremme. 
Ja, bortsett fra meg, da. 
For da blir det jo mer på meg. 
 

LIGG UNNA

Hele desember pleier å bli totalt ca 2 kg. 
Så får jeg bare leve med det. 

Og det tar meg ca 3 uker å få av de fire ukene med fråtseri. 
Er ikke verre enn det. 
 

Ønsker du å få varsler når jeg poster et nytt innlegg, kan du “like” Facebook-siden min  https://www.facebook.com/Kjernekraft 

E-post sendes til [email protected]  

Jeg tåler en smell og er ganske tjukk i huet..
Men ikke inni. Håper jeg.
Det skulle tatt seg ut.

Derfor bruker jeg hjelm.
Ja, når jeg sykler, altså. Ikke ellers
Det skulle jaffal tatt seg ut.

Underkjølt regn er noe forbaska dritt, for i dag vælva jeg igjen. 
Sykkelen og jeg sklei som to Disney-figurer nedover gata og rett inn i naboens hekk. 
Fy flate, skada meg skikkelig. 
 

Annonsørinnhold

Sommerens lekreste kjoler

Godt jeg kan førstehjelp.
Godt vi har solid med førstehjelpsutstyr på jobb.
Røde Kors, ass. Tommel opp.

Møtte heldigvis ingen biler.
Da spørs det åssen det hadde gått.
Hadde blitt sykehuset igjen, da vettu. 
Åsså nå a`… rett før Jul og allting.

Bruk hjelm alle sammen.
Tenk om vi mistet deg.
Det skulle tatt seg ut.

Ønsker du å få varsler når jeg poster et nytt innlegg, kan du “like” Facebook-siden min https://www.facebook.com/Kjernekraft

E-post sendes til [email protected]  

Jeg er heldig, jeg.
Jeg har min egen Svenn.
En TreningSvenn.

Og så har jeg Palla. 
Så jeg har to.
Og alle de andre på Gymmet, for den del. 
Det er jo bare hyggelige folk der.

Men så er det å komme i gang da...
For ikke alle er komfortable med å trene alene. 
Det kan skyldes så mangt.  
Vanskelig å komme i gang. 
Vet ikke ha en skal gjøre. 
Tungt. 
Vondt. 
Formen er dårlig. 
Redd for å ikke lykkes. 
I det hele tatt….

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

For min del var det lettere når jeg hadde en kompis å trene sammen med. 
En TreningSvenn. 

Selv om jeg alltid har vært aktiv var jeg ny i treningssenter-verdenen. Det var en dørstokkmil å gå inn der, og jeg hadde aldri vært der jeg er i dag hvis det ikke hadde vært for Terje. 
For i starten var det veldig fint å være to. 

Vi tusset inn på gymmet, litt sånn opprømte og tafatte. Ble tatt godt imot av en hyggelig instruktør som satte oss i gang. 
Og vi var sammen. 
Da var det ikke så farlig. 

Vi pushet hverandre og fant fort ut at vi ikke skilte oss nevneverdig ut fra de fleste andre som trente der. Og dessuten hadde vi det hyggelig. 

Men du. ikke gjør det så vanskelig.
Blås i treningssenter hvis det ikke er det du vil. 
Start med å gå en tur, eller no`.
Det finnes da så mye annet du kan drive med. 

Finn på noe sammen med noen og utvikle det videre til en eller annen aktivitet som fremmer helsa di. 
Både hodet og kropp. 

Så, har du lyst til å komme i gang med ett eller annet, det behøver ikke være trening, så hør med venner, naboen, familie, kolleger. 
Ja – til og med… kona.

Det er garantert flere enn deg som trenger en «TreningSvenn» 

Jeg har Svenn og Palla, og de har meg. 
Og sparker du han kompisen din bak, så er dere to. 
Ta med deg din Palla eller Svenn og gå en tur.  
Om det så er på Kino. 
Start med det. 

Ikke no`  å nøle etter.
Hepp hepp!

Ønsker du å få varsler når jeg poster et nytt innlegg, kan du “like” Facebook-siden min 

E-post sendes til [email protected]  

Aktivitet og trening er så mangt, og det er viktig å prøve nye ting. 
Jeg er åpen for det meste og nysgjerrig som jeg er, så ville jeg prøve Yoga. 

Det var i det minste en hel masse sol-, måne- og kattehilsener, hunder og tvinning av armer og bein. 
Alt foregikk stille og rolig. 
Veldig stille og rolig. 
Og verdig. 

Vi var 6 stykker.  
5 damer.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Og meg.

Og instruktøren som jeg kjente godt. 
En instruktør som tar jobben sin meget alvorlig, og jeg vet at i sånne timer som dette er det ikke rom for tull og latter. 

Så jeg gjorde som jeg fikk beskjed om. 
Hundet og kattet meg rundt på gulvet etter beste evne. 
Sol- og månehilste på verden, og tvinnet armer og bein rundt meg selv. 

«Pust rolig». 
Ja – det er lett når en prøver å tvinge kanskje verdens stiveste kroppsdeler inn og ut av komplett umulige posisjoner.  

«Triangler», «Utvidete trekanter», «Krigere».  
Utfordringer som overhodet ikke var innen rekkevidde. 

Men jeg gjorde mitt beste. Det skal jeg ha.  
Fulgte med på instruktøren. Fulgte ordre. 
Gud i himmelen, noe så stivt og hjelpeløst. 

Men ikke en lyd. Her tar vi yoga på alvor. 
Og jeg strevde. Stiv som en stokk. 
Vondt var det òg, men jeg klønet rundt på gulvet etter beste evne. 
Til jeg følte jeg satt i en Gordisk knute. 

Så «Treet». 
Jeg er fullstendig ødelagt i lemmer og ledd etter alle umulighetene jeg har blitt satt til. 
Til og med «Treet» er umulig. 
«Er du stiv?», kommer det halvkvalt over gulvet. 

De er høflige rundt meg, det skal de ha. 
Men når selveste instruktøren ikke klarer å holde seg lenger, så bryter det ut en panisk høflig, undertrykt fnising. 
Da falt jeg.
Eller veltet, egentlig….
 

Jeg burde drevet mye med Yoga, så stiv som jeg er. 

Det kommer nok ikke til å skje. 

Men jeg prøvde. 
Det skal jeg steike ta meg ha. 

Fikk både trøst og skryt etterpå. 
Og kaffe.

Trengte det. 

Ønsker du å få varsler når jeg poster et nytt innlegg, kan du “like” Facebook-siden min https://www.facebook.com/Kjernekraft 
E-post sendes til [email protected]  
 

Vi har fått en ny adel. 
“De med Konkurranseinstinkt».  
Ikke de gode vinnerne, men de dårlige taperne. 
De som «taper» når de ikke får førsteplassen.

Da jeg var liten gutt, altså i steinalderen ifølge min sønn, sa man at det viktigste var ikke å vinne, men å delta. Det var en god trøst for oss som aldri vant noe. 
For vi i nedre sjikt var bare med, og var lykkelige for diplomet for hederlig innsats.  

Konkurranseinstinkt har blitt allemannseie og tilhører ikke idrettseliten lenger.  
Og på vår forskrudde måte blir vi toppidrettsutøvere hele gjengen fordi vi nå har det som bare de hadde før -Konkurranseinstinkt – alle unnskyldningers mor for å forsure enhver lek, spill eller konkurranse man er med i.  
Nå er det er helt innafor å grisetakle på fotballbanen.  
«For jeg har så innmari konkurranseinstinkt jeg, skjønner du. Kunne jo ikke la han løpe forbi meg.».  

Til og med middelmådighet blir belønnet med konkurranseinstinkt.  
For den som går «all inn», men ikke lykkes, har så innmari “konkurranseinstinkt” at det er derfor man ikke lykkes. Konkurranseinstinktet er så forhøyet at det er helt ok at det ødelegger for et bra resultat. Enten det er fordi man ikke vinner, eller bare simpelthen køler det til.  
«Gikk for hardt ut. Typisk meg».  
«Snubla. Blir så ivrig, vettu.  

«Konkurranseinstinktet kicker inn med en gang», sier de dårlige taperne.  
«Pøh ,mangel på selvinnsikt», sier jeg.  
Se det i øya. Du er ei kløne.  

Jeg tror du kan gjemme det meste av de dårlige egenskapene dine bak konkurranseinstinktet.  
«Kolliderte i dag. Tror du ikke det var en jævel som prøvde å snike i køen.  
Gikk ikke bra det, vettu – å snike på en som har sånn konkurranseinstinkt som meg».  

Pøh. Du er et rasshøl i trafikken. 

Men himmel og hav så gøy vi kan ha det med de dårlige taperne. Fyre de opp og stille oss på sidelinja å se på mens de halser rundt i selvrettferdig jag etter seier.  
Et ludospill kan bli en krigssone hvis de får dominere, men rene komishowet når man trekker de opp.  

For ikke å glemme alle de dyktige sjåførene som raser over andres mislykkethet på motorveien. 
Og hjemmeordførerne som kunne gjort det så mye bedre enn han dusten de ikke stemte på.  

Og forunderlig nok sitter de beste fotballtrenerne i sofaen hjemme foran TV `n. 

Men det beste er at jeg er hverken middelmådig eller jumbo lenger. Enda så mye det er jeg ikke kan.  

Jeg er gudebenådet med Konkurranseinstinkt.  
 

Gudbedre så mye rettferdig harme jeg kan produsere når det er noe jeg ikke får til, eller ikke vinner.  

Bare å skylde på konkurranseinstinktet. 

Ønsker du å få varsler når jeg poster et nytt innlegg, kan du “like” Facebook-siden min  

E-post sendes til [email protected]  
 

«Kjernekar» på topp. 

Egentlig hadde jeg planlagt et helt annet innlegg i dag, men denne må jeg bare ta.  
Tusen takk alle ammen for utrolig bra respons.  

Og det er viktig å feire sin seire. Feire at man når sine mål, uansett hva man driver med i livet. 

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Er du flink til å belønne deg selv?  

Har du endelig nådd et mål du har satt deg, fått god respons på noe du er opptatt av? 
Eller har du kanskje endelig klart å begi deg ned på gymmet? 
 

Eller tatt den lenge utsatte løpeturen?  

Finn noe å belønne deg med som øker motivasjonen. Det kan være hva som helst.  
Nesten. 

Er målet ditt å gå ned i vekt, er det kanskje dumt å belønne seg med Napoleonskake for hver ½ kg du går ned, men at du kan ta deg en tur på konditori en gang iblant er vel ikke det verste. 

For det er fremdeles hold i det gamle munnhellet «Det er ikke hva du spiser mellom jul og nyttår som er farlig, men det du spiser mellom nyttår og Jul.»  

Kanskje har du sett en bukse du tenker «At en dag skal den passe til meg». 
Det er en god følelse når den en dag gjør det. 
Og hva med den gamle favorittskjorta som satt som et pølseskinn sist du brukte den. 

Det er ikke så uvanlig at de som slutter å røyke sparer pengene de ville brukt på røyk, og har en sydentur i kofferteten etter et lite stykke tid. 
Nå er det forresten mer uvanlig at noen røyker i det hele tatt. 

Og det ville være dumt av en røyker å belønne seg selv med en røyk for å ha holdt opp i ett år. 

Så feire dine seiere.  
Belønn deg selv når du oppnår noe eller har nådd et mål. 

Og belønn kona også.  
Det fortjener hun. 

Jo, det gjør hun. 

Ønsker du å få varsler når jeg poster et nytt innlegg, kan du “like” Facebook-siden min  https://www.facebook.com/Kjernekraft 
E-post sendes til [email protected]  
 

Jeg spyr. 
Jeg er drit lei av ordene «Motivasjon. Tidsklemma. Prioritering». 
Googler du «Trening med Tidsklemma» får du 74.900 treff. 
«Prioritering» gir 7.700.000 treff. 
«Motivasjon» 3.300.000. 

Hjelpe meg. 

Det forteller meg i hvertfall en ting. 
Det er alt for mange eksperter og alt for mye prat. 

Annonsørinnhold

Vårens aller fineste sneakers til henne

Likevel er det det jeg snakker mest om.  
Fordi det er det det handler om. 
Ikke bare når det gjelder trening, men livet selv. Selve essensen. 
Hva er det som får deg til å gjøre noe? Til å kverke Tidsklemma. Til å sette av tid. 
«Motivasjon» 
«Riktig motivasjon». 

Hadde jeg kunnet skulle jeg solgt små glass med «Motivasjon». 
Bortsett fra at det finnes allerede. Alkohol. 
De fleste kan erobre verden etter kl 24 og 2 flasker vin. 
Og, joda, alkohol skaper god stemning fordi det virker stimulerende, løsner opp og fjerner hemninger. 
Men det er jo ikke da du skal trene. 

For å motivere oss til trening må vi fjerne disse hemningene på annet vis.. 
Vi må skille på indre og ytre motivasjon. 
Og her begynner jeg allerede å miste motivasjonen for å lese mitt eget innlegg videre. 
Zzzzzz… 

Men du. 
Drit i det. 

Tenk heller på hvorfor du i det hele tatt har tanker om at du «burde trene».  
Er det for kona eller mannen din sin skyld, kan du bare droppe det. 
Det er den ytre motivasjonen. Funker sjelden (les aldri). 

Er det på grunn av sommerkroppen? 
Sex?

Helsa?
Det er indre motivasjon. 
Now we are talking. 

Tenk over «Hvorfor» du vil i gang med noe. Start der. 

Og jeg kan trøste deg med at dessverre skjer det ingenting før du selv tar fatt i drømmene dine. 

Uansett er det flest av dem som sitter hjemme og «burde gjøre noe».  
Og «burde» er det samme som at det aldri kommer til å skje det grann. 
Sorry. 

Og så er vi så flinke til å fortelle oss selv og andre hva vi IKKE skal gjøre. 
Vi kan «IKKE» oss så fast i sofaen at vi aldri kommer oss derfra.  

Men du. 
IKKE legg ut på en lang løpetur 1. nyttårsdag. 
Legg til rette for at du faktisk klarer å gjennomføre uten å ødelegge deg. 
Finn deg heller en løype som du kan tenke: «Den skal jeg klare å jogge en dag» 
Få med deg en venn.  
En treningsvenn. 
Du har garantert en som har det samme behovet og ønsket som deg. 
Og så GÅR du. 

Er det kanskje noen lyktestolper langs veien? 
Etter noen ganger løper du mellom to, og går mellom fire. 

Og sånn øker du på til du klarer annenhver. 
Det holder det, sånn til å begynne med. 

Resten tar vi siden. 
Vi er nemlig skapt sånn at når vi når et mål så oppstår det nye. 
Men IKKE start med de «nye». 

KISS 
Keep It Simple Stupid. 

Start med det som er gjennomførbart. 
Legg lista lavt til å begynne med og hjelp deg selv til å mestre. 

Min oppgave er ikke å skape din motivasjon for deg. 
Min oppgave er å hjelpe deg og legge til rette for at du mestrer. 
At tre grunnleggende menneskelige behov oppfylles.   
– Selvbestemmelse, selvstendighet 
– Mestring 
– Tilhørighet.  

Det er det du blir motivert av. 
 

Jeg har Svenn og Palla.
Spark han kompisen din bak, så er dere to dere også. 
 

Ønsker du å få varsler når jeg poster et nytt innlegg, kan du “like” Facebook-siden min  https://www.facebook.com/Kjernekraft

E-post sendes til [email protected] 

Jeg er en kar med mange jern i ilden. 62-modell og far til fire, trener, veileder, og gründer av treningskonseptet «Kjernekraft».

Jeg er taletrengt og taler her.

«Kjernekar» er bloggen min, en blogg med historier om mye og mangt, betraktninger og påstander, treningstips og utfordringer. 

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Jeg skriver mye om det jeg opplever og tenker, prosjekter jeg driver med, og situasjoner jeg kommer opp i.

Jeg deler – med både alvor og skjemt.

Hvorfor «Kjernekar»?

• «Kjerne» – fordi «Kjernekraft» er rå styrketrening med kjerne i fokus. Et nytt konsept innen funksjonell trening.
• «Kjerne» – fordi jeg forhåpentligvis har en. Kjerne, altså. Oppfatter meg selv som «hel ved».
• Og så er jeg litt karslig, da.

«Kjernekar» er en vanlig kar, og jeg vil som de fleste kunne leve med meg selv, stå for mine valg, elske mine barn og min bedre 3/4 Regina.

Jeg er politisk bevisstløs, i full jobb, håndballtrener for junior på 9 år, driver idrettslagets treningssenter, har sirkeltrening/gruppetimer med «Kjernekraft». 

I korte perioder innimellom trener jeg litt i Arendal Bokseklubb, hvor jeg også sitter i styret. Og så er jeg fryktelig rastløs og strever litt med kostholdet.

Jeg trener ikke for å bli ung, men for å bli gammel, og jeg liker å trene både meg selv og andre.

Jeg liker å tenke utenfor boksen og går mine egne veier, lærer masse om trening hele tiden, er autodidakt (selvlært), nysgjerrig, påståelig og utradisjonell. Lytter til fagfolk – ser muligheter i alt mulig, og tar til meg det jeg syns passer og fungerer for «Kjernekraft». Derfor har jeg over tid, de siste årene utviklet mitt eget konsept – «Kjernekraft» – funksjonell, rå styrketrening med kjerne i fokus. 

Jo, og så skriver jeg ett og annet dikt. Ikke stor prosa, men skjeve betraktninger på rim. Noen hundre har det vel blitt etter hvert. Ganske morsomme faktisk.

Dette er meg – «Kjernekar».

Ønsker du å få varsler når jeg poster et nytt innlegg, kan du “like” Facebook-siden min  https://www.facebook.com/Kjernekraft

E-post sendes til [email protected]