Jeg er klimaflyktning. Fra Trøndelag. Nå har jeg bodd på Sørlandet i over 20 år, og angrer ikke et sekund. Men for urinnvånerne her nede har jeg èn feil.

Tenk å bo på Sørlandet og ikke like Makrell? Folk ser rart på meg når jeg sier det, men vi spiste ikke Makrell i mitt barndomshjem i Trøndelag. For den var ufisk og spiste døde sjømenn. Men altså, jeg har selvfølgelig smakt på. Og innrømmer uten skam at jeg syns det er fært.

Annonsørinnhold

Sommerens fineste bikinier og badedrakter

Men den er artig å fiske, da. En skikkelig muskelbunt på kroken. I motsetning til Hyse og Lyr som er så slappe som en nygrillet øltung engelskmann sent på ettermiddagen på stranda i syden. Vi fisker gjerne litt fra kaia, eller båten. Naboene er glade for å få.

Vi er glade for å bli kvitt. Og så angrer jeg. Når stekt Makrell brer seg over feltet.

Men noe så lekkert som et langbord fullt av sjømat skal du lete lenge etter. Selv jeg ser det, men dessverre…. Ikke er jeg glad i reker heller. Eller krabbe. Jeg syns det er lite smak. Og mye styr. For motsetning til alle våre venner her nede har ikke jeg vokst opp med hverken Makrell eller skalldyr. Annet enn egg. Og naboens skilpadde.

Så å pille reker kan jeg rett og slett ikke, og jeg bruker en halv evighet på å rense noen få. Og søler meg ned før jeg har renset nok til en skive. Loff. Luft og hvetemel. Med Majones.

Så altså. Etter en tid med klønete finmotorisk rens av noe jeg ikke liker, sitter jeg med noe som garantert detter med smørsia ned og griser ned den eneste buksa jeg har med meg. Da er jeg så sur at de rundt meg holder god avstand.

Det er det samme med krabbe og hummer. Det er som en barnebok skrevet av en barnevernspedagog på 70 tallet. Merkelig og ofte med lite innhold. Og krabber har til og med noe dødsgiftig som heter paven som du må pelle vekk. Hvis du vet hva det er og hvor den sitter. Så dessverre. Jeg vet at jeg tramper på den Sørlandske folkesjelen, men jeg ER ikke glad i sjømat.

Og jeg syns det er så sørgelig, for ærlig talt. Noe så lekkert som et langbord full av sjømat skal du lete lenge etter. Alle de fargene. Rosa reker, svarte blåskjell, grønn salat, hvit loff, rødbrune krabber, gul sitron, grønn dill, rød hummer… Alt på en seng av isbiter.

En av de fine tingene med sjømat på menyen er at de minste barna får pølser. Det dekkes gjerne et eget pølsebord for dem.
Der finner du meg.

Ingenting slår et realt pølsebord. Den som går forbi en dansk pølsebod uten å få vann i munnen er enten ubalansert eller så arrogant at det går for det samme. Eller kulinarisk avstumpet. Eller allergisk. Finnes det pølseallergi? Alle andre blir dratt etter smaksløkene inn i selveste Aladdins hule. Shangri La. Soria Moria slott. Regnbuens ende. Hog Heaven.

Og tenk om de byttet ut slike ball-lekerom med «Pølserom». (Pølselekerom høres ikke bra ut…) Da hadde min bedre ¾ kunne satt meg igjen der når vi er på Ikea. Hadde ikke nølt et sekund. Ingen av oss.

Det hadde kanskje blitt mye grining når hun skulle hentet meg igjen, men det hadde hun nok foretrukket. For hun vegrer seg mot å gå med meg på Ikea. Jeg syns forresten jeg hører det over høytalerne…. «Kan foresatte til Kjell komme til Pølserommet, det har oppstått en situasjon…»

Men, altså.
Nå har de fleste dagligvareforretninger anstendig utvalg av pølser, og tar du i tillegg turen innom din lokale slakter kan du finne noen ekstra eksotiske og spennende godsaker.

Tenk deg en pølse med curry. Eller chili. Og Ostepølser. Lammepølser, Krainer, Bratwurst, Pomodoro, løkpølse, Krakauer, Cherac. Eller en vanlig grillpølse svidd på spidd på bålet i skauen. Til og med fra First Price. Spiller ingen rolle. Når pølsa er svidd nok smaker den himmelsk uansett. I en lompe eller brød svidd på det samme bålet.

Og så tilbehøret da, mann. Rå løk. Stekt løk. Syltet løk. Rødkål. Stekte rødbeter. Fetaost, mais, stekte cherrytomater, salsa, guacamole. Bare kjør på.

Og Ketcup er ikke hva det en gang var det heller. Nå er det utallige varianter. Ketchup med- og uten sukker. Ketchup med karri, chili, japapenos, chipotle for å nevne noe. Og sennep…. Milde Moses. Vanlig, bodsennep, søt, dijon, bordeaux, meaux, sterk, mye eller lite eddik.  Bare smak i vei. Eller lag din egen.

Selv foretrekker jeg Ketchup med curry og Bergbys søte sennep, hjemmebakte lomper og litt rå rødløk. Jeg er enkel sånn.

Så pynt meg et lekkert pølsebord. Halleluja!
Men ikke med rekesalat, takk.

En hobby i livet bør alle ha.
En hobby kan være så mangt, og det fine med en hobby er at ingen andre kan eller skal bestemme hva det er. Det som er arbeid for noen kan være fritidsaktivitet for andre, det som interesserer naboen kan være knekkende likegyldig for deg, og det ville vært sørgelig trist hvis din bedre ½-del bestemte at hobbyen din var å hekle grytekluter, mens du egentlig ville hoppe i fallskjerm. Nei, heldigvis er folk forskjellige og driver med det utroligste på fritiden. Husmaleren Preben kunne fortelle at ikke bare har han malt hus i snart 40 år, men han maler på fritiden også. Han simpelthen elsker å male og hjelper alle han kjenner når de trenger det. Maler en skvett her og der så fort han har en ledig stund.

Men det er faktisk forsket en del på dette med hobbyer.
«For noen handler det om selvrealisering og læringsutbytte som kan gi mer verdighet i samfunnet enn de ellers ville hatt», sier sosiologen Pierre Bourdieu. For andre kan det være en flukt og trøst fra en traurig hverdag med ansvar og forpliktelser.
«Dyp involvering, for eksempel i et bestemt univers av samleobjekter, fremstår som et mer eller mindre bevisst ønske om å oppnå en grad av kontroll, selvbeskyttelse og eksistensiell trøst», hevdet sosiologen og filosofen Jean Baudrillard.

Annonsørinnhold

Før og etter: Anti-age-produktene som tok helt av på nettet

Hjelpe meg, tenker nå jeg. Kan en ikke en gang få ha en hobby i fred uten at det skal være så komplisert?

Jada, jada – en kan helt sikkert snakke om både virkelighetsflukt, verdighet, trøst og spenningssøken forankret i det innerste av våre mørke kroker som ikke får sin utløsning i hverdagens (åpenbare) grå, traurige og flate uendelighet. Men altså, kan en ikke bare drive med noe som en syns er gøy? Ikke for det. Selv jeg skjønner at jeg er en kilde til mange morsomheter og hoderisting i alt jeg driver med, og jeg får da noen kommentarer som forteller meg at jeg er samtaleemne innimellom. Min (for noen, overdrevne) interesse for trening er sånn tålelig akseptert fordi helse og trening er noe mange er opptatt av. At jeg har utviklet et eget treningskonsept, Kjernekraft, er pussigere igjen. Det er å gå litt vel langt for de fleste. Og da jeg gikk «all in» med min nye hobby som er å lage piler og buer i sommer måtte jeg tåle mange rare og overbærende reaksjoner.

Men det kunne det ikke interessere meg mindre hva andre mener om det jeg driver med. Jeg lager ikke buer og utvikler et treningskonsept for andres skyld. Jeg gjør det fordi det gir meg noe. En real hobby er lommer av tid. Tid hvor jeg slapper av mens jeg samtidig gjør noe. Ja, selv når jeg svetter som verst på gymmet «slapper jeg av». En instruktør sa til meg at «Hvis du koser deg når du trener, så trener du ikke hardt nok». Hun om det, tenker nå jeg. Noen koser seg på lange fjellturer med gnagsår og ryggverk som belønning. Jeg koser meg når jeg herjer på gymmet og utvikler nye øvelser. Jeg får så mye energi av det at min bedre ¾ er helt oppgitt.

For det er vel det som er poenget med en hobby. At den skal gi energi og bygge selvfølelse? Kaster man et raskt blikk på Maslows behovspyramide ser man at det øverste nivået i pyramiden handler om «behov for vekst og selvrealisering», ønsket om å få bruke evnene våre, leve ut drømmene våre og vise at vi klarer å nå de mål vi setter oss.

Jeg kan i hvert fall kjenne meg igjen i dette, og koser meg glugg når jeg er på treningssenteret, driver gruppetimer, veileder og lager treningsprogrammer med treningskonseptet jeg har utviklet selv. Og når buene mine blir så fine at bestillingene renner inn tenker jeg daglig at jammen er jeg heldig som har funnet interesser som gir meg så mye. Tenk å sage ned et tre, og finne en bue inni der… Helt suverent fantastisk.

Men er det ikke litt interessant å tenke over hva du svarer når noen spør deg hva du driver med? Jeg svarer vel som alle andre hva jeg jobber med, det er det tryggeste og plasserer deg i det sosiale (og økonomiske) hierarkiet. Hobbyene kommer ikke inn her. Og det er egentlig litt pussig (synd), for en hobby er jo det du driver med som kanskje interesser deg mest av alt. Men utpå kvelden sitter man gjerne med sine meningsfeller og diskuterer (krangler) om ManU og Liverpool. Nerdene har en tendens til å finne hverandre.

Jeg kjenner noen veldig få som har hobbyen sin som jobb, som får dyrke sin største interesse og lidenskap OG tjene penger på det. De aller fleste av oss har det ikke slik, men hvor mange ganger har jeg ikke ønsket å drive mitt eget treningssenter side om side med et skikkelig buemakerverksted. En vakker dag blir det kanskje slik, men enn så lenge koser jeg meg med en trivelig og givende jobb og hobbyer som beriker livet på fritiden (og en tålmodig bedre ¾). Jeg driver med mitt, dyrker og formidler mitt eget treningskonsept, og lager buer. Sært? Helt sikkert. På grensen til den skumle avhengigheten vil noen si, for jeg går «all in».

Men jeg er ikke alene. En rask titt på hva mine venner driver med forteller at Håvard kjører vogntog og fotograferer, Tommy legger kabel og mekker, Ingeniøren Gunnar spiller strategispill, Pedagogen Gisle klatrer i fjell og på vegger, Arkitekten Erling sykler og driver kampsport, Samfunnsviteren samler på penner, Skuespilleren Christoffer er sykkelgal, Gartneren Øystein brygger øl og Ingeniøren Geir Ove lager musikk. Bare for å nevne noen.

Og maleren Preben maler på fritiden.

Det er vinden

Skal si det blåser, sa jeg. «Ja, det er vinden», sa Magne. Og han burde vite hva han snakker om. Han er fra Froland.

Ikke det at det blåser mer der enn her, men han er bonde og lever av det naturen gir. Og blåser over ende. For han er tømmerhogger også.

En gang brøt jeg håndbak med Magne. Jeg så min lille kontorneve forsvant inn i en trerot dekket av hud. Jeg så fem levende eikekvister lukke seg om mine i et fast grep. Det var som å være med i Ringenes Herre.

Annonsørinnhold

Sommerens fineste bikinier og badedrakter

Å bryte håndbak med en furet værbitt neve som hans er som å bryte med moder jord. Det er noe naturstridig over det. Men siden naturen alltid vinner til slutt, så var det ikke et forsmedelig tap og bli lagt pent og rolig langflat ned over bordplaten. Og han var snill nok til å si at det var «da litt motstand i meg».

Samma det. Det var ikke noe forsmedelig tap. Og jeg overlevde.

Vi mennesker har det med å utfordre naturen. Vi skal utforske. Erobre. Ser du en ubestigelig fjelltopp, kan du være sikker på at det har vært noen oppå den. Og kanskje like mange som har dødd i forsøket. Eller i det minste gått ned med flagget til topps. For vi taper med ære. Rare greier, det der. En veldig funksjonell mekanisme som får oss til å gå på nye utfordringer gang på gang. Vi er en optimistisk del av syklusen på jorden, og bruker tap som lærdom for å prøve igjen og igjen. For vi SKAL opp på den toppen. Eller krysse det havet, nå den polen. Selv de mektigste dyrene lærer av sine feil, og lusker unna når de møter overmakten. Men ikke vi. Vi trekker oss tilbake og klekker ut nye måter å lykkes på. Det er noe fasinerende over denne mekanismen i oss. Reis dere, og reis dere igjen til lam blir som løver.

Men like viktig som «å ikke gi seg», er det å vite NÅR en skal gi seg. Vise ting er en tapt sak, og hvis det var umåtelig viktig for meg å banke Magne i håndbak måtte jeg lusket rundt som en annen hyene og ventet på at han skulle bli syk eller noe. Eller brukket armen. Eller.. det måtte bli begge armene. For han er en naturkraft som er spyttet ut av djevelens esse med en like nådeløs venstre som høyre. Så jeg finner heller andre ting å bruke kreftene og erobrertrangen på. «Salige er de plattfote, for de skal jevne jorden», var det en som sa.

«Du er på ditt beste når du lykkes», og alle er flinke til noe. Alle har et talent, og heldige er de som finner det. Fot- og andre baller har aldri oppført seg slik jeg ville, og heldigvis skjønte jeg det tidlig. Tilfeldighetene (en hopp-interessert far) gjorde at å styrte ut fra et vaklevorent tretårn ble min idrett – selv om det i seg selv egentlig er naturstridig det også. Hadde det vært meningen vi skulle fly, hadde vi blitt skapt ned vinger. Og merkelig nok var både hjernerystelse og kulhopp en kilde til energi og nye forsøk. For DEN følelsen, når en flyr, kan ikke beskrives. Av alle de tusen gangene jeg har hoppet, husker jeg tre. Det holder det, selv om ett av dem førte meg på legevakta. For jeg hoppet bakken ned, og hadde lyktes selv om jeg i nedslaget lå like langflat over skia med nesa godt plantet i snøen. I hui og hast gikk det til legevakta med øynene i kryss mens jeg etterlot meg et avtrykk i bunnen av bakken en Disney-film verdig.

Men like forbaska var det opp i bakken igjen så snart øynene var tilbake i fokus, for DEN følelsen i svevet…. «Salig er de plattfote, for de skal jevne jorden», ja.

Vi trenger utfordringer for å vokse, noe å strekke oss etter. Nye horisonter og nye «erobringer». Og vi beveger oss best på grensen av det som er mulig, og svekkes kun av arrogansen som leder oss til å tro at vi er best.

Men hvorfor oppsøke uoppnåelige utfordringer gang på gang? Noen gjør jo det også, og får energi av det. Som de bruker på å gå på igjen for å oppleve nye forsmedelige tap. «Den sterkeste kjærligheten er den ubesvarte». Men «Titanic» møtte sitt isfjell og «Gigantic» og «Olympic» ble aldri bygget.

Da er det langt bedre å forsone seg med både isfjell, vind og tømmerhoggere og heller gå fryktesløs på noe jeg har et snev av sjanse til å lykkes med.

Og jeg kommer ALDRI kommer til å bryte håndbak med Magne igjen. Jeg går heller ut og lar vinden blåse hodet rent og frigjøre plass for nye ideer, drømmer og utfordringer jeg kan lykkes med.

For det er når jeg lykkes jeg er på mitt beste.

Det er vel alderen. Men å våkne før småfaula fiser, som de sier her i Arendal, er nå ikke det verste. Huset er stille og i skrivende stund sitter jeg ved kjøkkenvinduet med en nytraktet kopp kaffe og ser randen av sola male starten på nok en fin dag. Det er ennå kaldt om morgenen, men jeg har nå likevel åpnet vinduet for å slippe naturen inn.

Jeg tror jeg var oppe omtrent samtidig som Kjøttmeisen (?) i dag. Sånne nattvandringer er ikke uvanlig, og da står jeg gjerne likså godt opp hvis klokka er etter 4.

Litt ettertenksom før gluggene åpner seg helt må jeg innrømme, for når ord som prostata og nocturi (må opp om natta for å tisse) er en del av dagligtalen… Da skjønner jeg at jeg ikke er 20 år lenger. Og uten å gå noe nærmere inn på dèt, er det helt normalt når man blir eldre.

Annonsørinnhold

Før og etter: Anti-age-produktene som tok helt av på nettet

Skjønt eldre og eldre….Kan ikke si jeg liker det ordet heller. Men pytt, selv om jeg sørger over det faktum at jeg har begynt på livets utforbakke så nyter jeg det faktum at jeg er frisk og rask og fremdeles er i stand til å kvitre litt jeg også.

Men småfaula blåser en lang marsj i nocturi og prostata, og jammen er de ivrige i skauen bak huset.

Slike stunder skal en bare nyte i andektig stillhet – selv om det er ikke for meg de synger. Om romantikken bobler aldri så mye der ute, og poetene har skrevet side opp og side ned om vårens fuglekvitter så ofrer ikke småfaula oss mennesker en tanke der de sitter i tretoppene og kvitrer. Det er nå på morgenen lyden bærer lengst og det er hannen som roper for harde livet «Kom hit – kom deg vekk». For på denne tiden av året overdøver de hverandre for å markere territorium der de vil hekke. Og for å tiltrekke seg damene.

Det er jo selve naturen jeg er vitne til og jeg ruslet like godt barbent ut på plattingen med kaffen i neven. Tenker ikke på noe spesielt. Bare lytter. Og nyter. En herlig kakofoni som bare nattarbeidere og vi med nocturi får oppleve.

Så takk for nok en herlig morgenstund, Nocturi eller ikke.

Mulig jeg skal ta sjansen på å morgenkvitre litt for kona jeg også?

I dag er det SUPERfullmåne

Ei diger lysende kule der oppe i inngangen av uendeligheten.

Det med måner og stjerner har alltid fascinert oss. Det er litt som bølger og …. flammer, egentlig. Kan stirre i vei en god stund uten å gjøre annet enn å sitte med blikket på uendelig og øra på tomgang. Og er stemninga riktig så er det til og med uten å få kjeft for at jeg ikke får med meg det som evt skjer rundt meg.

Annonsørinnhold

Før og etter: Anti-age-produktene som tok helt av på nettet

For det vel bare å innrømme at jeg som mann ikke alltid følger like godt med. Og jeg blir ferska i tide og utide også, selv om det ikke så ofte – egentlig, sett opp imot hvor lite jeg egentlig følger med.

Men det får en tåle. De lommene av frikjøpte øyeblikk med virkelighetsflukt er verdt hver piskesnert som kommer, og hvis det er prisen for å trekke pusten innimellom…Ja, så er det bare å bla opp fra en allerede slunken (tom) «Goodwill-konto»

Men litt urettferdig er det likevel

For man skiller faktisk på to former for oppmerksomhet: Den målrettede, og den oppslukte.
Den målrettede oppmerksomheten er den som gjør at du kan arbeide konsentrert med noe. Den er utmattende fordi det sitter hemmere i hjernen som sorterer vekk alt annet enn det du konsentrerer deg om. Det forklarer jo hvorfor vi blir slitne av å få så mange beskjeder hjemme, for da gjør vi jo best å følge skikkelig med.

Men setter du deg foran et bål, eller ser utover vannet, skifter du over til den oppslukte oppmerksomheten – den som stimulerer sansene. Når vi får skiftende, men rolige stimuli som fascinerer oss, så kommer vi i en tilstand som ikke krever målrettet oppmerksomhet. Det er da vi oppnår noen velfylte tanketomme stadium av velvære, eller at tankene bare flyter av gårde som skumflak i et nybrygget ølfat.

Ytterst behagelig.

Men sånn ellers også kan det gå helt fint å stirre ut i evigheten. Bare en stirrer på de rette tingene. Sammen.
Da kan vi grynte klokt til pludringa ved siden av oss og bli oppfattet som både oppmerksom, reflektert, følsom, lyttende og romantisk. Eller enda bedre, når en bare kan nyte stillheten som oppstår når en av to er i full harmoni med hverandre.
For det er liksom lov å falle i staver når en glaner seg blind på stjerner, det våte element eller dansende flammer – bare en har den rette ved sin side.

Men det er sammen.

Gjør man det for mye alene blir en fort utsatt for påstander om virkelighetsflukt, en hang til våte drømmer, eller i verste fall en sykelig dragning mot ild.

Og prøv å glan tilsvarende på ei jente som går forbi.
Da skal jeg love deg at det blir tårevåt oppvask og flammende taler.
Og stjerner å se på.

Etter en real trøkk 16 i planeten.

Jeg vil jo gjerne kunne gjøre omtrent det samme som på treningssenteret.

Jeg måtte selvsagt stenge Treningsenteret for noen uker siden.
Da gjelder det å tenke løsninger. Kan jo ikke råtne på rot heller.

Eller bare jogge eller trene med kroppsvekt. Det blir for kjedelig.

Dessuten så dør jeg innvendig hvis jeg bare skal sitte inne på hjemmekontoret hele dagen.

Annonsørinnhold

Før og etter: Anti-age-produktene som tok helt av på nettet

Så jeg handlet inn litt materialer og satte i gang i noen timer på formiddagen i noen dager.
Fruen ville ikke ha “Huller over hele huset”, som hun sa, så jeg endte opp på baksiden av boden, bakerst i hagen.
Men like greit det, for da ble det et skikkelig utendørs “Ghettogym”.

Strikk har jeg fra før, noen restematerialer hadde jeg selvsagt liggende, fantasien har det aldri vært noe galt med, og jeg liker å “holde på”.
Så da var det bare å tegne litt, sette opp en materialliste for et skikkelig gulv, og sette i gang.

Jeg lager det meste av utstyret selv, men strikk kjøper jeg på Biltema eller Outlet-butikker.
Håndtakene lager jeg av rør og tau.
Strikk og tau blir fort slitt og trevlete, så jeg syns det er greit å ha karabinkroker fast festet på det meste av utstyret.

Her har jeg hengt opp en strikk dobbelt, og hengt på et tau jeg flettet sammen med strips og tape for Tricepspress.

Jeg legger stor vekt på å være allsidig i treningen min, og her har du min hjemmelagde slynge.
Med en stillbar reim i toppen kan jeg stille lengden på slyngen, og med den pinnen i mellom tauene blir den akkurat så ustabil som jeg vil ha den.
Pushups i denne er en skikkelig utfordring.

En T-bar er GULL for mange øvelser.

Jeg har ikke skiver, men jeg står på en strikk som jeg fester i øyebolten i enden.
Henglset i veggen i den andre enden er den god nok til at jeg feks kan gjøre
skulderpress, stående roing, for å nevne noe.

Intet Gym uten en skikkelig benk.

Plankerester skal være temmelig smått før jeg kaster det.
Bak i rotehaugen har jeg mangt og meget liggende, og sammen med restene etter det nye gulvet
ble det en riktig så fin og praktisk benk.
Jeg hengslet ryggen og limte på en treningsmatte (håper ikke kona savner den…).

Og den er ikke et gram tyngre enn de du finner på et vanlig treningssenter heller.

I rotehaugen fant jeg et galvanisert jernør etter en gammel trampoline.
Jeg boret hull og festet en karabinkrok i hver ende, og tapet med sportstape for godt håndfeste.
Jeg fant også noen utendørs kroker som jeg festet i veggen for å legge stangen på, og dermed kan jeg gjøre benkpress.
At strikkene utfordrer støttemuskulaturen i denne øvelsen er ingen ulempe akkurat.

Greit med en plass for litt “lengre drag”

Bodveggen er ikke så høy, og siden jeg hadde en del rester til overs (og liggende fra før) , så
laget jeg en “brønn” for feks nedtrekk..

PS:
Ungene syns dette var kjempestas.

De har mast lenge og syns det er “skikkelig urettferdig” at de ikke kan trene på treningssenteret.
Men her kan de være med, og jeg har rigget noen strikk som er tilpasset dem også.
Da kan vi trene sammen, og strikk er aldeles genialt for unger i vekst.

Her kan du se noe av det vi gjør sammen, med hver vår belastning – tilpasset alder og styrke.

Her har du mitt “Utendørs Ghettogym  – klart for trening

Nå “tok det litt av” for meg, men jammen har jeg fått et fullverdig treningssenter bak i hagen, og ikke brukte jeg så mange timer på det heller.

Og det går an å gjøre det adskillig enklere enn dette, også.
Fester du noen kroker i veggene og kjøper noen strikk, så har du det du trenger for noen enkle og knallgode økter.

Ønsker du å få varsler når jeg poster et nytt innlegg, kan du like og følge Facebook-siden min, «Kjernekraft» https://www.facebook.com/kjernekraft1/
Husk og aktiver varsler
E-post sendes til [email protected]

Her er det du trenger

Øyeskrue

Treningsstrikk

Karabinkrok

Steg 1:

Fest 9 øyeskruer i en vegg.

• 3 i takhøyde med ca ca 1 m mellomrom
• 3 i brysthøyde med ca ca 1 m mellomrom
• 3 i gulvhøyde med ca ca 1 m mellomrom

Steg 2

Fest en karabinkrok i hver øyeskrue

Steg 3

Fest ønsket strikk i forhold til type øvelse og belastning i karabinkrokene.

Nå har du det du trenger for herlige, knallharde økter.

Jeg brukte til sammen ca 2 timer på henge opp alt sammen, inkludert shopping på Biltema (som alltid tar litt lengre tid enn planlagt 😀 ) og litt krangling med fruen som ikke vil jeg skal ødelegge veggene.

PS: Skulle jeg satt opp dette inne, hadde jeg brukt en mindre permanent løsning 😉

.

Vil du ha litt mer kan du også enkelt gjøre dette

Steg 4

Du kan lage denne planken til å stå på.
Her kan du feks gjøre en-arms roing og sidehev med strikk, for å nevne noe.
Da trenger du 3 – 4 av disse:

Øyeskrue med mutter og skiver

Steg 5

Verdens enkleste slynge?
Og håndtak…
Du trenger:

Tau

Rør

Slynge av tau med tverrplanke for å gjøre den ekstra ustødig.

Steg 6

Med to enkle krakker, en stokk, to skruer og et strikk har du en bank for benkpress også

Her er noen eksempler på øvelser

I praksis er veggen blitt et Cable(Strikk)-apparat med tre faste høydeinnstillinger, pluss en slynge.

Er det ikke flott 😀

Treningsprogram bestiller du hos [email protected]

Nå som treningssentrene er stengt må en tenke alternativt.

Og hjemmetrening er heldigvis mer enn bare tradisjonelle
“Knebøy”, “Situps” og “Pushups”.

For det er det ingen problemer å trene alternativt hjemme, ute eller inne.

Kjernekraft har hundrevis av alternative, nivåbaserte og fullgode øvelser du kan gjøre hjemme med enkelt utstyr til en grei penge.

Utstyr kan være:
Strikk, steiner, slynge, tau, vekter, benker, trapper …… alt du kan løfte, presse opp, dytte eller slepe på.
Legger du til rette for deg selv er det ingen grenser for hvor enkelt det er å trene hjemme, og hvor lite komplisert det er å organisere det.

Annonsørinnhold

Til hverdag og fest: Her er sommerens lekreste kjoler

Se feks
Skulderpress med strikk

Pushups i tau

AhrensArnold med steiner

The Bliss

Strikk får du på Biltema, nettet eller nærmeste sportsbutikk.
Slynge kan du enkelt lage selv med tau eller reimer fra Biltema, eller kjøpe på OBS, nettet eller sportsbutikken det også.
Steiner kan du plukke ute, og en benk, trappetrinn, kosteskaft, en solid grein finner du vel…  🙂

Og har du ikke annet, så har du deg selv.

Bor du i blokk, eller ikke kan bevege deg utendørs?
Vel, vi finner en løsning for deg også 🙂

“Kjernekraft” har øvelser for alt.

Ta kontakt på e-post [email protected]
Fortell meg hvilket utstyr du har, så setter vi sammen et solid program tilpasset ditt nivå..

Hva er det som trigger deg?

Hva er det som bestemmer energien du legger ned, innsatsen din og utholdenheten?
Hva er din indre motivasjon? Den som er forankret i din innerste sjel.

Hva var det som fikk ditt indre kompass til å finne sitt «sanne Nord»?
Til å peke den veien som er en belønning i seg selv når du går den?

Var det Nyttårsløftene, fordi det bare skal man ha?
Var det kona, eller han masete mannen din?
Var det “Huff jeg vet jeg burde”…

Eller et genuint ønske om å forandre å noe?
Hold på den tanken.
Søk hele tiden tilbake til den når det butter imot.

For det kommer det til å gjøre.

Men holder du på grunntanken, Det som setter deg i sving, har du den beste forutsetningen for å komme i gang.

Vil du følge meg direkte på bloggen
trykker du på “Bloglovin` “– knappen
nederst til venstre.

Den vanskelige fortsettelsen

Alt ligger i forberedelsene.

Forbereder du deg godt har du adskillig større sjanse til å lykkes.
Legg en realistisk plan.
Planen må være tilpasset det nivået du er på i dag.
Ikke det du var på i «gamle dager».
Eller det nivået som er det du vil nå til slutt.

Start med det som er gjennomførbart NÅ.
Og så øker du på etter hvert..
Det som er viktig er at du lykkes og opplever mestringsfølelse med det du driver med.

For det er det som får deg til å fortsette.

Mestringsfølelsen.

Gi aldri opp.
Høyst sannsynlig vil du automatisk øke på etter hvert som nivået ditt stiger og du blir sprekere.
Vi er nemlig skapt sånn at når vi når et mål så oppstår det nye.

Og så kanskje det viktigste – BELØNN DEG SELV

Sett deg konkrete mål, og feire dine seiere.
For det er en seier hver gang du faktisk gjennomfører noe eller når et mål du har satt.
Til å begynne med er det en seier at du faktisk gjennomførte den første gå-/løpeturen/treningsøkta på gymmet.
Etter hvert er et en seier at du gjennomførte hele den første uka.

Selve belønningen velger du selv.
En bukse du liker?
En helg på spa med den du elsker?

Hva med å lage deg et poengsystem, så legger du tilsvarende verdi i penger i en skål, og etter en kort stund har du nok til ett eller annet du har ønsket deg lenge.

Har du en Treningsvenn kan dere på den måten spare til noe sammen.
Hva med jente-/guttetur til Liverpool eller Praha?

Du kan ha både langsiktige og kortsiktige belønninger, men finn noe som er verdt strevet.
Verdt å strekke seg i mot.

Den beste måten du motiveres på
er at du lykkes med det du driver med.

Ikke gjør det så vanskelig.

Min venn Geir har et poeng.

“Slutt å dill. Just Do it.
Bestem deg for at i neste uke skal jeg trene tirsdag og torsdag. Og så setter du joggeskoa klare”.
Det holder ikke å telle frem og tilbake og først bestemme seg 5 minutter før”
“Just Do it”

Og står du og stamper, eller kommer ikke i gang?
Skaff deg en Treningsvenn. En som har samme behov som deg selv. Naboen? Ja, til og med kona eller mannen din…

Og ta kontakt med noen som har lyktes selv.

Jeg har Svenn og Palla, og de har meg.

Og du…

Spark han kompisen din bak, så er dere to dere også.

Jeg heier på deg

Vil du følge meg direkte på bloggen
trykker du på “Blogglovin` “– knappen
nederst til venstre.

Ønsker du å få varsler når jeg
poster et nytt innlegg, kan du «like»
Facebook-siden min, «Kjernekraft»

https://www.facebook.com/Kjernekraft

Husk og aktiver varsler

E-post sendes til [email protected]

Jeg er for gammel til å trene  stryketrening

Annonsørinnhold

Til hverdag og fest: Her er sommerens lekreste kjoler

Du blir aldri for gammel til styrketrening.

Vi kan øke muskelstyrken gjennom hele livet, og gevinsten kan faktisk være større jo eldre du er.
Et eksempel på det, er denne damen som begynte å trene styrke da hun var 76 år, og i en alder av 80 år løfter mer enn 100 kilo i markløft

Riktig nok reduseres muskelfibrene gradvis, men hovedgrunnen til at man legger på seg og blir svakere er at man blir mer inaktiv med årene.

Den gode nyheten er at det er bare fordeler med å trene de fibrene som er igjen.
Trening bremser forfallet som alderen fører med seg.

Bare fordeler

Fordelene for eldre som trener, er mange. Fysisk aktivitet reduserer dødelighet, fedme, blodtrykk og risiko for sykdommer som lungesykdom, slag, Alzheimers, hypertensjon, kreft, angst og skader. Det fremmer både mental og fysisk helse, bedrer funksjonsdyktighet, balanse, kroppskontroll, fremmer glukosetoleranse og insulineffekt og halverer risikoen for hjertesykdom og dødelighet.

Dessuten er det gunstig i forebyggingen av beinskjørhet, mot leddlidelser, belastningslidelser. Det minsker risiko for enkelte typer kreft, forebygger depresjoner, reduserer kognitiv svikt, og bedrer den generelle mestringsevnen og selvbildet.

NHI.no

Så alder er ingen unnskyldning.
Tvert i mot.
Man ser en signifikant økning i muskelstyrke hos selv 90-åringer etter bare 12 uker med styrketrening.

De siste 20-30 årene har det blitt gjennomført mange studier som har undersøkt effekten av styrketrening på muskelmasse, muskelstyrke og funksjonsnivå hos eldre. Selv om deltakerne i de fleste studiene har vært i 60- og 70-årene, har det også blitt gjennomført studier på enda eldre personer, og med vesentlig lavere funksjonsnivå.

Kort oppsummert viser resultatene at man kan øke både muskelvolum og -styrke uansett hvor dårlig utgangspunkt man har. Og viktigst av alt: Økningen i muskelstyrke fører til økt funksjonsnivå! Etter bare 10-12 uker med styrketrening ser man for eksempel at ganghastigheten øker med 10-30 prosent (2,3).

Sett i lys av dette, er det ikke overraskende at mange eldre også rapporterer om økt livskvalitet etter en periode med styrketrening.

Så det er aldri for sent å begynne.

Sigve Nyvik Aas, FORSKER, NORGES IDRETTSHØGSKOLE

Så det er bare å sette i gang.
Og ta gjerne kontakt, så skal vi finne noe som passer for deg.

Kilder:
https://nhi.no/trening/aktivitet-og-helse/treningsrad-for-eldre/fysisk-aktivitet-for-eldre-du-blir-aldri-for-gammel-til-a-trene/?page=5
https://blogg.forskning.no/nih-bloggen/derfor-bor-eldre-trene-styrke/1347798

Ønsker du å få varsler når jeg poster et nytt innlegg, kan du «like» Facebook-siden min,
«Kjernekraft» https://www.facebook.com/kjernekraft1/
Husk og aktiver varsler.

E-post sendes til [email protected]