Og da spiser jeg.
Godteri, schnavvel, digg, kaker, snacks… whatever.
Og vafler.
Selve Drrrrrronningen av all munngodt.
Vafler.
Guds gave til befolkningen.
Uten vaffelen stopper Norge, for bare tenk på hvor mange vafler som steikes i
Kongeriket i løpet av et år.
Det er vafler overalt. Heldigvis.
På alle idrettsarrangement, selskaper, dugnader, møter…..
Bare rams opp. Lista er uendelig Heldigvis.
Og i går kom sjefen med ei diger bøtte vaffelrøre….
Da kunne jeg giftet meg med henne. På flekken!
Men frieriet fikk vente.
Og mens jeg ventet spiste jeg meg skakk. Tror det blei 10 plater til slutt… Og da måtte jeg stoppe.
Herrejemini…
Blodsukkeret gikk rett til værs… før det tok snarveien som et blylodd i fritt fall rett ned i kjelleren.
Men ingen skal si at jeg ikke har stamina, for da toppet jeg det hele med et par twist før jeg fikk
sanset meg til å ta en kopp kaffe og slepe meg bort til kontorstolen.
Og det ble Ikke no` stå-pult resten av dagen.
Sjefen ble imponert da.
Så der satt jeg da, og vegeterte med tall og skjemaer mens blodsukkeret sakte stabiliserte seg tilbake til normalen.
Enda godt jeg har selvbeherskelse og måtehold!
No rest for the wicked
Jeg liker “Happy Endings”, og bare tre timer etterpå var det svettihjæl på gymmet med Palla.
Så en viss balanse får en vel si at det ble til slutt.
Bare så det er sagt!
Og sykkelturen opp til gymmet fikk orden på både hode og mage.
Og frieriet ble det heller ikke noe av.
Og det er kanskje like greit.
For jeg kjenner jo mannen hennes, og han er en likandes (Kjerne)kar.
Og det er nok ikke sikkert at min bedre 3/4, Regina, hadde bifalt noe særlig heller.
Men altså….
Det er jo ikke sånn hver dag, heldigvis.
Hverken med vafler eller frierier.
For til vanlig har jeg det jeg (selv) vil kalle både selvkontroll og
“Vanlig fornuftig kosthold”
For så lenge man ikke eter seg skakk hver dag, så er det ikke farlig å skeie ut en gang i blant.
Det er det daglige som teller, og denne artikkelen syns jeg fortjener en god slump oppmerksomhet.
Den sier på en folkelig måte akkurat det som skal sies.
Den er fra Norges idrettsforbund sin side, https://sunnidrett.no og oppsummerer det meste.
Men i rettferdighetens navn må jeg bare si at det var ikke jeg som sa det.
Først.
Det var Karsten Isachsen, kjent teolog og forfatter.
Men jeg kunne ikke vært mere enig.
Ungdomskilden finnes ikke, men en kan da gjøre det en kan for å holde forfallet lengst mulig unna.
Det er bare å trø på med de genene jeg har og legge alle kluter til for å være så sprek som mulig.
Så lenge som mulig.
Ja, skulle jeg bli syk så får det være slik, men det er mitt ansvar å forvalte det naturen har gitt meg.
Det tok meg 6 år å bli fortrolig med å fylle 50, og nå er jeg snart ved en annen milepæl.
60…
Jeg gruer meg.
«Alder er bare et tall», sies det.
Og det er mange som forsøker å trøste meg med det.
Det pussige er at de som sier det er enten mye yngre, eller mye eldre enn meg.
De som er yngre har så langt igjen til de blir tatt igjen av alderen at de ikke har nådd krisa enda.
De som er eldre har resignert og trøster seg selv.
Eller er de simpelthen klokere enn meg?
«En må leve her og nå», prediker jeg til stadighet.
Samtidig som jeg sørger over at jeg begynner å bli gammel.
Jeg er altså selv det paradokset jeg mener andre skal unngå.
Triste greier…
Men disse ungdommene på 50 og yngre blir også betenkt når jeg dystert gjør de oppmerksom på at det ikke er lenge igjen til jeg fyller 70.
«Det er bare 12,5 år til», sier jeg.
«Jammen det er jo lenge til», fnyses det tilbake.
«Du», sier jeg». Se 12,5 år bakover. Har det gått fort eller sent»?
Jeg har klart å deprimere mange på den måten. Tommel opp.
Mens jeg venter…
Forhåpentligvis er det en stund til, men dagen kommer da jeg nok en gang kan sitere Karsten Isachsen.
«Du er gammel den dagen du bøyer deg ned for å knyte skolissen, og når du har gjort det, stanser du et øyeblikk og tenker: Var det noe mer jeg skulle ha gjort når jeg først er her nede»?
Så mens jeg venter på å bli gammel, så trener jeg og er så aktiv som mulig.
For å ha det gøy, være sprek, frisk, nysgjerrig og full av overskudd.
Vil du følge meg direkte på bloggen trykker du på “Blogglovin` “– knappen nederst til venstre.
“Mennesket mangler ikke styrke, det mangler vilje”
Jeg liker å sitere Ibsen, for Ibsen har sagt mye smart.
For eksempel sa han også (sånn ca)
“Ja, tenke det; ønske det; ville det med; – men gjøre det…“
«Vilje en målbevisst evne til å omsette tanker til handling. Evnen til å ta personlige beslutninger og å holde fast ved dem
– tross motgang.» (Ja, det var ikke Ibsen som sa det, da…)
Og det med vilje er rare greier….
For det er utrolig hva vi kan oppdrive av vilje når det er noe vi vil oppnå.
Tenk bare på når du sjesker som verst og er ute etter sjokolade….
Eller en som er tom for røyk… AJ AJ AJ…
De (vi) går gjennom ild og vann for å få tak i det vi |vil ha.
Og tenk bare på når vi er forelsket….
Er villig til å gjøre, og finne seg i, mye da.
Alt, egentlig.
Ja…. mmmmmm…. jepp… 🙂 …
Ja, men altså… (jeeezzz…)!
Bare motivasjonen er god nok, og belønningen er riktig gjør vi hva som helst.
Så lenge belønningen er en form for behag.
Som å dempe røyk- eller sjokoladesuget.
Eller treffe den utkårede…
Når det kommer til aktivitet eller trening er det verre.
Da er den der….
DØRSTOKKMILA…
Selve Dronningen av ubehag, og selv om belønningen jo er åpenbar, blir det likevel plutselig vanskelig.
Fordi det er veien til lykke som er selve utfordringen.
Veien til målet er lang og tornefull, og vi er nå en gang skapt slik fra naturens side at det kroppen opplever
som ubehagelig eller tungvint slutter vi med.
TVERT !
Det er en autonom reaksjon som er ganske smart, egentlig.
Smerte betyr jo at noe er galt og at det etter all sannsynlighet er veldig lurt å slutte med det en driver med.
Og det er her viljestyrken kommer inn.
Den som teller.
Den som må hentes frem når det ubehagelig. Den som adler deg.
Og snakker vi ikke også litt om selvkontroll? For når vi snakker om trening er det ikke den farlige smerten vi snakker om.
Det er viljen til å fortsette selv om det en driver med er ubehagelig vondt og til og med kan oppfattes som meningsløs der og da.
Den gode nyheten
Evnen til å omsette viljen til praksis er det jeg kaller viljestyrke.
Og den kan trenes.
Og jo mer du trener den, jo bedre blir du til å bruke den.
Foto: Vidar Torp
Hvordan trene viljestyrken
Sett deg et mål som er oppnåelig. Ikke enkelt, men likevel innen rekkevidde.
Fokuser på veien til målet. Klarte du bare 1 km i stedet for 2 på den første joggeturen,
så belønn deg selv for at du klarte det. Så lenge du gjorde så godt du kunne.
Belønn deg selv, men først etter du har nådd målet. Altså, ikke spis kaken før du har fullført.
Legg til rette for deg selv. Når vet du at det passer, og når er du mest opplagt?
Identifiser de faktorene som hjalp deg til å nå målet, og bruk de samme senere.
Fullfør det du begynner på
Jaja, en liten spøk på slutten der, men poenget er at viljen kan betraktes som en muskel.
Altså kan den trenes den også 😊
Så det er bare å sette i gang.
Start på den lista over her.
Og få med deg en venn.
En Treningsvenn. Så er dere to som motiverer hverandre til å lykkes.
Og du:
Det gjelder ikke bare trening dette, altså.
Dørstokkmila rammer oss alle, og det kan være hva som helst.
Det er mye snakk om BMI. Body Mass Index.
BMI finner du enkelt på nettet og er en målemetode som gir en indikasjon på om du er overvektig eller ligger innenfor «normalen».
Foto: Iform.nu
Men ærlig talt.
Jeg snakker med mange som sjekker dette selv og til sin skrekk oppdager at de må slanke seg fordi BMI`en er så høy. Og dette kan godt være personer som jeg aldri ville tenkt skulle gå ned et gram. Så hva i heiteste huleste er dette nyttig for?
Hva er nå dette BMI`et egentlig?
Verdens helseorganisasjon (WHO) har fastsatt grenseverdier for kroppsmasseindeks hos voksne, disse er ment å forene hensyn til alle typer av sykdom som har med vekt å gjøre og hensyn til individ og samfunn. Grenseverdiene benyttes også i helseovervåking.
Dette må jeg sjekke, og jeg bruker meg selv som eksempel.
Jeg er 57 ½ år.
180 cm høy
93 kg
Trener på treningssenter 5 dager i uka.
(Jo… og er mann, forøvrig)
Jeg tør påstå at jeg er i bra form og mener jeg har ca 3 kg for mye å drasse på. (Og, nei! Jeg legger ikke ut et bilde i barris).
Jeg googlet BMI og valgte noen aktører som er seriøse og til å stole på.
På helesenorge.no kan en lese følgende.
Kroppsmasseindeks (KMI), kalt body mass index (BMI) på engelsk, er et av målene man ser på for å vurdere en persons helserisiko. I tillegg til ser man på: midjemål fysisk aktivitet kosthold røykevaner annet som varierer fra person til person
Verdens helseorganisasjon (WHO) klassifiserer kroppsmasseindeks (KMI) slik for voksne: Mindre enn 18,5 er undervekt 18,5–24 er normalvekt 25–29 er overvekt 30–34 er fedme grad 1 35–39 er fedme grad 2 40 og over er fedme grad 3
For å regne ut kroppsmasseindeks, bruker du følgende regnestykke:
( Vekt kg / ( Høyde m * Høyde m) ) = Din BMI
Ok.
Med dette regnestykket er min BMI 28,70.
Altså er jeg overvektig, på grensen til fedme grad 1.
Og stopper jeg her, som mange garantert gjør, så må jeg ned i vekt. Antagelig ganske drastisk til og med.
Men jeg er fremdeles nysgjerrig og har blitt litt sur, så jeg leser videre:
Midjemål Midjemål kan gi en pekepinn på om man er i risikogruppa for metabolsk syndrom, type 2-diabetes og hjerte- og karsykdom. Men midjemål bør brukes sammen med KMI når man vurderer helserisiko.Målingen tas med vanlig målebånd der hvor midjen er smalest. Det vil si midt mellom nederste ribben og øverste delen av hoftekammen.
Midjemål over 94 cm for menn gir økt risiko for type 2-diabetes og hjerte- og karsykdom. Midjemål over 102 cm gir betydelig økt risiko.
Så da må jeg opp i strikkekurven til Regina og finne frem målbåndet.
Jeg er 101 cm rundt livet.
Javel.
Så nå er jeg også i risikogruppa for metabolsk syndrom, type 2-diabetes og hjerte- og karsykdom.
Nå er jeg ikke sur lenger, men forbanna, men leser likevel videre.
Mennesker med stor muskelmasse kan ha høy KMI, men har lav fettprosent og karakteriseres ikke som overvektige. For barn og ungdom opp til 18 år er det en egen alders- og kjønnsjustert skala.
Ok. Så da er det kanskje ikke så ille, da?
Alt etter hvilke krav man stiller så vil jeg ikke si at jeg har særlig høy fettprosent, og alle prøver og tester gjort på meg det siste halvåret indikerer at jeg har jernehelse og er i «brukbar» form
(Du har jo så gode verdier at du skulle vært brukt i avl. Harald Brunvand, hjertespesialist (og kamerat))
Men hadde jeg ikke den kunnskapen jeg tross alt har, så ville jeg blitt urolig av dette.
De jeg snakker med sier at de bare har sjekket BMI-kalkulatoren. Noen få har lest videre og sett at for eksempel muskelmasse spiller inn, men har allikevel blitt betenkt.
Og det skjønner jeg.
For alt er relativt.
Og kommer an på øyet som ser.
Sammenligner jeg meg med noen av de gutta jeg kjenner er jeg en liten fis, men blant «vanlige folk» er kanskje jeg den som har «mye kjøtt på kroppen».
Så hvem realitetsorienterer dette for en vanlig dødelig person som sjekker BMI-kalkulatoren?
Hvem forteller «Birger» om han har mye eller lite muskler og/eller fett?
Jeg sjekket noen av de seriøse (etter min mening) aktørene.
Aleris Vektklinikk sier dette
Din BMI er: 28.7
Overvekt (25 – 30)
Din BMI indikerer at du har en overvekt. Din helserisiko kan være forhøyet, men dette er svært individuelt. BMI kan være misvisende dersom du har høy muskelmasse. For å vurdere din helserisiko er det smart å benytte flere mål. Hvis du er kvinne og din livvidde er større enn 88 cm, eller hvis du er mann og din livvidde er over 100 cm så har du forhøyet risiko for livsstilssykdommer som diabetes II, høyt blodtrykk og hjerte- og karsykdom. Det er viktig at du ikke øker din vekt ytterligere, men eventuelt prøver å redusere den noe. Hvis din BMI er høyere enn 27 er risikoen for fedmerelaterte helseplager høyere. Det dokumenteres i nyere undersøkelser at kvinner med BMI 27,3 og menn med BMI 27,8 har økt forekomst av høyt blodtrykk, diabetes og hjertesykdommer.
Grete Roede
Din BMI er 28.7 som er i området for overvekt. Du vil få en lettere hverdag med mer overskudd og bedre helse av å gå ned i vekt.
Her skilles det ikke på kjønn og sies heller ikke noe om at høy muskelmasse påvirker BMI`en.
Men med liten skrift nederst på “arket” står det
* BMI er et mål på balansen mellom høyde og vekt og indikerer om du er normal-, under eller overvektig. Les mer…
LHL
Ditt resultat: 28,7
Overvektig
Din BMI er i området for overvekt. En sunn vekt er viktig for å redusere sannsynligheten for å få livsstilssykdommer.
En svakhet ved kroppsmasseindeks er at den ikke skiller mellom fett- og muskelmasse. For helsen har det dessuten betydning hvordan fettet er fordelt på kroppen. Fett som samles rundt de indre organene (innvollsfett), vurderes å være mer helseskadelig enn såkalt underhudsfett.
Ja….
Så det er mange faktorer som avgjør om jeg er overvektig og/eller i faresonen.
Mer enn bare BMI-kalkulatoren.
Hvordan skal «vanlige folk» forholde seg til dette?
«Først nå forstår jeg ingenting», som kompisen min sier.
Så hvor nyttig er egentlig BMI for «vanlige folk»?
Null og niks spør du meg. Den bare skremmer livskiten av deg og gir ingen signifikant indikator på noe som helst som er verdt å bruke for «mannen i gata».
Når «Birger» kommer til meg og er en smule bekymret for at han er lettere overvektig blir jeg forbanna.
For Birger er en vanlig, slank, sprek og aktiv kar på 38 år som ikke har et gram fett for mye.
Ikke trener han styrketrening heller, men spiller litt golf og går litt på ski.
Men BMI-kalkulatoren forteller han at han må «slanke seg».
GALSKAP!
Min konklusjon:
BMI er en indikator som måler «normalen», standarder satt av WHO.
Den tar ikke hensyn til muskelmasse, hvordan evt fett er fordelt på kroppen, eller andre eventuelle personlige faktorer som fysisk aktivitet, kosthold, røykevaner. annet som varierer fra person til person.
Er du redd for at du er i faresonen er det noen enkle grep en kan ta, og er ikke det nok så tar man kontakt med for eksempel Grete Roede, Livea, eller en annen seriøs aktør.
Etter min mening gir de den veiledningen du trenger.
Men prøv nå først disse enkle rådene:
Kutt ut sukker, godteri, snacks i hverdagen
Spis frokost, lunch, middag og kvelds
Ikke spis etter kl 20 (ish)
Spis mest karbohydrater på dagtid
Spis mest proteiner på kvelden
Vær aktiv.
Kos deg på lørdager.
Ta tran om vinteren
For folk flest holder dette.
Og rett skal være rett:
Skulle jeg trenge hjelp til å bli kvitt mine tre kg her i Arendal hadde jeg tatt Livea-kurs hos Anne Christine på Nr1fitness,
eller kontaktet Mari på Aktiv Trening som tilbyr Grete Roede-kurs.
Bare så det er sagt.
De er erfarne, dyktige damer som snakker om livsstilsendring, og har begge konsepter som jeg tror på.
Men jeg sier det igjen. Til helvete med BMI på Google
Gullbarbien er ikkje ein pris å feire. Det er ein verstingpris å skamme seg over,.
Prisen går til medie- og reklameaktørar som er «best på å få ungdom til å føle seg verst.»
Skriver leder i Press, Mina Vinje, i en pressemelding.
Denne prisen heier jeg på. Jeg er selv far til fire og ser det presset barn og ungdom møter.
Og blogg.no er en av kandidatene.
Og her finner du meg, «Kjernekar»
For jeg skriver blogg.
Her på blogg.no.
Og bare jeg blir populær nok kan jeg også bli en influenser.
Eller influensaer hvis jeg ikke passer på.
Smittsom.
For bloggere smitter.
Noen med godt humør.
Noen med dagbokskriverier.
Noen med flott fokus på helse.
Noen med fokus på ….. andre ting enn meg.
Men influens(a)ere er de (vi).
For det er alltid noen som blir påvirket av det som blir skrevet.
Eller smittet.
Det er litt av et ansvar. Tar ikke lett på det.
“Kjernekar” sine verdier
Som «Kjernekar» påstår jeg jo nettopp at jeg er en …. «Kjernekar».
Hel ved, til å stole på. Troverdig.
En kar med konsistens og holdninger som fremmer folkeskikk og god helse. Uten tilsetninger.
Jeg sa nei til Red Bull. Og nå er jeg dobbelt glad for det.
Jeg snakker mye i innleggene mine om fornuftig trening uten tilskudd av noe som helst, vennskap og et sunt daglig kosthold.
Ikke om toppidrett.
Ikke om slanking.
Men å jobbe for et liv i en kropp som ikke utgjør en helsefare for en selv.
Men bidrar jeg dermed også til kroppspresset?
Er mitt fokus på trening, treningsglede og utbytte av trening en del av det?
Alt det pratet mitt om sunn og ren mat?
Jeg håper og tror at mine bidrag ikke øker kroppspresset, men heller er et bidrag til god helse.
For det blir for galt hvis en ikke kan snakke om trening og kosthold uten at det oppleves som kroppspress.
Men balansen kan være hårfin,.
Jeg ser det.
Hvem leser, og hvordan leses innleggene mine?
Det øyeblikket jeg publiserer noe har jeg sluppet ordene fra meg.
Da ligger de der ute og er allemannseie.
Er ikke mine lenger.
Men ansvaret er mitt.
Det er jeg som avsender som er ansvarlig for hva mottaker leser.
Så da gjelder det å være klar og tydelig og ikke bli misforstått.
Ironi er for eksempel en skummel sti å begi seg ut på.
Ikke alle skjønner ironi.
Men ironi kan være hysterisk morsomt.
Hvis en skjønner det.
Hva kjennetegner bloggeren
Jeg kan bare snakke for meg selv, men du må like/tørre å stikke deg frem.
Være litt frempå, tror jeg.
Ha et budskap.
Og du må selv like det du “stikker frem”. Det handler om identitet og integritet.
For jeg må ikke bli en slik Nynarsissist.
For narsissister er en ubehagelig gjeng. Og totalt uten selvinnsikt.
De overkjører alt og alle for å få det som de vil, og lyver så det renner.
De er skvær skvett gærne.
Jeg har møtt en slik en, og det var ikke greit.
De ødelegger mye før de faller for eget grep, og det ligger alltid noen ofre igjen etter dem.
Kanskje noen liker det jeg skriver om trening og livsstil?
Eller mine skrå betraktninger på verden.
Men ikke alle.
«Folk» leser det de vil, og man er ikke alltid herre over hva leseren oppfatter.
Så jeg må trø varsomt, og likevel få frem at «Kjernekar» mener det han sier.
Så blir man litt smigret.
For det er gøy når man blir lagt merke til, og når energidrikk- og sponsorgiganten Red Bull “står på døra” er det jo litt stas.
Damen var både blid og foretaksom og etter litt prat frem og tilbake sa vi takk, og ønsket hverandre en god dag videre.
Gikk i tenkemodus
Denne samtalen med Red Bull fikk meg til å reflektere over alt en putter i seg av vått og tørt. Selvfølgelig mest med tanke på trening og aktivitet, men også hva en inntar det daglige.
Min legevenn Nikolay sier det enkelt om hva vi trenger av tilskudd.
«Det eneste vi trenger av tilskudd er tran.
Fordi vi bor så langt nord og har så lite sol.
Resten skal du få i deg gjennom kostholdet ditt.
Det er bare tull å kaste bort masse penger på dyre tilskudd du ikke trenger».
Der har du det!
Særlig treningsbransjen flommer over av «gode råd» og «erklærte sannheter» om tilskudd før- under- og etter trening,
og januar må jo være toppmåneden for alle produsenter av alt som skal få deg både mer energisk, fit, slankere og sunnere.
Men du trenger ikke tilskudd hvis du har tilgang på vanlig mat og vann.
Og skulle du trenge litt ekstra energi hvis du er på en lang fjelltur og er tom for krefter når du enda har 5 km igjen?
Eller noe raskt etter en MEGAtung økt på gymmet?
Jo, da har du en pose med nøtteblanding med sjokolade i sekken. Da får du både raske karbohydrater for rask blodsukkerstigning, og trege for varigere virkning.
Men hva skal jeg spise og drikke da?
En annen legevenn, Geir – tidligere toppidrettsutøver, sier det enda enklere.
Det han mener er at den maten du spiser skal være god og sunn, basert på rene produkter.
Grovt brød, kjøttkaker, fisk to dager i uka.
Frokost, lunch, middag og kvelds. Sånn mat som Mammaer laget da vi var små. Ikke noe ferdigprosessert.
Den inneholder mer enn nok av proteiner, karbohydrater og alt det andre produsentene vil prakke på oss.
Ja, og så godteri på lørdager. For det er viktig å kose seg også.
Før trening
Spis et skikkelig måltid med mye karbohydrater og proteiner ca 2 timer før økta.
Grovt brød, fullkornspasta og havregrøt er gode kilder til karbohydrater.
Kjøtt, fisk, egg og meieriprodukter er gode kilder til proteiner.
Den indre konflikten mellom «riktig og galt»
Så kult at det til og med er kult å bruke det som en unnskyldning.
«Nei, du skjønner det…. Jeg trener ikke fordi jeg har «Kognitiv dissonans».
Nåja, det er ikke så mange som utleverer seg på den måten, men (u)bevisst bruker vi det som en unnskyldning på det meste vi burde gjøre, men ikke gjør likevel.
Uforståelig?
Tja, mest trist, egentlig. Og slitsomt.
For Kognitiv dissonans er en indre konflikt som oppstår når en gjør (eller ikke gjør) noe som en vet en ikke burde.
Altså en konflikt mellom adferd og kunnskap. «Jeg vet jeg ikke skal spise så mye godteri, men gjør det likevel». «Jeg vet jeg burde trene, men gjør det ikke likevel»
De fleste som røyker vet det er skadelig for helsa.
Men røyker likevel. Til tross for at man vet at man kan dø av det.
Det er «Kognitiv dissonans».
Hvor mange er det ikke som sitter hjemme.
Helt stille.
Og vet de «burde» bevege seg mer?
Eller bevege seg i det hele tatt.
Det er «Kognitiv dissonans».
Da er det ikke så vanskelig å tenke seg hvor alle nyttårsløftene kommer fra.
Jeg tror de kommer av et genuint ønske om å bli kvitt den «Kognitive dissonansen».
Eller Champagne kl 12 på nyttårsaften.
Den enkleste løsningen
Pytt. Dette løser vi enkelt. «Ha! Det er veldig mange som beveger seg mye mindre enn meg». «Naboen, HAN er lat han. Så det så!»
Så da sitter vi der, da.
Selvrettferdige.
Det lille stikket i samvittigheten overser vi glatt.
Ja, vi viser det til og med fingeren med å ta en diger sigar.
«Jeg bestemmer selv!
Fuck Off, Timmy Gresshoppe!»
Men, altså…. I år flesker vi til.
Tenk over dette med den indre konflikten, den Kognitive dissonansen.
Det er deilig å bli kvitt den.
Gi Timmy Gresshoppe «Tommel opp»!
Sett deg et realistisk mål og gjennomfør det.
Og du…Jeg skal garantere deg at du kjenner noen som har de samme ønskene som deg.
Finn en treningsvenn eller to, så er det lettere.
Ønsker du å få varsler når jeg poster et nytt innlegg, kan du like og følge Facebook-siden min
«Kjernekraft» https://www.facebook.com/kjernekraft1/
Husk og aktiver varsler
E-post sendes til [email protected]
«Du kan vel spise hva du vil, du som trener så mye»?
Foto: Meny
Det spørsmålet får jeg ofte. Men, nei. Det kan jeg ikke. Virkelig ikke!
De samme naturlovene gjelder for meg som alle andre. Det er kalorier inn og kalorier ut. Spiser jeg mer enn jeg forbrenner, legger jeg på meg. Enkel matte.
Og som de aller fleste andre strever jeg “litt” med kaloriene. De har en tendens til å legge seg akkurat der jeg ikke vil ha dem, og det er urettferdig vanskelig å få dem av igjen. I hvertfall hvis man ikke har en plan.
Joda, det ER lettere enn du tror. Hvis du bare vil det nok.
Legg en plan Foto: Tv2
Gjerne sammen med noen som har peiling, eller har lyktes med det selv. 1. Bestem deg for hvor mye tid du vil sette av til trening/aktivitet. 2. Gjør “noe” med kostholdet ditt.
Skaff deg et skikkelig treningsprogram, tilpasset deg
Jeg er behjelpelig med personlige tilpassede programmer på bestilling, med videoer av alle øvelser, og har forslag til enkle og gode hverdagsaktiviteter.
Å spise seg slank er en ensom affære.
Men kombinerer man et sunt kosthold med økt hverdagsaktivitet og/eller trening er veien til en sprekere kropp mye raskere.
Og det holder ikke å være «flink» en dag i uka.
Noen enkle kostholdsråd.
Har du «bare» dratt på deg noen ekstra kilo holder det med disse rådene.
Spis mindre, beveg deg mer.
Ikke skipp frokosten. Jeg kan bortimot garantere deg at hvis du tror du «er flink» og sulter deg i løpet av dagen, så spiser du mye mer på kvelden.
Styr unna sukker og ferdigprossesert mat.
Tenk karbohydrater på dagtid (fordi det er da du skal ha bensin) og proteiner på kvelden (for det er da du bygger opp musklene igjen). Min erfaring er at karb på kvelden er tilførsel av energi som bare legger seg på ribba når den ikke blir brukt.
Pass på at du koser deg også, men ikke ødelegg det du har bygget opp i løpet av uka.
Ikke sult deg
Foto: Pintererst
Selv sliter jeg med at jeg er fysen på kveldene, og at det er der utfordringen ligger for meg. De kveldene jeg er «flink», og ikke spiser noe etter kl 20 sover jeg til og med bedre. Så bare jeg får i meg skikkelig mat med mye proteiner ca kl 20, så klarer jeg meg fint.
Dette er ikke rakettforskning
Men trenger du en spesifikk kostholdsplan for stor vektreduksjon og livsstilsendring kan vi henvise deg til faginstanser vi har god kontakt med.
Det er dessverre ingen snarveier til god helse. Men med helhjertet innsats og en GOD plan er det lettere enn du er redd for, og belønningen er formidabel.
Gjør det enkelt (og hyggelig)
Foto: Palla
Skaff deg en Treningsvenn
Legg en gjennomførbar plan
Belønn deg selv etter hvert som du når dine mål.
OG HOLD DEG TIL PLANEN
Og du…
Uansett skjer det ingenting hvis du bare sitter på ræva
Tenk alt vi skal gjøre «En dag». Og ikke er det så lenge til heller. «En dag» er løfterikt nærme. «En dag» er snart.
Desverre er ikke “En dag” en av ukas 7 dager
Men likevel…. «En dag» kan vi på en måte trøste oss med. For det er så like før. Det er så nært forestående. Så nært, og snart, at det er nesten sånn at vi nesten har gjort det. Så nært, at vi på en måte allerede er i gang. Vi mangler bare det siste. Og det tar vi siden. Mañana.
«En vakker dag», derimot
Det er lenge til. Det er litt som i eventyret. Eller når man drømmer seg bort om å vinne i Lotto eller noe annet svært lite sannsynlig.
For vi liker å være «der». «Der», hvor man er så nesten i gang at du omtrent kan si at du er i gang. Det er omtrent så godt fullført at du nesten er i mål. Men dessverre, altså. Nesten holder ikke.
Til og med «En dag nå snart», kan vi driste oss til.
Særlig mot slutten av året, sånn i romjula. Når det enda er noen dager til nyttårsaften og de berømte nyttårsforsettene.Men det forplikter «litt» mer og er ganske skummelt. For da er det litt nærmere og ikke så uspesifisert lenger..D
Det er noe sørgelig over det
For «En Dag», «En vakker dag», og «En dag nå snart», betyr dessverre aldri, og er egentlig bare dårlig samvittighet for alt du burde gjøre, slutte med eller aldri får gjort.
Så hvorfor ikke «I DAG»?
NÅ
I morgen er i dag i går, så det er jo bare å sette i gang i dag. For da kan du si i morgen at jeg begynte å trene i går, og i morgen skal jeg trene igjen.
Advent og jul er for meg en eneste stor pepperkake, smultring, marsipangris og konfekteske. Og mat. Masse mat.
Måtehold Goodbye Måtehold har aldri vært min greie, så jeg lar meg villig friste og eter alt for mye søppel. Det føler jeg på kroppen, og med tanke på alt det fråtseriet en blir «tvunget» til, så har jeg for min del tre valg.
Hvorav to er smarte (Passer for meg). 1. Bare la det stå til. 2. Drite I det. 3. Trene mer kondis/cardio og ta det som “bulking” og trene maks styrke. (En periode der utøveren målrettet jobber mot å øke muskelmassen. Spiser himla mye kalorier).
Alternativ 3 alene er uaktuellt. Det gidder jeg ikke. Jeg er lite opptatt av «Big Guns». Dessuten betyr alternativ 3 at jeg må bruke vinteren og våren på å få det av igjen/deffe. (Et slang-uttrykk for å definere. Fettet skal bort og musklene fram! Tung styrke, lite mat, mye kondis.) Et voldsomt styr. Uaktuelt!
Det blir en blanding av alternativ 1 og 2.
Og så tar jeg heller noen ekstra turer på romaskinen, mølla eller sykkelen i desember.
Foto: Powermax
Forbrenner mest Dessuten er ro-maskin kanskje det som drar mest kalorier på kortest mulig tid. Da får du jo brukt både beina, rygg, mage og armer, så det er bra styrketrening også. Ikke dumt!
Så adventstid for meg er mere digg. Både trening og godteri. Ganske smart, egentlig.
Etter Jul er det uansett tilbake til det gamle. Mindre godsaker, og deilige økter på gymmet.
Senere denne uka kan du lese om hvordan du ellers kan trene i julen. Da legger jeg også ved tre gode treningsopplegg som forbrenner godt, og som du fint kan gjøre hjemme.
Foto: Palla
Ønsker du å få varsler når jeg poster et nytt innlegg, kan du “like” Facebook-siden min
