Gullbarbie, Influensaere og Nynarsissister

«Gullbarbie».

En pris som ikke henger særlig høyt.

 

Gullbarbien er ikkje ein pris å feire. Det er ein verstingpris å skamme seg over,.
Prisen går til medie- og reklameaktørar som er «best på å få ungdom til å føle seg verst.»

Skriver leder i Press, Mina Vinje, i en pressemelding.

Denne prisen heier jeg på.
Jeg er selv far til fire og ser det presset barn og ungdom møter.

Og blogg.no er en av kandidatene.

 

Og her finner du meg, «Kjernekar»

For jeg skriver blogg.
Her på blogg.no.
Og bare jeg blir populær nok kan jeg også bli en influenser.
Eller influensaer hvis jeg ikke passer på.

Smittsom.

For bloggere smitter.
Noen med godt humør.
Noen med dagbokskriverier.
Noen med flott fokus på helse.

Noen med fokus på ….. andre ting enn meg.

Men influens(a)ere er de (vi).
For det er alltid noen som blir påvirket av det som blir skrevet.

Eller smittet.

Det er litt av et ansvar.
Tar ikke lett på det.

 

“Kjernekar” sine verdier

Som «Kjernekar» påstår jeg jo nettopp at jeg er en …. «Kjernekar».
Hel ved, til å stole på. Troverdig.
En kar med konsistens og holdninger som fremmer folkeskikk og god helse.
Uten tilsetninger.

Jeg sa nei til Red Bull.
Og nå er jeg dobbelt glad for det.

Jeg snakker mye i innleggene mine om fornuftig trening uten tilskudd av noe som helst, vennskap og et sunt daglig kosthold.
Ikke om toppidrett.
Ikke om slanking.
Men å jobbe for et liv i en kropp som ikke utgjør en helsefare for en selv.

 

Men bidrar jeg dermed også til kroppspresset?

Er mitt fokus på trening, treningsglede og utbytte av trening en del av det?
Alt det pratet mitt om sunn og ren mat?

Jeg håper og tror at mine bidrag ikke øker kroppspresset, men heller er et bidrag til god helse.
For det blir for galt hvis en ikke kan snakke om trening og kosthold uten at det oppleves som kroppspress.

Men balansen kan være hårfin,.
Jeg ser det.

 

Hvem leser, og hvordan leses innleggene mine?

Det øyeblikket jeg publiserer noe har jeg sluppet ordene fra meg.
Da ligger de der ute og er allemannseie.
Er ikke mine lenger.

Men ansvaret er mitt.

Det er jeg som avsender som er ansvarlig for hva mottaker leser.
Så da gjelder det å være klar og tydelig og ikke bli misforstått.

Ironi er for eksempel en skummel sti å begi seg ut på.
Ikke alle skjønner ironi.
Men ironi kan være hysterisk morsomt.
Hvis en skjønner det.

 

Hva kjennetegner bloggeren

Jeg kan bare snakke for meg selv, men du må like/tørre å stikke deg frem.
Være litt frempå, tror jeg.
Ha et budskap.

Og du må selv like det du “stikker frem”.
Det handler om identitet og integritet.

For jeg må ikke bli en slik Nynarsissist.

For narsissister er en ubehagelig gjeng.
Og totalt uten selvinnsikt.
De overkjører alt og alle for å få det som de vil, og lyver så det renner.

De er skvær skvett gærne.
Jeg har møtt en slik en, og det var ikke greit.
De ødelegger mye før de faller for eget grep, og det ligger alltid noen ofre igjen etter dem.

 

Kanskje noen liker det jeg skriver om trening og livsstil?

Eller mine skrå betraktninger på verden.
Men ikke alle.
«Folk» leser det de vil, og man er ikke alltid herre over hva leseren oppfatter.
Så jeg må trø varsomt, og likevel få frem at «Kjernekar» mener det han sier.

Og står for det.
Er hel ved.

 

SÅ JEG HEIER PÅ GULLBARBIE!

Gjør du?

 

Ønsker du å få varsler når jeg poster et nytt innlegg, kan du like og følge Facebook-siden min, «Kjernekraft» https://www.facebook.com/kjernekraft1/
Husk og aktiver varsler
E-post sendes til [email protected]

Telefonselgere er mennesker det å`

Telefonselgere har en utakknemlig jobb

I hvert fall når de møter sånne som meg

Men jeg PRØVER nå i det minste å være høflig…

«Hei, dette er Selger, og  jeg ringer fra kraftselskap ….
Kan jeg spørre deg hvilken strømavtale du har i dag»?

«Du, vi byttet akkurat til …, og jeg vet ikke om jeg gidder å bytte igjen nå sånn med en gang».
Og så biter jeg han fort av, og sier som jeg pleier når jeg vil bli kvitt telefonselgere.

«Men jeg står litt trangt til her nå, så kan du ikke sende meg en e-post med tilbudet ditt,
så får jeg sett på det sammen med husøkonomen».

 

«Jo, det går fint. Hva er e-posten din»?

 «[email protected]»,
smiler jeg.

«Selger du helseprodukter eller noe sånn, eller…»
smiler “Selger” tilbake.

 «He he, nei…. Kjernekar er bloggen min, og er ledet ut av det
treningskonseptet jeg bygger opp – «Kjernekraft».

 Og «Selger» blir ivrig.

Veldig ivrig.

«Du jeg har trent Bodybuilding i 15 år og konkurrert i 10.
Hva slags konsept er det?

 Snakk om…

 

Det ble en lang prat

Vi snakker sammen i nesten en time.

Ikke om strøm, men om trening.

Vi representerer to ganske forskjellige tilnærminger til styrketrening, men er veldig enig om det meste. Ja, alt egentlig.
Jeg forklarer prinsippene i «Kjernekraft», at det er rå styrketrening, sammensatte øvelser med funksjonalitet og kjerne i fokus.

Han har ingen problemer med å se at «Kjernekraft» er et bra konsept, selv om han ikke trener sånn selv.
For det ene utelukker ikke det andre.

Poenget er at han og jeg har forskjellige mål, og trener i forhold til det.
Og han hadde åpenbart skikkelig peiling på det han driver med.

Han også.

 

Forleden hadde jeg forresten Jehovas Vitner på døra.


Fikk en lang prat med dem også.

Ikke om trening, da.
Ikke mye Bibelprat heller.
Selv om de prøvde.

Det ble mest om de viktigste temaene i verden.

  • Folkeskikk.
  • Holdninger.

Og «Kjernekar».
Selvfølgelig… 😀

Mange hyggelige mennesker der ute, altså.

Til og med telefonselgere og Jehovas vitner.

 

Ønsker du å få varsler når jeg poster et nytt innlegg, kan du like og følge Facebook-siden min, «Kjernekraft» https://www.facebook.com/kjernekraft1/
Husk og aktiver varsler
E-post sendes til [email protected]

En ulykkelig skilsmisse


Vinteren og jeg er ferdig med hverandre

Jeg har offisielt slått opp. Gang på gang.

“Vi er ferdige med hverandre“, sier jeg.
Å, jada” svarer vinteren hvert år.
Sånn i april.

Og så lever vi lykkelige, alle våre dager.
I skjønn adskillelse.
I et halvt års tid.

Helt til hun står der igjen – Vinteren.
Og krever sitt.
Kjølig og mørk.
Dyster og energisugende.

Som en elskerinne du ikke blir kvitt.
Eller evner å kvitte deg med.

Elsker og hater

I oktober går vi inn i vårt turbulente forhold igjen.

For da står hun der, med sine våte, mørke øyne og byr på seg selv med lange våte dager, kvelder og netter.

Og uten å ville det glir jeg inn i hennes mørke, dystre favn, vel vitende om at det blir bare verre og verre.
Inn i vårt dysfunksjonelle forhold som kulminerer i en tornado av hvit snø.

Kan ikke leve med hverandre.
Kan ikke leve uten.

Men hva kan en stakkar gjøre

Ingenting er så galt at det ikke er godt for noe.
For “Det er ikke hvordan man har det, men hvordan man tar det”

Og siden det nå en gang er slik at vinteren ikke vil gi slipp på meg, så får jeg bare gi meg hen.

Det nytter jo ikke å protestere likevel.
Og å gli på ski innover skog og hei er en besnærende opplevelse.
Riktig så flott, faktisk.

Og å måke bort denne nedbøren er faktisk ikke det verste jeg gjør, heller.

Helt sant 🙂

Men det beste med vinteren er nå likevel
at den går over, og byr på vår.

 

Følg meg på
https://www.facebook.com/kjernekraft1

Husk og aktiver varsler 🙂

 

I dag blir det til og med “Kjøpekake”

Egentlig hadde jeg planlagt et helt annet innlegg i dag, men denne må jeg bare ta.

Tusen takk alle sammen for utrolig bra respons.

Og det er viktig å feire sin seire.
Feire at man når sine mål, uansett hva man driver med i livet.

Så i dag blir det kake.

MINST ett stykke.

Er du flink til å belønne deg selv?

Har du endelig nådd et mål du har satt deg, fått god respons på noe du er opptatt av?

Eller har du kanskje endelig klart å begi deg ned på gymmet?
Eller tatt den lenge utsatte løpeturen?

Finn noe å belønne deg med som øker motivasjonen. Det kan være hva som helst.
Nesten.

Er målet ditt å gå ned i vekt, er det kanskje dumt å belønne seg med Napoleonskake for hver ½ kg du går ned, men at du kan ta deg en tur på konditori en gang iblant er vel ikke det verste.

Hva med den gamle favorittskjorta

For det er fremdeles hold i det gamle munnhellet «Det er ikke hva du spiser mellom jul og nyttår som er farlig, men det du spiser mellom nyttår og Jul.» Kanskje har du sett en bukse du tenker «At en dag skal den passe til meg». Det er en god følelse når den en dag gjør det. Og hva med den gamle favorittskjorta som satt som et pølseskinn sist du brukte den.

Det er ikke så uvanlig at de som slutter å røyke sparer pengene de ville brukt på røyk, og har en sydentur i kofferteten etter et lite stykke tid.
Og det ville være dumt av en røyker å belønne seg selv med en røyk for å ha holdt opp i ett år.
Nå er det forresten mer uvanlig at noen røyker i det hele tatt.

Feire dine seire

Så feire dine seire.
Belønn deg selv når du oppnår noe eller har nådd et mål.

Og belønn kona også.
Det fortjener hun.

 

 

Jo, det gjør hun.

Ønsker du å få varsler når jeg poster et nytt innlegg, kan du “like” Facebook-siden min https://www.facebook.com/Kjernekraft E-post sendes til [email protected]

Jeg sa nei til Red Bull

Når selveste Red Bull banker på.

Så blir man litt smigret.
For det er gøy når man blir lagt merke til, og når energidrikk- og sponsorgiganten Red Bull “står på døra” er det jo litt stas.
Damen var både blid og foretaksom og etter litt prat frem og tilbake sa vi takk, og ønsket hverandre en god dag videre.


Gikk i tenkemodus

Denne samtalen med Red Bull fikk meg til å reflektere over alt en putter i seg av vått og tørt.
Selvfølgelig mest med tanke på trening og aktivitet, men også hva en inntar det daglige.

Min legevenn Nikolay sier det enkelt om hva vi trenger av tilskudd.

«Det eneste vi trenger av tilskudd er tran.
Fordi vi bor så langt nord og har så lite sol.
Resten skal du få i deg gjennom kostholdet ditt.
Det er bare tull å kaste bort masse penger på dyre tilskudd du ikke trenger».

Nettopp ! Dropp tilskuddene.



Der har du det!
Særlig treningsbransjen flommer over av «gode råd» og «erklærte sannheter» om tilskudd før- under- og etter trening,
og januar må jo være toppmåneden for alle produsenter av alt som skal få deg både mer energisk, fit, slankere og sunnere.

Men  du trenger ikke tilskudd hvis du har tilgang på vanlig mat og vann.

Og skulle du trenge litt ekstra energi  hvis du er på en lang fjelltur og er tom for krefter når du enda har 5 km igjen?
Eller noe raskt etter en MEGAtung økt på gymmet?

Jo, da har du en pose med nøtteblanding med sjokolade i sekken.
Da får du både raske karbohydrater for rask blodsukkerstigning, og trege for varigere virkning.


Men hva skal jeg spise og drikke da?

En annen legevenn, Geir – tidligere toppidrettsutøver, sier det enda enklere.

”Spis den maten Mamma lager”.

Foto: NRK

Og “Folkehelseinstituttet” sier det samme.
https://helsenorge.no/kosthold-og-ernaring/kostrad/trenger-jeg-kosttilskudd

Det han mener er at den maten du spiser skal være god og sunn, basert på rene produkter.
Grovt brød, kjøttkaker, fisk to dager i uka.
Frokost, lunch, middag og kvelds.
Sånn mat som Mammaer laget da vi var små.
Ikke noe ferdigprosessert.

Den inneholder mer enn nok av proteiner, karbohydrater og alt det andre produsentene vil prakke på oss.

Ja, og så godteri på lørdager.
For det er viktig å kose seg også.

Før trening

Spis et skikkelig måltid med mye karbohydrater og proteiner ca 2 timer før økta.
Grovt brød, fullkornspasta og havregrøt er gode kilder til karbohydrater.
Kjøtt, fisk, egg og meieriprodukter er gode kilder til proteiner.

Spis for eksempel
(fra melk.no)

Og så drikker du rikelig med melk eller vann til maten.
Det både hjelper deg med fordøyelsen og sørger for riktig væskebalanse.

 

Under trening

Drikk vann. Masse vann.
Fyll drikkeflaska di med rent friskt rent vann, rett fra springen.

Det trenger du.

Gratis er det også.

 

Etter trening

Etter en god økt er det viktig å erstatte de karbohydratene du har brukt opp, og få litt proteiner i kroppen for å bygge muskulaturen opp igjen.

OG, NEI.
Du trenger ikke spesialtilskudd nå heller.

Det holder med
(fra melk.no)

Og det haster ikke så ille at du må løpe inni garderoben for å finne det du har med deg. Innen en halv time er mer enn raskt nok.

 

Enkelt oppsummert

Dropp tilskuddene.

De trenger du ikke.
Det er produsentene som trenger deg.

 

Spis ordentlig, ren og hjemmelaget mat.

Det trenger du.

Tren smart, ta tran, drikk vann.

Og spis den maten mamma lager!

Ferdig snakka!

Ønsker du å få varsler når jeg poster et nytt innlegg, kan du like og følge Facebook-siden min
«Kjernekraft» https://www.facebook.com/kjernekraft1/

Husk og aktiver varsler

 

E-post sendes til [email protected]

 

Vinnere gir aldri opp

«Ekte styrke kommer ikke fra å vinne. Slitet du må gjennomgå gir deg styrke. Når du går gjennom harde prøvelser og likevel bestemmer deg for å klare det – det er styrke!»
– Arnold Schwarzenegger

Arnold er en legende. Han vet hva han snakker om når det gjelder hva som er nødvendig for å nå dine mål.
Og vi behøver ikke snakke om bodybuilding.

Alt du ønsker å oppnå i livet krever innsats.

Det være seg skole, trening eller andre ting.

Arnold snakker om harde prøvelser, slitet.
Kjetil Andrè Åmot kalte boka si «Den neste er den beste».

Det er altså ikke resultatet som adler deg.
Det er veien til målet som definerer hvem du er og om du vil oppnå det du streber etter.

Ingen snarveier

De aller fleste jeg lager treningsprogrammer til har det samme målet:
Bli kvitt litt fett og stramme opp litt.

Og veien dit er den samme om du er Arnold, Kjetil eller ««Kjernekar»».
Du får tilbake det du legger inn, og det er dessverre ingen snarveier.

Men den gode nyheten er at du får tilbake det du legger inn.
Som Arnold sier får du styrke av å streve.
Og når du etter hvert ser at strevet betaler seg får du motivasjon til å fortsette.

Vær systematisk, prioriter de riktige tingene, og prioriter bort det du må.
Legg en plan «and stick to it». Gjerne sammen med noen som har lyktes selv.

Vinnere gir aldri opp.

De som gir opp vinner aldri, og uansett hvor sakte du løper, så løper du fortere enn de som ligger på sofaen.

 

Hold ut. 

Jeg heier på deg.

Ønsker du å få varsler når jeg poster et nytt innlegg, kan du like og følge Facebook-siden min, «Kjernekraft» https://www.facebook.com/kjernekraft1/
Husk og aktiver varsler
E-post sendes til [email protected]

Hater du late folk?

Jeg ble spurt om det en gang.

Og nei, det gjør jeg selvfølgelig ikke.

Overskudd varierer

Vi har alle perioder eller stunder hvor overskuddet er lavt og/eller viljen til trening eller annen aktivitet er på minimum.
Og det er greit.
Bare det ikke blir et mønster.

Vi er skapt for aktivitet

Og gevinstene ved et aktivt liv er mange.
Først og fremst bedre helse, og dermed også mindre risiko for en del kroniske sykdommer.
Overskudd. Både mentalt og fysisk.
Økt selvfølelse og selvbilde.
Og et bedre sexliv.

Det motsatte av aktivitet er den nye folkesykdommen: In-aktivitet.

For inaktivitet kan regnes som en selvstendig risikofaktor på lik linje med høyt blodtrykk, røyking og en ugunstig kolesterolprofil.
Temmelig alvorlig altså.

«Jeg har ikke overskudd til å trene».
Nei, man får ikke overskudd av inaktivitet.

Overskudd får du av aktivitet og sunn mat.

Det kan være veldig vanskelig å komme i gang. Det er tungt og vondt, og mange syns det er kjedelig.

Men, du.
Blås i treningssenteret hvis det er det som stopper deg.
Start med hverdagsaktiviteten. Her er det mye å hente.

Start med å komme deg opp av sofaen og gå en tur.
Det klarer du.

Men hvorfor skulle jeg hate late folk?
De har jo aldri gjort noe…

 

 

Ønsker du å få varsler når jeg poster et nytt innlegg, kan du like og følge Facebook-siden min, «Kjernekraft» https://www.facebook.com/kjernekraft1/
Husk og aktiver varsler
E-post sendes til [email protected] Ð

 

 

Den nye adelen

Vi har fått en ny adel.

De med «Konkurranseinstinkt».

Ikke de gode vinnerne, men de dårlige taperne.

De som «taper» når de ikke får førsteplassen..

 

Da jeg var liten gutt, altså i steinalderen ifølge min sønn, sa man at det viktigste var ikke å vinne, men å delta. Det var en god trøst for oss som aldri vant noe.
For vi i nedre sjikt, vi var bare med og var lykkelige for diplomet for hederlig innsats.

 

Konkurranseinstinkt har blitt allemannseie og tilhører ikke idrettseliten lenger.

Og på vår forskrudde måte blir vi toppidrettsutøvere hele gjengen fordi vi nå har det som bare de hadde før -Konkurranseinstinkt – alle unnskyldningers mor for å forsure enhver lek, spill eller konkurranse man er med i.

Det er helt innafor å grisetakle på fotballbanen.

«For jeg har så innmari konkurranseinstinkt jeg, skjønner du. Kunne jo ikke la han løpe forbi meg.».

Til og med middelmådighet blir belønnet med konkurranseinstinkt.

For den som går «all inn», men ikke lykkes, har så innmari konkurranseinstinkt at det er derfor man ikke lykkes. Konkurranseinstinktet er så forhøyet at det er helt ok at det ødelegger for et bra resultat. Enten det er fordi man ikke vinner, eller bare simpelthen køler det til.

«Gikk for hardt ut. Typisk meg».
«Snubla. Blir så ivrig, vettu.

«Konkurranseinstinktet kicker inn med en gang», sier de dårlige taperne.

«Pøh ,mangel på selvinnsikt», sier jeg.
“Se det i øya.
Du er ei kløne”.


Jeg tror du kan gjemme det meste av de dårlige egenskapene dine bak konkurranseinstinktet.

«Kolliderte i dag. Tror du ikke det var en jævel som prøvde å snike i køen.

Gikk ikke bra det, vettu – å snike på en som har sånn konkurranseinstinkt som meg».

Pøh. Du er et rasshøl i trafikken.

 

Men himmel og hav så gøy vi kan ha det med de dårlige taperne.

Fyre de opp og stille seg på sidelinja å se på mens de halser rundt i selvrettferdig jag etter seier.
Et ludospill kan bli en krigssone hvis de får dominere, men rene komishowet når man trekker de opp.

 

Og så må vi ikke å glemme alle de dyktige sjåførene

De som raser over andres mislykkethet på motorveien.

Og hjemmeordførerne som kunne gjort det så mye bedre enn han dusten de ikke stemte på.

Og forunderlig nok sitter de beste fotballtrenerne i sofaen hjemme foran TV `n.

 

Men det beste er at jeg er hverken middelmådig eller jumbo lenger.

Enda så mye det er jeg ikke kan.

Jeg gudbenådet med konkurranseinstinkt.

Gudbedre så mye rettferdig harme jeg kan produsere når det er noe jeg ikke får til, eller ikke vinner.

 

Bare å skylde på konkurranseinstinktet.

Ønsker du å få varsler når jeg poster et nytt innlegg, kan du «like» Facebook-siden min, «Kjernekraft» https://www.facebook.com/kjernekraft1/

E-post sendes til [email protected]

Det tok helt av. “Kjernekraft” – Rå sirkeltrening for alle

«Kjernekraft», Gruppetimen som funker

Folk er gærne…

Ikke lenge etter jeg påtok meg ansvaret som leder på idrettslagets treningssenter kom det mange oppfordringer om å starte sirkel/gruppetrening.

Og jeg er ikke vanskelig å be når det gjelder «Kjernekraft».

Men gruppetimer krever eget lokale, for en kan ikke binde opp alt utstyret i den ordinære salen med en egen gjeng.

Og Jon, lederen for idrettslaget, er en driftig kar. Han ser alltid nye muligheter for idrettslaget, og siden vi har andre tilbud som ønsket mere plass, pusset vi like godt opp gymsalen i Menighetshuset rett nede i gata.

Ikke rart at Hisøy Idrettslag kåret til årets idrettslag i 2019.

Rett over Påske i fjor satte jeg i gang gruppetimene.
Etter en litt famlende start varte det ikke lenge før det var ventelister (det hjalp når jeg begynte å kalle det sirkeltrening, og ikke gruppetimer. Mannfolk, ass…), og jeg måtte utvide antall øvelser for å dekke behovet.

Nå er det fulle hus hver gang, og tilbakemeldingene er formidable.

En skikkelig utfordring

Det er ikke bare å sette i gang gruppetimer sånn ut av det blå.
Jeg ville ikke ha timer hvor jeg står foran en stor gruppe og alle skal gjøre det samme som meg. Det kan de gjøre andre steder, og begrenser uansett hvilke øvelser jeg vil ha fokus på.

Kjernekraft som sirkeltrening i sal

Jeg ville sette opp en sirkeltrening basert på mitt eget konsept, «Kjernekraft» –  Rå styrketrening med fokus på kjerne, styrke, balanse, kontroll og universalitet.

Sammensatte øvelser som hver for seg og sammen utfordrer hele kroppen i hver enkelt øvelse og hver enkelt treningsøkt.

Nå skulle jeg få testet ut konseptet mitt, ikke bare på enkelutøvere og meg selv, men en gruppe.
En STOR gruppe.

Jon ga meg frie hender og jeg kjøpte inn lange treningsstrikk. Mengder med treningsstrikk. Jon har også god kontakt med en kjede hvor vi kan få kjøpt brukt utstyr etter hvert som de bytter ut, så vi fikk mye derfra også.

Det gjelder å spare penger

Jeg dro på Biltema (før ulykken, mens jeg enda hedde lappen) og handlet inn rør, tau og karabinkroker i mengder.
Hjemme laget jeg slynger og håndtak, og i gymsalen tok jeg meg til rette med å feste kroker i tre høyder i et system rundt omkring i salen.

Så var det selve øvelsene da…

15 øvelser/stasjoner, med to utøvere på hver. Altså plass til 30…
Det er ganske mange i en gymsal. Voksne, svettende (etter hvert tause) deltagere som skal jobbe intenst med et system som er mer enn gjennomsnittlig krevende.

Og øvelsene skal være tøffe, funksjonelle, ha riktig rekkefølge, passe til utstyr, hvor i salen (vegg eller gulv) og gi hele kroppen en skikkelig utfordring.

Jo, og så måtte jeg laste ned en app som hadde intervaller med pauser og «pling», og hvor jeg kunne legge inn mine egen musikk.
Det viste seg å være litt av et styr, men det ordnet seg.

Det siste som måtte på plass

En kan ikke forvente at noen husker alle øvelsene i en sirkeløkt, og «Kjernekraft» er et nytt konsept og har …. «uvanlige» øvelser.
Løsningen ble å henge opp store rammer med plakater av øvelsene på hver stasjon. På gulvet satte jeg opp svære gatebukker med bilder.

Så da var det bare å sette i gang

Her et lite knippe av øvelsene, og tro du meg…
Dette er sjukt bra trening.

Og for en innsats

Folk er gærne.
40 sekunders arbeidsinnsats, før de fyker videre til neste øvelse hvor de har 20 sekunder på seg til de er i gang igjen.
I fire (4) runder totalt.
Det er litt over en (1) time, det. Med knallharde øvelser.
Det står det respekt av !

Og uka etter står de der igjen.

Og vil ha mer.

«Kan du ikke ha flere timer, dette vil jeg trene flere ganger i uka».

«Jeg rekker ikke alltid onsdagene, kan du ikke ha samme opplegget to ganger i uka»

«Kan du ikke ha timer for eldre også?»

«Jeg droppet Liverpoolkampen for timen din i dag, altså…»

«Kan du trene laget mitt en gang i uka. Dette er akkurat det de trenger»

Osv, osv, osv…


Og joda, gjett om jeg gjerne skulle.

Jeg har allerede en jobb jeg stortrives med, men kunne jeg leve av «Kjernekraft» og Treningssenteret på full tid hadde jeg vært verdenes lykkeligste mann. Tro meg på det.
Men sørgelig nok har jeg ikke tid og kapasitet til mer. Alt dette er frivillig arbeid, dugnad, og jeg strekker rett og slett ikke til for mer.

Det er bare 24 timer i døgnet

Jeg trener selv på treningssenteret minst 5 dager i uka og bruker alltid litt ekstra tid når jeg er der til å følge opp medlemmene våre.
Onsdager er det gruppetimene mine.
Jeg er håndballtrener for junior på 9 år på tirsdager. Og en del helger går med til turneringer.
Jentungen på 10 spiller også håndball og skal følges opp.

Og begge ungene spiller fotball.

Og fulltidsjobb i Røde Kors.
Med både kvelds- og helgearbeid.

Men jeg er heldig, tross alt

Bilen ble kondemnert.
Det ble ikke jeg.

Jeg ble trillet uskadd inn på akutten.

Og tre dager etter ble jeg skrevet ut med Pacemaker.

Selv om Pacemakeren ble gravd grundig inn i kjøttet på meg, mer enn det som er vanlig, er jeg nå, bare noen uker etter, i full gang igjen.
Jeg mangler ikke akkurat overskudd, sover ikke så mye, så alle grytidlige morgentimer brukes til treningsprogrammer for både folk og lag og videreutvikling av «Kjernekraft».
Og nå også blogg.

Venner og kjente stiller opp med transport og alt jeg ellers måtte trenge hjelp til.

Ja, jeg har mye å takke for

Jeg har fire friske og smarte barn.
De to minste er omtalt, og de to største er flotte, voksne, idrettsinteresserte jenter som har fine jobber de trives med.

Jeg har venner som stiller opp med transport og andre ting når jeg ber om det.

Helsa er utmerket og jeg har en teknisk sak innabords som sørger for at hjertet virker som det skal.

 

Og jeg får drive med aktiviteter og ting jeg opplever som både givende, verdifulle, og som gir meg masse energi og overskudd.

Hva mer kan jeg be om?

 

Ønsker du å få varsler når jeg poster et nytt innlegg, kan du like og følge Facebook-siden min
«Kjernekraft» https://www.facebook.com/kjernekraft1/
Husk og aktiver varsler

E-post sendes til [email protected]

Kunsten å takke

Utakk er verdens lønn, og jeg har mye å takke for.

Etter trafikkulykken i høst har jeg jo tenkt litt.
På hvor heldig jeg er .

Ikke bare fordi jeg er i live, og uskadd, men jeg fikk også en påminnelse om at ingenting i livet er gratis.

Og slettes ingen selvfølge…

(Den lille twisten på slutten av diktet får dere heller tilgi meg for…)

Er man velsignet så takker man
For tak over hodet og friskt, rent vann
Min helse er god og jeg våkner hver dag
til kos med Regina og aktive barn

 

Biler og hus, temperaturen på rød
Hytte på fjellet og hytte ved sjø
Jeg takker min skaper for alt er på stell
For alle er friske og vi har høy gjeld

 

For at jeg kan oppleve solen stå opp
Men mest for at kona mi tjener så godt

Ønsker du å få varsler når jeg poster et nytt innlegg, kan du «like» Facebook-siden min
«Kjernekraft»
https://www.facebook.com/kjernekraft1/

Husk og aktiver varsler

E-post sendes til [email protected]