Det var heldigvis bilen som ble kondemnert og ikke jeg, men det er noen praktiske utfordringer i hverdagen som må løses.
For nå når jeg er uten førerkort i noen mnd til gjelder det å være smart. (Ikke minst for husfredens skyld…)
For all kjøring faller på min bedre 3/4 Regina.
Det går jo greit, men det gjelder å minimere all fartinga mest mulig. For eksempel handleturene til butikken.
Venner stiller ikke opp på det.
Bortsett fra Tommy, da…
Tommy sier ikke nei til noe når jeg spør, men man kan jo ikke i anstendighetens navn be folk om det.
Selv ikke Tommy!
Så dette må vi ordne sjøl.
Jeg får jo noe med meg i ryggsekken når jeg farer forbi på sykkelen, men i det store og hele er det storinnkjøp
en gang i uka som vil utgjøre den store forskjellen.
Jeg tror vi må blåse liv i “Kjernekars geniale Matkasse” igjen.
Ferdig kjøpt er praktisk, men dyre greier.
For noen år siden prøvde vi en sånn ferdigsnekret matkasse levert på døra.
Lettvinte greier, altså.
Alt du trenger av råvarer ferdig levert med oppskrifter og alt.
Ganske smarte greier, faktisk. Og dyrt.
Kokken i huset, min bedre ¾ Regina, syns dette var aldeles supert.
Vi andre var mer… i tvil… (les misfornøyd)
Råvarene var prima, bevare meg vel, men oppskriftene var vel ikke noe hverken jeg eller barna ville valgt, akkurat.
Men det var deilig for kokken å slippe og finne på noe nytt hver dag.
Skjønner det.
Men maten irriterte det meg mer enn den smakte.
Så jeg tenkte, «dette kan jeg da gjøre selv”.
Mye bedre.
Sette opp menyer for en hel mnd og handle inn i forhold til det. Vi er jo på butikken likevel, så hvorfor ikke»?
Som sagt, så gjort.
Jeg surfet rundt, bladde i kokebøker og fant 60 middagsoppskrifter jeg selv kunne stå inne for. Jeg valgte bare sunn og god mat, og oppskrifter som ikke tok mer enn 30 minutter å lage.
Alle disse samlet jeg i ett dokument og bad min bedre 3/4 Regina velge 30 av dem.
Det gjorde hun, og jeg satt igjen med 30 oppskrifter vi begge likte og som var spiselige for alle fire.
Disse organiserte jeg i fem bunker/uker.
6 oppskrifter for hver uke.
6 oppskrifter pr uke, fordi det er greit å ha en dag fri for besøk eller andre ting.
I hver av bunkene/ukene sørget jeg for at det var minst to oppskrifter på fisk, og ellers at det ikke var to relativt like oppskrifter på rad eller i samme uke.
Dette igjen satte jeg inn i en perm med fem skilleark – et for hver uke.
Så oppsummerte jeg hver ukes råvarer og laget en samlet handleliste som jeg satte først i hvert sitt skilleark..
Og siden jeg kjenner nærbutikken godt satte jeg opp handlelisten slik at den passet til hvordan varene lå plassert i butikken.
“Kjernekars geniale Matkasse”
Så enkelt…. Her har du “Kjernekars geniale Matkasse”
Maten er ikke bare ferdig levert på døra, men ferdig stablet i kjøleskap og kjeller.
Det er bare for «Kokken Mor» å ta frem permen, finne riktig ukenummer og riktig dag, plukke frem råvarene og sette i gang.
En eller annen gang mener jeg å ha lest et sted at de aller fleste familier har totalt ca 10-12 middagsretter de varierer på.
Og at det er mye kjøttdeig.
Vi har 30 forskjellige oppskrifter, og det beste er at vi aldri har samme middag to ganger på en mnd.
Vil du følge meg direkte på bloggen trykker du på “Bloglovin` “– knappen nederst til venstre.
Ønsker du å få varsler når jeg poster et nytt innlegg, kan du like og følge Facebook-siden min, «Kjernekraft» https://www.facebook.com/kjernekraft1/
Husk og aktiver varsler
Vi hadde en veldig interessant diskusjon her om dagen, Svenn og jeg.
Nå var vi begge litt irriterte, sånn i utgangspunktet.
Svenn fordi bilen hadde punga og han mistet verdifull tid.
Jeg fordi jeg fremdeles er uten førerkort og akkurat hadde fått beskjed om at jeg må vente tre mnd til.
Så lunta var litt kort på oss begge, og diskusjonen bar preg av det
Og det ble ikke bedre av at utgangspunktet vårt viste seg å være litt forskjellig slik at vi snakket litt forbi hverandre.
Slik oppfattet i hvert fall jeg det…
Hvordan går det med vekta? Det er en stund siden, men jeg spør jevnlig om det.
Svenn sa han lå stødig der han lå, og hadde gjort det siden Jul.
Jeg refererte til Palla som hadde gått ned mye etter at han begynte på Grete Roede for bare noen uke siden, og det var da Svenn fyrte av.
“Jeg nekter å la meg diktere av et opplegg som krever uante ting av både matskap og levesett”.
Jeg har sett litt på oppskriftene til Grete Roede og de krever ting som i hvertfall ikke vi har i huset. Hva faen er grillet tunfisk på en seng av kinoafrø og hjertesalat?
Og dessuten så nekter jeg å gå inn i et diktatorisk opplegg som krever 24/7 tilstedeværelse av meg”.
Jeg må innrømme jeg ble paff, så jeg gikk bort for å kikke litt på treningsprogrammet, mens jeg fordøyde dette.
Dett var noe annet enn det jeg opplever vi har snakket om tidligere.
Hele opplegget med Svenn og meg startet jo med at han skulle hjelpe meg med “Kjernekraft” og jeg skulle får han ned i vekt og i form.
Og det er vel her vi burde tatt en god prat. Før vi satte i gang.
Nå mener jeg vel at vi hadde det, men hvis hverken uttalte og uutalte mål stemmer overens blir både forventningene og veien mot målet feil.
Jeg har trodd at Svenn vil MYE ned i vekt, og jeg mener bestemt at vi har hatt en felles målsetning om at 100 kg er et naturlig og reelt tall og strekke seg etter.
Svenn er en høy kraftig type med ryggtavle som en okse, og har alle forutsetninger til å bli en “velbygget, kraftig atletisk mann”, så dette mener jeg er både et fornuftig, oppnåelig og spenstig mål.
Litt fakta
Man kan dele inn mennesker i tre generelle kroppstyper; Ektomorf, Endomorf og Mesomorf
Ektomorf – kjennetegnes ved kort overkropp, lang, slank, smal med høy forbrenning.
Endomorf – er kortere, kraftigere (tjukkere) med lav forbrenning
Mesomorf – er en mellomting med lang overkropp, muskuløs og middels forbrenning.
Ref: iform.no
Svenn er det jeg vil kalle en klokkeklar Endomorf type.
Jeg er mer en blanding mellom Endo- og Mesomorf, men mest Mesomorf type.
Slik har genene våre formet oss, og det er greit å ha det i bakhodet når man setter seg mål.
Svenn er en kraftig kar fra naturens side og vil aldri kunne bli tynn som en flis.
Ikke jeg heller forresten.
Da er vi, eller ser syke ut.
Men tilbake til diskusjonen vår.
Svenn sier at han aldri hatt hatt noe mål om å bli tynn, og hverken har dårlig tid eller noen som helst interesse av å
entre inn i et kostholdsregime som medfører store forandringer på hverdagen.
Jeg har tenkt at “det må han hvis han vil oppnå resultater”.
Og her ligger kollisjonen.
Hva er “resultater”?
Er “Drømmekroppen” min den samme som Svenn sin?
Jeg kan snakke så mye jeg vil om helse og blablabla, men hvis det ikke samsvarer med Svenn sitt mål og oppfatning,
så snakker vi forbi hverandre og vil oppleve gnisninger som høyst sannsynlig vil ødelegge mye.
Særlig på gymmet, men antagelig ellers også.
Jeg (vi) har gjerne en tendens til å definere andres mål ut i fra mine egne, og genererer det til at alle vil være
“flottest” mulig ut i fra den gjengse oppfatning av “Sommerkroppen”.
Svenn hverken vil, eller har interesse av, det.
Og min egen eventuelle skuffelse over dette kan jeg bare dytte opp en viss plass.
Ikke er det mitt mål, og ikke har jeg noe med det heller.
Svenn MÅ få lov til å definere sine egne mål, og så får det være min jobb som veileder og kamerat å hjelpe han med å nå dem.
Og så lenge det ikke kommer på kant med min samvittighet eller går på helsa løs, så skal han få den hjelpen han trenger av meg.
Jeg var overrasket over hele diskusjonen.
Men hva var jeg overrasket over…
– At jeg hadde tatt så feil av Svenn sine mål?
– At jeg ikke hadde fått det med meg?
– At de hadde endret seg?
Men mest av alt var jeg nok overrasket over at vi ikke hadde en felles forståelse av det hele.
Men Svenn var klokkeklar på en måte jeg ikke har opplevd tidligere, og det er tross alt det som teller.
Kanskje var det et “Endelig, nå kom det skikkelig frem det han mener”.
Det som i alle fall slår meg er at jeg skal slutte å mase om vekta.
Han vil åpenbart ha ansvar for dette selv, og vil følge sitt eget tempo og plan.
Vil han ha mere hjelp av meg til dette, må han si klart i fra hva han ønsker, så skal jeg bidra så godt jeg kan.
Deja vu`?
Det fikk meg til å tenke på en annen historie som skjedde for noen år siden.
Ei jente jeg kjenner, ei kraftig dame, løp på mølla, og jeg ruslet jeg bort til henne og skrøt av innsatsen hennes.
“Nå er veien kort til at du går ned mange kilo”, skrøt jeg.
Hun så på meg, litt smilende…
“Du, jeg har aldri hatt noe ønske om å gå ned i vekt. Jeg gjør dette for å få bedre kondis”.
Så der fikk jeg den!
Og ikke nok med det
Sykkelen min var også punga når vi kom ut av gymmet.
Da stappet vi den baki bilen til Svenn, og han kjørte meg hjem.
Slik kompiser hjelper hverandre.
Gode venner vokser ikke på trær, og respekt for hverandre er vel det viktigste i et forhold.
Enten det er kjærester eller kamerater.
Vil du følge meg direkte på bloggen trykker du på “Bloglovin` “– knappen nederst til venstre.
Når flokken er ferdige med benkpressen iler de endelig videre dagens høydepunkt.
Selve Tronen.
Foto: Treningspartner
Preacherbenken.
Der gutta bygger identitet.
For gutter har en tendens til å tro at jenter er like opptatt av biceps som de er.
Biceps er i mange tilfeller et maskulint begrep akkurat som brystmusklene, og størrelsen til disse skal i denne sammenheng vise tegn til fysisk styrke. Dette kan i verste fall føre til en usunn fokusering på denne muskelen når det kommer til trening. Biceps er en del av overarmsstørrelsen, men triceps står oftest for rundt to tredjedeler av den.
Wikipedia
Noe nedslående, kanskje, men altså….
Biceps ER en viktig muskel
Selv om gutta kanskje har misforstått litt.
Det å ha godt trente biceps er fordelaktig i mange idretter som for eksempel golf, bordtennis, boksing, bryting, håndball, bryting og fekting, men viktigst er kanskje i det daglige når du skal trekke til deg noe, heise deg opp eller løfte noe.
Så, joda den er signifikant funksjonell for kroppens daglige dont.
For eksempel når du skal klemme barnet ditt.
Eller kjæresten.
Og det er viktig å trene den. På lik linje med de andre musklene i kroppen.
Nå er riktignok biceps involvert i mange øvelser for bryst og rygg, men ønsker du å trene spesifikt på biceps er dette mine 4 favoritter som “fyrer” skikkelig på Biceps.
Vil du følge meg direkte på bloggen trykker du på “Bloglovin` “– knappen nederst til venstre.
Jeg blir også glad hvis du «liker» Facebook-siden min,
Og da spiser jeg.
Godteri, schnavvel, digg, kaker, snacks… whatever.
Og vafler.
Selve Drrrrrronningen av all munngodt.
Vafler.
Guds gave til befolkningen.
Uten vaffelen stopper Norge, for bare tenk på hvor mange vafler som steikes i
Kongeriket i løpet av et år.
Det er vafler overalt. Heldigvis.
På alle idrettsarrangement, selskaper, dugnader, møter…..
Bare rams opp. Lista er uendelig Heldigvis.
Og i går kom sjefen med ei diger bøtte vaffelrøre….
Da kunne jeg giftet meg med henne. På flekken!
Men frieriet fikk vente.
Og mens jeg ventet spiste jeg meg skakk. Tror det blei 10 plater til slutt… Og da måtte jeg stoppe.
Herrejemini…
Blodsukkeret gikk rett til værs… før det tok snarveien som et blylodd i fritt fall rett ned i kjelleren.
Men ingen skal si at jeg ikke har stamina, for da toppet jeg det hele med et par twist før jeg fikk
sanset meg til å ta en kopp kaffe og slepe meg bort til kontorstolen.
Og det ble Ikke no` stå-pult resten av dagen.
Sjefen ble imponert da.
Så der satt jeg da, og vegeterte med tall og skjemaer mens blodsukkeret sakte stabiliserte seg tilbake til normalen.
Enda godt jeg har selvbeherskelse og måtehold!
No rest for the wicked
Jeg liker “Happy Endings”, og bare tre timer etterpå var det svettihjæl på gymmet med Palla.
Så en viss balanse får en vel si at det ble til slutt.
Bare så det er sagt!
Og sykkelturen opp til gymmet fikk orden på både hode og mage.
Og frieriet ble det heller ikke noe av.
Og det er kanskje like greit.
For jeg kjenner jo mannen hennes, og han er en likandes (Kjerne)kar.
Og det er nok ikke sikkert at min bedre 3/4, Regina, hadde bifalt noe særlig heller.
Men altså….
Det er jo ikke sånn hver dag, heldigvis.
Hverken med vafler eller frierier.
For til vanlig har jeg det jeg (selv) vil kalle både selvkontroll og
“Vanlig fornuftig kosthold”
For så lenge man ikke eter seg skakk hver dag, så er det ikke farlig å skeie ut en gang i blant.
Det er det daglige som teller, og denne artikkelen syns jeg fortjener en god slump oppmerksomhet.
Den sier på en folkelig måte akkurat det som skal sies.
Den er fra Norges idrettsforbund sin side, https://sunnidrett.no og oppsummerer det meste.
Ja, og mye bra også, altså.
Bedre og bedre, faktisk.
Og det er mange nok som syns jeg er selve “Sjefsraringen” – ikke tro jeg ikke vet det…
Men å bli kalt eksentrisk på gymmet er helt ok, for jeg trener annerledes enn de fleste.
Men hva betyr eksentrisk?
Fra latin: Eccentricus «Merkelig», «snodig». Noe som avviker fra vanlig skikk og bruk, eiendommelig, forskrudd.
Oisann,
Jaja, det kan godt være meg det, for jeg skiller meg ut – ingen tvil om det.
Vil du følge meg direkte på bloggen trykker du på “Bloglovin` “– knappen nederst til venstre.
Men Eksentrisk trening er noe annet
Eksentrisk trening er å “holde igjen, feks å senke en vekt/kroppen, eller møte motstanden feks i et nedtrinn i en trapp”. I motsetning til klassisk konsentrisk trening hvor man har fokus på å presse/skyve eller dra.
Ved også å ha fokus på den eksentriske fasen i en øvelse påvirkes også de passive elementene i en muskel.
Men vi begynner her:
Enkelt sagt kan man dele opp styrketrening i statiske og dynamiske øvelser.
Statiske øvelser er hvor muskelen ikke endrer lengde, altså ikke beveger seg. Typisk er «planken». Lite nyttig, spør du meg. Hvis man ikke tilfører den noe da… løfte en arm, for eksempel.
Dynamiske øvelser er det som alle stort sett driver med på et treningssenter. Dvs løfte, presse eller trekke til seg kroppsvekt eller vekter. Og en dynamisk øvelse kan deles i to faser. Den konsentriske og den eksentriske.
I den konsentriske fasen trekkes muskelen sammen.
Feks når du i en bicepscurl løfter manualen opp mot skulderen med vertikal overarm. Eller presser stangen opp i en benkpress.
Den kan alle.
I den eksentriske fasen strekkes muskelen ut igjen.
Altså når du senker manualen eller stangen ned igjen.
Og det er her de fleste feiler. Fordi de bare slipper motstanden ned igjen I full fart.
Et eller annet sted leste jeg at du er 50 -75% sterkere i den eksentriske fasen enn i den konsentriske. Jeg har ikke målt dette, men poenget er at du kan «holde igjen» mye mer enn du kan løfte. Dette kan også kalles «Negativ trening».
Da er det sørgelig at ikke alle har skjønt at det er MYE å hente i den eksentriske fasen.
Eksentrisk smitter og “trigger/fyrer av”.
Undertegnede til høyre
Da Svenn og jeg gjennomførte det første programmet jeg hadde satt opp for han fikk han ikke “fyrt av”/kontakt med biceps i bicepscurl. Heller ikke i «Preacherbenken». Da endret vi øvelsen til «Assisted bicepscurl», og vi fikk kontakt/fyrt av muskelen. Det vil si at jeg hjalp til med å få en manual opp til øvre posisjon, og han senket den ned så rolig han kan.
Og vi måtte likevel være forsiktige og passe på at manualen ikke er for tung, for å unngå skader.
Nå fyrer biceps av slik den skal og Svenn kan trene på riktig vis.
Som vil si at han gjør øvelsen med fokus på både den konsentriske og den eksentriske fasen.
En viktig del av poenget er at når man trener med fokus på den eksentriske fasen kan det føre til fremgang ellers også.
Den eksentriske fasen kan også brukes alene for å bli sterkere. Sterkere så man feks kan klare en blytung øvelse som «Pullups». Da starter man i øvre posisjon og senker seg rolig ned. Gjentatte ganger.
Og den eksentriske fasen bør vare ca 2 – 4 sekunder.
Men… For det er alltid et Men
Å utelukkende trene eksentrisk er ikke å anbefale.
Det er belastende på muskulaturen, og nybegynnere innen trening er derfor svært utsatt for skader om eksentrisk trening benyttes over evne.
Derfor er det beste å trene variert og kombinere konsentrisk og eksentrisk trening.
Jeg gjør alle øvelser med fokus på begge faser, og blir muligens oppfattet som eksentrisk fordi jeg ALLTID også har fokus på den eksentriske fasen.
«Ta det med ro», sier jeg i gruppetimene mine. “Ta det med ro”, sier jeg til alle mine kunder. «Ta det med ro», sier jeg til unggutta på gymmet.
De hører ikke alltid på meg, unggutta, for effekten av å «bounce opp» vekten blir borte når du må senke den rolig ned/tilbake.
Og da må de redusere motstanden/vekta.
Det liker de ikke.
Og, Nei.
Du er ikke eksentrisk når du også har fokus på den eksentriske fasen. Du er smart.
Vil du følge meg direkte på bloggen
trykker du på “Bloglovin` “– knappen
nederst til venstre.
Men i rettferdighetens navn må jeg bare si at det var ikke jeg som sa det.
Først.
Det var Karsten Isachsen, kjent teolog og forfatter.
Men jeg kunne ikke vært mere enig.
Ungdomskilden finnes ikke, men en kan da gjøre det en kan for å holde forfallet lengst mulig unna.
Det er bare å trø på med de genene jeg har og legge alle kluter til for å være så sprek som mulig.
Så lenge som mulig.
Ja, skulle jeg bli syk så får det være slik, men det er mitt ansvar å forvalte det naturen har gitt meg.
Det tok meg 6 år å bli fortrolig med å fylle 50, og nå er jeg snart ved en annen milepæl.
60…
Jeg gruer meg.
«Alder er bare et tall», sies det.
Og det er mange som forsøker å trøste meg med det.
Det pussige er at de som sier det er enten mye yngre, eller mye eldre enn meg.
De som er yngre har så langt igjen til de blir tatt igjen av alderen at de ikke har nådd krisa enda.
De som er eldre har resignert og trøster seg selv.
Eller er de simpelthen klokere enn meg?
«En må leve her og nå», prediker jeg til stadighet.
Samtidig som jeg sørger over at jeg begynner å bli gammel.
Jeg er altså selv det paradokset jeg mener andre skal unngå.
Triste greier…
Men disse ungdommene på 50 og yngre blir også betenkt når jeg dystert gjør de oppmerksom på at det ikke er lenge igjen til jeg fyller 70.
«Det er bare 12,5 år til», sier jeg.
«Jammen det er jo lenge til», fnyses det tilbake.
«Du», sier jeg». Se 12,5 år bakover. Har det gått fort eller sent»?
Jeg har klart å deprimere mange på den måten. Tommel opp.
Mens jeg venter…
Forhåpentligvis er det en stund til, men dagen kommer da jeg nok en gang kan sitere Karsten Isachsen.
«Du er gammel den dagen du bøyer deg ned for å knyte skolissen, og når du har gjort det, stanser du et øyeblikk og tenker: Var det noe mer jeg skulle ha gjort når jeg først er her nede»?
Så mens jeg venter på å bli gammel, så trener jeg og er så aktiv som mulig.
For å ha det gøy, være sprek, frisk, nysgjerrig og full av overskudd.
Vil du følge meg direkte på bloggen trykker du på “Blogglovin` “– knappen nederst til venstre.
“Mennesket mangler ikke styrke, det mangler vilje”
Jeg liker å sitere Ibsen, for Ibsen har sagt mye smart.
For eksempel sa han også (sånn ca)
“Ja, tenke det; ønske det; ville det med; – men gjøre det…“
«Vilje en målbevisst evne til å omsette tanker til handling. Evnen til å ta personlige beslutninger og å holde fast ved dem
– tross motgang.» (Ja, det var ikke Ibsen som sa det, da…)
Og det med vilje er rare greier….
For det er utrolig hva vi kan oppdrive av vilje når det er noe vi vil oppnå.
Tenk bare på når du sjesker som verst og er ute etter sjokolade….
Eller en som er tom for røyk… AJ AJ AJ…
De (vi) går gjennom ild og vann for å få tak i det vi |vil ha.
Og tenk bare på når vi er forelsket….
Er villig til å gjøre, og finne seg i, mye da.
Alt, egentlig.
Ja…. mmmmmm…. jepp… 🙂 …
Ja, men altså… (jeeezzz…)!
Bare motivasjonen er god nok, og belønningen er riktig gjør vi hva som helst.
Så lenge belønningen er en form for behag.
Som å dempe røyk- eller sjokoladesuget.
Eller treffe den utkårede…
Når det kommer til aktivitet eller trening er det verre.
Da er den der….
DØRSTOKKMILA…
Selve Dronningen av ubehag, og selv om belønningen jo er åpenbar, blir det likevel plutselig vanskelig.
Fordi det er veien til lykke som er selve utfordringen.
Veien til målet er lang og tornefull, og vi er nå en gang skapt slik fra naturens side at det kroppen opplever
som ubehagelig eller tungvint slutter vi med.
TVERT !
Det er en autonom reaksjon som er ganske smart, egentlig.
Smerte betyr jo at noe er galt og at det etter all sannsynlighet er veldig lurt å slutte med det en driver med.
Og det er her viljestyrken kommer inn.
Den som teller.
Den som må hentes frem når det ubehagelig. Den som adler deg.
Og snakker vi ikke også litt om selvkontroll? For når vi snakker om trening er det ikke den farlige smerten vi snakker om.
Det er viljen til å fortsette selv om det en driver med er ubehagelig vondt og til og med kan oppfattes som meningsløs der og da.
Den gode nyheten
Evnen til å omsette viljen til praksis er det jeg kaller viljestyrke.
Og den kan trenes.
Og jo mer du trener den, jo bedre blir du til å bruke den.
Foto: Vidar Torp
Hvordan trene viljestyrken
Sett deg et mål som er oppnåelig. Ikke enkelt, men likevel innen rekkevidde.
Fokuser på veien til målet. Klarte du bare 1 km i stedet for 2 på den første joggeturen,
så belønn deg selv for at du klarte det. Så lenge du gjorde så godt du kunne.
Belønn deg selv, men først etter du har nådd målet. Altså, ikke spis kaken før du har fullført.
Legg til rette for deg selv. Når vet du at det passer, og når er du mest opplagt?
Identifiser de faktorene som hjalp deg til å nå målet, og bruk de samme senere.
Fullfør det du begynner på
Jaja, en liten spøk på slutten der, men poenget er at viljen kan betraktes som en muskel.
Altså kan den trenes den også 😊
Så det er bare å sette i gang.
Start på den lista over her.
Og få med deg en venn.
En Treningsvenn. Så er dere to som motiverer hverandre til å lykkes.
Og du:
Det gjelder ikke bare trening dette, altså.
Dørstokkmila rammer oss alle, og det kan være hva som helst.
«Det er lenge siden jeg har vært så “innihelvette” lemster og jævlig.
Jeg må ha flere sånn økter».
Sier han og senker seg forsiktig og smertefullt ned med god støtte i lenene.
Jaha, tenker nå jeg. Er lemster/støl et tegn på en god økt? Er det det man skal strebe etter?
Ikke som jeg har lært.
Men vi tar en sjekk, sånn for sikkerhets skyld.
Vi tar et lite dykk ned i litteraturen igjen.
Lemster kommer av Norrønt «Lammelse» og er beslektet med «Lam».
Altså å være lam.
Huffda. Dette var ingen god start, men en rimelig forklaring på Erlings tilstand.
Han er jo fullstendig satt ut av spill.
Bokstavelig talt i rullestol ruller han rundt på kontoret i kontorstolen sin.
Orker ikke å reise seg, og når han må på do går han på handicapdoen.
Den med armlener.
Hva kommer det av?
Forskerne er uenige og det er forskjellige teorier på hvorfor man blir støl.
Men først og fremst er man enige om at stølhet ikke er farlig.
Og det er jo greit å få ryddet ut av veien.
Skyldes det Melkesyre?
Nei. Før skyldte man på melkesyre, men det gjør man ikke lenger.
Det som først og fremst utløser stølhet er såkalt eksentrisk arbeid, altså at muskelen brukes til å bremse en bevegelse.
Melkesyra gjør at man stivner ved høy intensitet, men er ikke en forklaring på at man blir støl.
Godt trente utøvere opplever stadig melkesyre uten at man blir fullstendig kadaver dagene etterpå, og selve melkesyra er ute av kroppen etter en time.
Er stølhet en reaksjon på overbelastning?
Oh, Yess !!! Overbelastning !
Ferdig snakka.
– Fordi man er utrent
– Fordi man har trent uvante øvelser
– Eller rett og slett kjørt for hardt.
Er det Rifter og Skader i muskulaturen?
Ja…. tja…
Den kanskje best ansette teorien er at muskulaturen får små skader eller rifter når en utfører uvante bevegelser med mye belastning.
Stølhet kan også være en betennelsesreaksjon fordi immunceller utløser stoffer som setter i gang smertesensorene.
Er støl skadelig? Eller et tegn på en god økt?
Der enes forskerne: Skadelig eller farlig – NEI !
God økt – NEI !
Vondt – JA ! Smart – NEI !
Kan man trene når man er støl?
Javisst.
Er du støl i beina kan du fint trene armer og overkropp.
Men det er ikke smart å trene de samme musklene som du er lemster i. Det går jo på et vis det også, men gir lite utbytte og kan gjøre bare vondt verre.
Er det noe som hjelper mot stølhet?
Nei.
Man vet altså ikke helt hvorfor man blir støl, og det finnes heller ingen bot mot det, dessverre.
Det eneste som virkelig virker over tid er at en holder seg i form og trener jevnt og trutt.
Og det er en grunn til at man sier «Never skip Legday».
Så hva gjør man?
Ganske enkelt egentlig
– Det gjelder å ikke overbelaste seg så mye at en ikke greier å trene på flere dager etterpå
– Ikke mål treningsinnsatsen etter hvor støl en har blitt. – Tren smart og jevnlig
– Og er du fullstendig utrent må du nesten regne med å bli litt støl den første uka.
Og er du først støl, så bør du vente minst to dager før du våger deg utpå igjen.
Med de samme musklene, altså.
Ønsker du å trene både styrke, kondisjon og gå ned i vekt?
Men kan ikke sette av nok tid til både kondis- og styrketrening?
Da gjelder det å få mest mulig ut av de øktene du faktisk får til.
Vi kan starte med å se litt på hva kondisjon egentlig er.
“Kondisjon er en populærbetegnelse for treningstilstand eller utholdenhet, og et mål på evnen til å utføre langvarig fysisk arbeid (aerob kapasitet). Kondisjonen bestemmes av hjertets evne til å pumpe blod ut til de arbeidende muskler og av musklenes evne til å forbrenne det tilførte oksygenet.”
Her står det ikke et ord om løping, men den tradisjonelle definisjonen på kondisjon treffer du nok best ved løping eller annen type aerob trening.
Men du må ikke løpe, hvis det er forbrenning eller muskelutholdenhet (muskelkondis) du er ute etter.
Kondisjon og forbrenning gjennom styrketrening
Jeg sier det så enkelt at det er forskjell på «Muskelkondis» og «Løpekondis». «Løpekondis» handler om å opprettholde en aktivitetover tid. «Muskelkondis» handler om å bedre musklenes evne til å opprettholde kraft over tid, få mer «hverdags-energi», redusere forfall og bedre mulighetene til å håndtere uforutsette kraftanstrengelser og kraftbehov.
Så altså:
Du får kondisjon og en vanvittig forbrenning gjennom styrketrening når du følger det rette systemet.
Et godt eksempel er «Sirkeltrening» og/eller “Sammensatte øvelser”.
I mine gruppetimer, Kjernekraft, som er lagt opp som en sirkeltrening, er det mye puls og lite prat.
På toppen av det hele består timen av rå, sammensatte, tøffe styrkeøvelser som i løpet av en runde tar for seg absolutt hele kroppen.
Også kondisen.
Deltagerne har svært variert nivå, og alle vrir opp trøyene sine etter økta.
Det er kult, for det betyr at nybegynneren og den svært erfarne får samme utbytte av den samme økta.
Konge !
Genialt !
Kinderegget «Kjernekraft»
I “Kjernekraft” har vi et bredt utvalg øvelser.
Ca 200 klassiske styrkeøvelser, og ca 800 er sammensatte øvelser (compound excercises) som utfordrer flere muskelgrupper på en gang slik at det er mye oksygen som skal ut i kroppen.
Dette betyr at hjertet må pumpe ofte, altså at pulsen øker.
Og dermed også forbrenningen.
Og kondisen. OG det er tøff, rå styrketrening.
Derfor kan jeg godt kalle det “Kinderegget – Kjernekraft”.
For godt til å være sant?
Nei, heldigvis ikke.
Kjernekraft gir deg maks utbytte av hver eneste økt.
– Styrke
– Forbrenning
– Kondisjon
– Balanse
– Koordinasjon
– Kontroll
Hva mer kan man ønske seg?
Variasjon gir valgmuligheter
Jeg velger selvsagt selv hvordan jeg vil trene, og som mange andre vil jeg ha maks utbytte av hver eneste serie og økt.
Passer det slik gjennomfører jeg økta som en sirkel i minst tre runder.
Men det er vanskelig på et treningssenter, med mindre jeg trener så tidlig at jeg er alene der..
Så derfor trener jeg stort sett som alle andre, øvelse for øvelse, og gleder jeg meg over at hver enkelt øvelse i seg selv utfordrer meg så mye at pulsen er høy, uansett.
Og du…
Liker du å løpe, som jeg gjør, så kan du ta en løpetur i tillegg de dagene du ikke trener styrke.
Det gjør jeg innimellom i tillegg til styrkeøktene.
Det er mye snakk om BMI. Body Mass Index.
BMI finner du enkelt på nettet og er en målemetode som gir en indikasjon på om du er overvektig eller ligger innenfor «normalen».
Foto: Iform.nu
Men ærlig talt.
Jeg snakker med mange som sjekker dette selv og til sin skrekk oppdager at de må slanke seg fordi BMI`en er så høy. Og dette kan godt være personer som jeg aldri ville tenkt skulle gå ned et gram. Så hva i heiteste huleste er dette nyttig for?
Hva er nå dette BMI`et egentlig?
Verdens helseorganisasjon (WHO) har fastsatt grenseverdier for kroppsmasseindeks hos voksne, disse er ment å forene hensyn til alle typer av sykdom som har med vekt å gjøre og hensyn til individ og samfunn. Grenseverdiene benyttes også i helseovervåking.
Dette må jeg sjekke, og jeg bruker meg selv som eksempel.
Jeg er 57 ½ år.
180 cm høy
93 kg
Trener på treningssenter 5 dager i uka.
(Jo… og er mann, forøvrig)
Jeg tør påstå at jeg er i bra form og mener jeg har ca 3 kg for mye å drasse på. (Og, nei! Jeg legger ikke ut et bilde i barris).
Jeg googlet BMI og valgte noen aktører som er seriøse og til å stole på.
På helesenorge.no kan en lese følgende.
Kroppsmasseindeks (KMI), kalt body mass index (BMI) på engelsk, er et av målene man ser på for å vurdere en persons helserisiko. I tillegg til ser man på: midjemål fysisk aktivitet kosthold røykevaner annet som varierer fra person til person
Verdens helseorganisasjon (WHO) klassifiserer kroppsmasseindeks (KMI) slik for voksne: Mindre enn 18,5 er undervekt 18,5–24 er normalvekt 25–29 er overvekt 30–34 er fedme grad 1 35–39 er fedme grad 2 40 og over er fedme grad 3
For å regne ut kroppsmasseindeks, bruker du følgende regnestykke:
( Vekt kg / ( Høyde m * Høyde m) ) = Din BMI
Ok.
Med dette regnestykket er min BMI 28,70.
Altså er jeg overvektig, på grensen til fedme grad 1.
Og stopper jeg her, som mange garantert gjør, så må jeg ned i vekt. Antagelig ganske drastisk til og med.
Men jeg er fremdeles nysgjerrig og har blitt litt sur, så jeg leser videre:
Midjemål Midjemål kan gi en pekepinn på om man er i risikogruppa for metabolsk syndrom, type 2-diabetes og hjerte- og karsykdom. Men midjemål bør brukes sammen med KMI når man vurderer helserisiko.Målingen tas med vanlig målebånd der hvor midjen er smalest. Det vil si midt mellom nederste ribben og øverste delen av hoftekammen.
Midjemål over 94 cm for menn gir økt risiko for type 2-diabetes og hjerte- og karsykdom. Midjemål over 102 cm gir betydelig økt risiko.
Så da må jeg opp i strikkekurven til Regina og finne frem målbåndet.
Jeg er 101 cm rundt livet.
Javel.
Så nå er jeg også i risikogruppa for metabolsk syndrom, type 2-diabetes og hjerte- og karsykdom.
Nå er jeg ikke sur lenger, men forbanna, men leser likevel videre.
Mennesker med stor muskelmasse kan ha høy KMI, men har lav fettprosent og karakteriseres ikke som overvektige. For barn og ungdom opp til 18 år er det en egen alders- og kjønnsjustert skala.
Ok. Så da er det kanskje ikke så ille, da?
Alt etter hvilke krav man stiller så vil jeg ikke si at jeg har særlig høy fettprosent, og alle prøver og tester gjort på meg det siste halvåret indikerer at jeg har jernehelse og er i «brukbar» form
(Du har jo så gode verdier at du skulle vært brukt i avl. Harald Brunvand, hjertespesialist (og kamerat))
Men hadde jeg ikke den kunnskapen jeg tross alt har, så ville jeg blitt urolig av dette.
De jeg snakker med sier at de bare har sjekket BMI-kalkulatoren. Noen få har lest videre og sett at for eksempel muskelmasse spiller inn, men har allikevel blitt betenkt.
Og det skjønner jeg.
For alt er relativt.
Og kommer an på øyet som ser.
Sammenligner jeg meg med noen av de gutta jeg kjenner er jeg en liten fis, men blant «vanlige folk» er kanskje jeg den som har «mye kjøtt på kroppen».
Så hvem realitetsorienterer dette for en vanlig dødelig person som sjekker BMI-kalkulatoren?
Hvem forteller «Birger» om han har mye eller lite muskler og/eller fett?
Jeg sjekket noen av de seriøse (etter min mening) aktørene.
Aleris Vektklinikk sier dette
Din BMI er: 28.7
Overvekt (25 – 30)
Din BMI indikerer at du har en overvekt. Din helserisiko kan være forhøyet, men dette er svært individuelt. BMI kan være misvisende dersom du har høy muskelmasse. For å vurdere din helserisiko er det smart å benytte flere mål. Hvis du er kvinne og din livvidde er større enn 88 cm, eller hvis du er mann og din livvidde er over 100 cm så har du forhøyet risiko for livsstilssykdommer som diabetes II, høyt blodtrykk og hjerte- og karsykdom. Det er viktig at du ikke øker din vekt ytterligere, men eventuelt prøver å redusere den noe. Hvis din BMI er høyere enn 27 er risikoen for fedmerelaterte helseplager høyere. Det dokumenteres i nyere undersøkelser at kvinner med BMI 27,3 og menn med BMI 27,8 har økt forekomst av høyt blodtrykk, diabetes og hjertesykdommer.
Grete Roede
Din BMI er 28.7 som er i området for overvekt. Du vil få en lettere hverdag med mer overskudd og bedre helse av å gå ned i vekt.
Her skilles det ikke på kjønn og sies heller ikke noe om at høy muskelmasse påvirker BMI`en.
Men med liten skrift nederst på “arket” står det
* BMI er et mål på balansen mellom høyde og vekt og indikerer om du er normal-, under eller overvektig. Les mer…
LHL
Ditt resultat: 28,7
Overvektig
Din BMI er i området for overvekt. En sunn vekt er viktig for å redusere sannsynligheten for å få livsstilssykdommer.
En svakhet ved kroppsmasseindeks er at den ikke skiller mellom fett- og muskelmasse. For helsen har det dessuten betydning hvordan fettet er fordelt på kroppen. Fett som samles rundt de indre organene (innvollsfett), vurderes å være mer helseskadelig enn såkalt underhudsfett.
Ja….
Så det er mange faktorer som avgjør om jeg er overvektig og/eller i faresonen.
Mer enn bare BMI-kalkulatoren.
Hvordan skal «vanlige folk» forholde seg til dette?
«Først nå forstår jeg ingenting», som kompisen min sier.
Så hvor nyttig er egentlig BMI for «vanlige folk»?
Null og niks spør du meg. Den bare skremmer livskiten av deg og gir ingen signifikant indikator på noe som helst som er verdt å bruke for «mannen i gata».
Når «Birger» kommer til meg og er en smule bekymret for at han er lettere overvektig blir jeg forbanna.
For Birger er en vanlig, slank, sprek og aktiv kar på 38 år som ikke har et gram fett for mye.
Ikke trener han styrketrening heller, men spiller litt golf og går litt på ski.
Men BMI-kalkulatoren forteller han at han må «slanke seg».
GALSKAP!
Min konklusjon:
BMI er en indikator som måler «normalen», standarder satt av WHO.
Den tar ikke hensyn til muskelmasse, hvordan evt fett er fordelt på kroppen, eller andre eventuelle personlige faktorer som fysisk aktivitet, kosthold, røykevaner. annet som varierer fra person til person.
Er du redd for at du er i faresonen er det noen enkle grep en kan ta, og er ikke det nok så tar man kontakt med for eksempel Grete Roede, Livea, eller en annen seriøs aktør.
Etter min mening gir de den veiledningen du trenger.
Men prøv nå først disse enkle rådene:
Kutt ut sukker, godteri, snacks i hverdagen
Spis frokost, lunch, middag og kvelds
Ikke spis etter kl 20 (ish)
Spis mest karbohydrater på dagtid
Spis mest proteiner på kvelden
Vær aktiv.
Kos deg på lørdager.
Ta tran om vinteren
For folk flest holder dette.
Og rett skal være rett:
Skulle jeg trenge hjelp til å bli kvitt mine tre kg her i Arendal hadde jeg tatt Livea-kurs hos Anne Christine på Nr1fitness,
eller kontaktet Mari på Aktiv Trening som tilbyr Grete Roede-kurs.
Bare så det er sagt.
De er erfarne, dyktige damer som snakker om livsstilsendring, og har begge konsepter som jeg tror på.
Men jeg sier det igjen. Til helvete med BMI på Google
