«Koser du deg på trening, så trener du ikke hardt nok».
Denne tøffe gjengen “koser seg” på gruppetimene mine. Gang på gang dukker de opp og sprer treningsglede.
Vel… treneren som sa dette til meg har jo et poeng, men jeg ser ikke slik på det.
Ikke det at jeg “koser meg” i tradisjonell forstand akkurat mens jeg svetter og sliter, men for meg er det ikke noe poeng i å trene meg selv ned i kjelleren hver gang jeg tar en manual. Jeg trener som jeg gjør, og formen min er vel sånn passelig ok.
Det tør jeg påstå.
Men nå var ikke poenget hennes at man skal trene seg skakk heller, men mer at man skal presse seg, og trene så hardt at det er vondt, ubehagelig.
For det å presse seg er en øvelse i seg selv som også må trenes, og jeg tror nok både hun og jeg stiller oss bak
“Every GOOD rep is what counts” Hans Olav Uldal, OL-deltager for Norge i 10-kamp
På gruppetimene min sier jeg det slik:
Det er bedre med 3 teknisk gode og krevende repetisjoner enn 20 raske som ikke treffer muskulaturen der de skal.
Jeg har alltid fullt fokus på hver eneste rep, og derfor klarer jeg etterhvert de antall repetisjoner jeg skal med riktig teknikk og belastning, og får fullt utbytte av alt jeg gjør.
Og jeg “storkoser” meg på gymmet…
… selv om jeg forbanner jeg meg selv opp og ned i mente fordi jeg stiller så høye krav når jeg setter opp mine egne programmer.
Mer enn en gang rister jeg på hodet av meg selv når jeg bretter opp nye treningsprogram.
«Det er lett å lage programmer der man sitter ved pulten, mett og god på kveldene»… Kjernekar, Gründer av treningskonseptet “Kjernekraft”
Men likevel, gjennom hele økta, så koser jeg meg.
Jeg koser meg med det faktum at jeg er på gymmet.
Jeg koser meg i den gode atmosfæren vi har der.
Jeg koser meg perverst nok også mens jeg trener.
Jeg koser meg med å mestre all de utfordringene jeg gir meg selv.
Og, jada. Jeg skjønner at vi høyst sannsynlig definerer “Kos” forskjellig.
Men det adrenalinet jeg får av å mestre, av å gjennomføre, av å ta det til det ytterste, er simpelthen ubeskrivelig.
Alle ledige øyeblikk
Har jeg ledig tid, så finner du meg på gymmet.
Jeg elsker å være der og tenker ofte over hvor glad jeg er over at jeg har så god helse som jeg har. Ok, jeg har gode gener. Min far ble nesten 95 år og var sprek til det siste, men det er mitt ansvar å forvalte min DNA-arv.
Derfor trener jeg og er så aktiv som mulig.
Og så nyter jeg det faktum at jeg tåler så mye som jeg gjør.
Til min store skrekk fyller jeg 58 år snart, og jeg må innrømme at jeg sørger over at jeg begynner å bli gammel.
Men du og du, for et overskudd jeg har. Og det takker jeg meg selv for. Og genene.
Og treneren som lærte meg å tenke utenfor boksen.
For mitt overskudd og treningsglede kommer av at jeg gjør så mye forskjellig på gymmet.
Å ene og alene trene tradisjonelle isolasjonsøvelser gir meg lite.
Det er kjedelig.
Og jeg liker ikke å kjede meg.
Derfor har jeg over tid utviklet «Kjernekraft».
Takket være god inspirasjon fra andre.
Takk!
Overskudd
Jeg er født rastløs.
Da de utredet meg på sykehuset etter ulykken konkluderte legen tørt at
“Du hadde nok fått noen bokstaver foran navnet ditt hvis du hadde blitt utredet som liten”
Min bedre ¾, Regina, blir sprø.
«Gud, som du maser».
Og
«Kan du ikke sitte stille bare ett eneste sekund»?
Huff, ja. Der sliter jeg.
Men tenk hvordan jeg ville vært hvis jeg ikke fikk ut så mye energi på gymmet.
Ikke til å være i hus med.
Da heller.
Du må fortest mulig innta proteiner etter trening for å bygge muskler.
Nyere metastudier viser at dette er en myte som en godt kan legge vekk.
De fleste som trener får nok protein fra et vanlig kosthold.
Det er det totale inntaket av proteiner i løpet av dagen som teller, og så lenge man ikke trener på eliteplan eller driver veldig tung styrketrening, er ca 1 – 1,5 gram proteiner pr kg kroppsvekt er nok for oss vanlige dødelige mennesker.
Og det skal vi få i oss gjennom maten vi spiser i løpet av dagen.
PS:
Nå er det ikke noe galt med å innta mat/proteiner umiddelbart etter trening, men en MÅ altså ikke beinfly til garderoben for å få i seg proteinshaken for å bygge muskler – slik man trodde tidligere.
Spis et enkelt proteinrikt måltid, feks et par skiver grovt brød med skinke og litt grønt, og et stort glass melk.,
Og tilskudd trenger du IKKE.
Etter trening
Punkt 1 er å drikke mye væske når du trener, og er du sulten eller tom for energi etter trening er dette anbefalt av Olympiatoppen
Mat og drikke med høyt karbohydratinnhold
Mat og drikke med et moderat proteininnhold
Mye væske (med litt salter ved stort væsketap og dersom det ikke inntas mat)
Mat og drikke som utøveren liker
Gode kilder til proteiner
Fisk, kjøtt, melk, ost og egg er rike på proteiner.
Vegetabilske matvarer som korn, bønner og nøtter er også viktige proteinkilder. De største proteinkildene i norsk gjennomsnittskost er kjøtt, kornvarer og meieriprodukter.
Ønsker du å få varsler når jeg poster et nytt innlegg, kan du «like» Facebook-siden min,
«Kjernekraft» https://www.facebook.com/kjernekraft1/
Husk og aktiver varsler.
«Nå kommer du rett hjem. Vi har ikke tid til at du skal prate med alle du møter. Og du skal ikke handle noe annet enn det som står på lista».
Og bare for å ha sagt det med en gang Hun er hverken urettferdig eller spesielt streng.
Hun er klok av skade.
For på nærbutikken koser jeg meg.
Jeg følger alltid samme mønster på nærbutikken.
Hvis jeg ikke møter kjente allerede ved inngangen, kaster jeg først et raskt blikk på kassene for å se om det eventuelt står noen kjente der, hilser på eventualitetene og defilerer raskt forbi grønsakene mot brødhjørnet.
Der plukker jeg gjerne opp noen brød, uten frø for det liker ikke ungene (Jeeezzz…), før jeg rusler ned min favorittdistanse langs den innerste veggen, mellom kjølediskene med kjøtt og pølser.
Det er også gjerne her jeg møter kjente. Mellom alle hyllene med tørrvarer er det dårlig plass, men her midt i «Hog-heaven» er det plass til å støtte hoftene mot en kjølediskkant, legge armene i kors og slå av en prat.
En “kjapp prat”
Og mens man står der kl 16.30 på den meste strategiske plassen mellom middagsråvarene går den ene etter den andre forbi.
Jeg kan stå der lenge og slå av en kjapp prat. For det er det det blir i nærbutikken. En kjapp prat. «Heisann, hvordan går det»? «Jeg har det som fortjent» pleier jeg å si, og rister på hodet. «Såpass ja?. Og så går praten.
Problemet er at jeg gjør det med så mange.
Melk går det mye av
Videre går jeg forbi pizzadisken og pølsebrødene, leverpostei, kaker, syltetøy og makrell i tomat. Lite å dvele ved her, så jeg går som regel rett bort til melken.
Det går mye melk, så det kan jeg uten konsekvenser ta noen liter av.
Takk for sist
Videre oppover går jeg forbi frossengrønsakene. Lite kjentfolk her også, men oppe ved kjøttpålegget pleier det gjerne å stå noen.
Rundt hjørnet og ned forbi bakevarene møter jeg gjerne de jeg akkurat har snakket med ved kjøttet.
Og dette er alltid litt merkelig. De fleste vet ikke helt hva de skal si til en de akkurat har pratet med, så stemningen er litt unnvikende.
«Takk for sist», pleier jeg å si. Det løser som regel opp den litt kleine stemninga og vi kan rusle videre uten å være redd for å møtes enda en gang.
Hyllene med krydder, glutenfritt og Toroposene går jeg raskt forbi. Lite eller intet av interesse her.
Egg inneholder alt du trenger. Bortsett fra c-vitamin, da.
Lenger nede, rett ved døra til lageret er det egg og her rasker jeg gjerne med meg en kartong.
Teller alltid litt på knappene for Regina vil ha de rosa eggene, mens jeg tar de blå billige. Vi krangler litt der…
Lyspærer og snacks
Nå er jeg inne i de mindre interessante deler av butikken, bleier, lyspærer, vaskemidler, før jeg runder ned mot øl, mineralvann og snacks. Nå sliter jeg litt, særlig hvis det ikke er fre- og/eller lørdag. Er det derimot fre- og/eller lørdag kan jeg med god samvittighet og dårlig skjult triumf putte noe syndefullt ned i handlekurven. Etter å ha testet ut alle varianter av salt snacks, mange, mange ganger, vender jeg stadig tilbake til vanlig salt potetgull. Helst Kims.
Og cashewnøtter, Taffelsticks, Ostepop, bacongull og popcorn.
Og peanøtter. De billige, for de er best.
Så kommer det…
Jeg pleier å stoppe litt rundt neste hjørne. Et lite hvileskjær før jeg trekker pusten og går forbi dorullene og inn i sjokoladeavdelingen.
Mekka.
Gjerrige meg som er opptatt av pris driter en lang faens mars i kiloprisen på sjokolade.
Det jeg sparer inn på andre ting svir jeg glatt av her.
Men ikke hvis det ikke er fre- og/eller lørdag.
Da klarer jeg stort sett å mobilisere den motstandskraften som trengs.
Er det derimot fre- og/eller lørdag plukker jeg trassig alt jeg mener jeg trenger for å overleve helgen og fyller kurven med drit.
Best å late som ingenting
Og det er også gjerne her det andre store treffpunktet i butikken er.
Bortsett fra at her i syndens pøl er ikke folk så opptatt av å slå av en prat.
Tvert imot.
Jeg har til og med blitt fortalt at enkelte rømmer sjokoladeavdelingen når jeg dukker opp.
Men de fleste får store øyne da de ser hva jeg har i kurven.
«Spiser DU sånt»?
«Ha ha, ja dere skulle bare visst hvor mye drit jeg stapper i meg».
«Ja, du kan vel spise hva du vil, du?»
«Nei, det kan jeg virkelig ikke. Det er samme regler for meg som for alle andre.
Jeg er underlagt de samme naturlovene. Det er kalorier inn, og kalorier ut.»
Finalen
Ved kassen er det siste sjans til å ta med seg de nødvendige kalorier, men tyggis, pastiller og Yoghurtnøtter er av liten interesse for meg.
Jeg er da en mann med prinsipper.
Det blir gjerne en liten kjapp og hyggelig prat i kassen også, før jeg reiser hjem til en utålmodig Regina som etter hvert har gitt opp å tro at jeg bare kommer hjem bare med det som står på handlelista.
Og hun har skjønt at å sende meg på butikken er en risikoøvelse hvis det haster.
For på nærbutikken har de alt jeg trenger.
Mat også.
Ønsker du å få varsler når jeg poster et nytt innlegg, kan du like og følge Facebook-siden min,
«Kjernekraft» https://www.facebook.com/kjernekraft1/
Husk og aktiver varsler
E-post sendes til [email protected]
Noen mennesker var tykke, noen var tynne, de aller fleste sånn ca midt-i-mellom, og alle spiste mat tuftet på gode, gamle Norske mattradisjoner.
Ingen snakket om kosthold.
Og ikke var vi opptatt av det heller.
Kosthold var vel noe de drev med på sykehusene for de som var syke, pasientene, og vi andre spiste den maten Mamma laget.
Og det var ikke annet enn… vanlig mat, laget fra bunnen av med rene norske råvarer.
Ingen ferdigkjøpte kjøttkaker fra frysedisken, Toro, Knorr og hva de heter alle sammen.
Det var brunost i kjøleskapet.
Side om side med prim, leverpostei, smør/margarin, kaviar, spekepølse, hvitost, hjemmelaget syltetøy (med sukker), Hapå og middagsrestene fra hele uka.
Er det ikke flott?
De har jo alt vi trenger.
Veien til en slankere og friskere kropp ligger i tilskuddene, ikke sant?
Foto: Kjøkkenskriveren
Nei.
Dette er galskap!
Proteinshake og andre kosttilskudd har INGEN dokumentert prestasjonsfremmende effekt ut over vanlig mat, dersom du ikke har en mangeltilstand.
Folk må se at milliardindustrien som salg av måltidserstattere og kosttilskudd til friske mennesker uten mangeltilstander har ført til, baserer seg på falske behov. Det er bransjen som har skapt dette behovet, og utnytter et sosialt fenomen, og troen på et perfekt ytre. Mennesker prøver alt for å se flott ut, og er du bare aggressiv nok, og overbevisende nok, da selger det.
Avisen Nordlys
Takk Nordlys.
Klar tale, tommel opp.
Det er jo lov å drømme, og hvis kostholdsbransjen hjalp oss til å spise sunn MAT, skulle jeg støttet den av hele mitt hjerte.
Men desverre, “Mr. Kosttilskudd”.
Såvidt jeg kan bedømme er det bare “Helsedirektoratet” med sine anbefalinger som gjør det.
Spis vanlig MAT sier de.
Hvorfor skal det være så vanskelig?
Hvor gikk det galt?
Kostholdsbransjen med sine tilskudd og stort sett udokumenterte produkter leder oss så til “de grader” på villspor.
Og det triste er at vi lar oss villig forføre.
Vi shopper lykke på bokser og glass og den eneste effekten er at vi gjør bransjen rikere og rikere. FY FAEN SÅ DUMME VI ER !
For hva er det “Nordlys” skriver? Proteinshake og andre kosttilskudd har INGEN dokumentert prestasjonsfremmende effekt ut over vanlig mat, dersom du ikke har en mangeltilstand.
Forskere og ernæringsfysiologer river seg i håret av all søpla som fremstilles som veien til bedre helse.
Nordmenn bruker hundrevis av millioner på kosttilskudd hvert år. Men er det egentlig verdt det? «Nei», sier en ny studie som er publisert i Journal of the American College of Cardiology. – Dette bekrefter det som er vist tidligere, at kosttilskudd ikke gir bedre helse. Vi bruker enorme summer på kosttilskudd som lover ulike udokumenterte helseeffekter, sier Liv Elin Torheim, som er leder av Nasjonalt råd for ernæring og professor i samfunnsernæring ved OsloMet. Kilde: NRK
Så hvor var det vi mistet fotfestet?
Når sluttet vi å tro på vanlig mat, og tran om vinteren?
Vi påstår oss å være den mest opplyste generasjonen EVER, og så driver vi med dette tullet?
Når skal vi skjønne at vi trenger MAT og ikke kosttilskudd, eller ferdigmat fra frysedisk og poser..
Men hva er fakta, da? Trenger vi kostilskudd?
Bildet er tatt på Coop Extra på Hovden
Nei, nei og atter NEI !
Overhodet ikke.
Lever og spiser vi i tråd med helsemyndighetenes anbefalinger får vi i oss det vi trenger av næringsstoffer gjennom maten vi spiser.
Og pga mangel på sol bør vi ta tran/Omega 3 om vinteren.
Så enkelt er det, faktisk.
Men dessverre…
Ofte tar vi kosttilskudd fordi vi tror det kan gi oss noe som vi ikke får ved å spise vanlig mat. For å være på den sikre siden velger derfor noen å ta kosttilskudd. Dessverre kan man ikke kompensere et dårlig kosthold med å ta kosttilskudd.
Mange produsenter lover dessuten mer enn de kan holde. Hvis noe høres ut som det er for bra til å være sant, så er det vanligvis det. Matportalen har informasjon om merking og markedsføring, og også advarsler mot en del typer kosttilskudd.
Helsenorge.no
Kan vi stole på forskningen? Akkurat nå er det verdens beste spørsmål, for jo mer jeg graver i dette, jo mer overrasket og skrekkslagen blir jeg.
Foto: Pinterest
For ikke nok med at kostholdsbransjen markedsfører oss til alters med tilskuddene sine, men de er involvert i forskningen også.
Gigantene finansierer forskning, og når feks blåbær og Granatepler utropes til “Superfood” lages det tilskudd i pilleform, med referanser til forskningen.
Slangen i paradiset er industrifinansiert forskning som stiller spørsmål motivert utelukkende av markedsføringshensyn.
For meg er det en stor forskjell på forskning med sikte på markedsføring, og grunnleggende forskning. Marion Nestle, professor innen ernæring, matforskning og folkehelse ved New York University
I en periode gravde Marion Nestle i forskningsresultater finansiert av aktører innen mat og ernæring, og i løpet av ett (1) år fant hun at 156 av 168 forskningsstudier rapporterte om positive resultater av å bruke produktene som var laget av dem som betalte forskningen. Kilde: Forskning.no
Fy flate…
Men det er mer.
Visste du for eksempel at Coca Cola sitter i det kinesiske folkehelseinstituttet? Og dermed har de stor innflytelse i de kinesiske forskningsmiljøene.
Kinesiske myndigheter har de siste årene rettet stort fokus på “folkefedme”, men med Coca Cola sentralt i kulissene er fokuset heller blitt slik at sukkerholdig drikke ikke er farlig, bare man beveger seg nok.
I beste fall er det en fantasifull sannhet tilpasset virkeligheten, for problemet er jo nettopp bla at folk sitter for mye på ræva.
Og Norsk helsepolitikk er heller ikke upåvirket av industrien.
Matindustrien fremmer ofte at det er fysisk aktivitet som er viktig, mens folk ellers kan spise det de vil.
Da Jonas Gahr Støre var helseminister ville han lage lover for å begrense markedsføring av usunn mat rettet mot barn. På det tidspunktet var Norge sentrale i WHOs arbeide med å lage regler for å hindre uheldig markedsføring fra industrien. Dermed ville det være naturlig at vi innførte slike lover selv. Men industrien var svært negative til det. Resultatet ble at matvarebransjen opprettet et faglig utvalg hvor folk kan klage dersom de opplever upassende markedsføring. Men dette er mye svakere enn anbefalingene fra WHO. Thorheim, Nasjonalt råd for ernæring
Produsentene har for eksempel blokkert forbud mot store flasker og reklame rettet mot barn i USA. De har også jobbet for å nedtone brusens mulige rolle i utvikling av fedme. Forskning.no
Dette er skremmende lesning.
Jeg kunne skrevet en hel bok og sitert et hopetall av seriøse forskere, andre fagfolk og journalister, men jeg lar Erik Tunstad avslutte akkurat dette kapittelet som et godt eksempel på at anerkjente sannheter ikke alltid er så sanne allikevel.
Og vi snakker fremdeles om kosttilskudd, og ikke vanlig mat…
Flere store og grundige vitenskapelige undersøkelser har siden 1980-tallet vist at antioksidanter enten er kreftfremkallende, eller i beste fall virkningsløse. Den siste ble referert i New Scientist 8. februar i 2014.
En av disse studiene er noe av det mest troverdige vi finner i medisinsk forskning, en Cochrane-undersøkelse – en metaundersøkelse av all placebokontrollert og randomisert forskning på virkningen av antioksidanter som noensinne har vært foretatt. Med mer enn 230 000 mennesker undersøkt, konkluderte den som nevnt over, med at antioksidanter enten er virkningsløse eller farlige. Erik Tunstad, tidligere redaktør i Forskning.no
Hvem tar ansvar
Når jeg er hjemme hos pappa får jeg en proteinshake hver morgen “Fornøyd” ung mann på treningssenter, 15,5 år
GALSKAP !
Hva skal den stakkars gutten med det?
Han er i vekst og skal utvikle seg normalt med vanlig innholdsrik, sunn mat.
Han skal ikke lære seg at helse, oppvekst, lykke og fremgang finnes i en shaker med logo på.
Følger vi kostholdsrådene fra Helsedirektoratet er vi rimelig trygge, og først og fremst er det vi foreldre som har ansvaret for hva våre barn putter i seg.
Men vi i treningsbransjen har også et særskilt ansvar.
Enten vi er trenere av lag, enkeltutøvere eller driver treningssenter.
Nettopp derfor sa jeg også nei til “selveste” Red Bull da de ville dele ut gratis energidrikk på gymmet hos oss.
Vi hverken selger eller reklamerer for noe som helst, og har gratis vann i springen.
Kun det.
Men dette gjelder jo ikke bare barn og unge?
Det er vel vi voksne som bestemmer? Og så er det vi som handler for livet på nettet… Dumme som brød…
Etter min mening er det èn “kostholdsaktør” som er verdt å lytte til for oss vanlige dødelige mennesker.
Norske helsmyndigheters anbefalinger er forskningsbasert og følger anerkjente retningslinjer for sunne, normale og gode matvaner.
Mat laget av rene råvarer fra bunnen av.
Men bare idioter hører vel på forskningsbasert informasjon om MAT fra Myndighetene?
….
Men noen trenger hjelp og støtte
“Kosthold” og “Kostholdsfokus” er for de som trenger hjelp – fordi de ikke lykkes på egen hånd.
De som strever med vekta og matvanene.
Men da skal det ekspertise inn. Fagfolk.
Jeg startet min utdannelse innen ernæring og trening fordi jeg hadde et sterkt ønske om å hjelpe mennesker som trenger veiledning og motivasjon på sin vei til livsstilsendring. Min hjertesak er fysisk aktivitet og ernæring som verktøy mot bedre psykisk helse! Av egen erfaring vet jeg at gode rutiner, næringsrik mat og regelmessig trening gir mer overskudd i hverdagen og et lettere hode.
Anne Christine Hansen, ernæringsfysiolog
Faktum er at det er det flere og flere i Kongeriket som trenger veiledning og motivasjon på sin vei til livsstilsendring. Men denne veiledningen får man ikke av kosttilskuddene du finner i den hengemyra som kostholdsbransjen har blitt.
Da oppsøker du fagfolk med begge beina godt plantet på bakken som Anne Christinefor hun tilbyr noe helt annet enn kosttilskudd og raske tips pr postordre eller foringsautomat.
Dette handler om din helse, og da overlater du ikke det til en løpsk markedsbransje i fri dressur.
JEG HEIER PÅ FOLKEVETT. (Og vanlig mat)
Trykker du “Bloglovin-knappen” nede til venstre kan du følge meg direkte på bloggen.
Å ta offentlig transport, for eksempel, er et mareritt.
«Varför det?», spurte min svenske kompis Claes meg. «Jeg føler at folk glaner», sier jeg. «Jammen, det gjör dom jo också. Det är jo det man gjör på bussen».
Ja, nettopp.
Da føler jeg meg eksponert og aner ikke hvordan jeg skal oppføre meg.
Og så er det ett eller annet med «reglene» for reisende.
Jeg er ikke trygg på de greiene der.
Bare det å finne ut hvordan en skal betale er et mareritt. Er jeg heldig tar bussjåføren imot penger, men er jeg den eneste som gjør det på den måten og køen hoper seg opp bak meg, svetter jeg.
Blod.
Joda, det har blitt bedre, og jeg har lært meg å drite i det og spørre når jeg er usikker, og nå når jeg har vært uten “lappen” en stund har jeg tatt bussen en hel masse.
Sikkert tre ganger.
Men jeg liker det ikke.
Best av alt er bil selvfølgelig.
Dør til dør. Eller båt. Med motor.
Men det er noe stress her også. Legge til for eksempel.
Når folk ser på.
Og fylle bensin inne i byen. Mens båten skvalper opp og ned fordi jeg ikke la til på den rette siden av brygga.
Heldigvis har jeg lært meg at jeg ikke er alene, og at det er mange «kreative» mennesker på sjøen.
Men jeg liker det ikke.
Kajakk fikser jeg dårlig.
Den sommeren jeg fikk kajakk var den tørreste og varmeste i manns minne.
Aldri har jeg badet så mye ufrivillig. Ikke tale om at jeg får det til.
Jeg velter og velter og kommer aldri lengre ut fra land enn at jeg kan svømme inn for å karre meg hjelpeløst oppi igjen, klar for nye velt.
Men jeg kommer ikke til å gi meg.
Tror jeg.
Men jeg liker det ikke.
Verst er flyplasser.
Jeg går meg fysisk og mentalt vill mellom alle skranker og selvbetjeningskasser, passkontroll og sikkerhetskontroll.
De to siste er forresten greie, for der er det umulig å feile.
Nei, stresset ligger i selve innsjekkingen. Det holder med den ene gangen jeg taster inn feil kode, tall ellerhvaf… det er jeg skal taste inn i selvbetjeningsdritkassen.
Det burde finnes 113 for reisende.
Det hadde jeg likt.
Når vi er ute og reiser tar min bedre ¾, Regina, styringa.
Hun har en egen rød plastmappe hvor hun har alt av billetter, pass og sikkert en hel stabel med andre ting jeg ikke har greie på.
Hun sjekker inn for oss og jeg får til lov til å feste bagasjelappene – de lange hvite som er umulig å skjønne hvordan en skal få klistret sammen.
Og så får jeg bære koffertene.
Så lenge jeg holder meg innenfor rekkevidde.
Hun beholder alt i den røde mappen frem til sikkerhetskontrollen.
Der får vi det vi trenger alle sammen, og på utsiden samler hun alt inn igjen.
Derfra og inn på flyet klarer jeg meg selv.
Det liker jeg.
Nevnte jeg kø-helvete i slalomheisene?
Det liker jeg ikke.
Ønsker du å få varsler når jeg poster et nytt innlegg, kan du like og følge Facebook-siden min, «Kjernekraft» https://www.facebook.com/kjernekraft1/
Husk og aktiver varsler
E-post sendes til [email protected]
Nerd.
Person som er spesielt flink på et relativt smalt område. Opprinnelig ble ordet brukt om kjedelige, affekterte personer, og senere fikk det stor utbredelse som slangord om «fagidioter». Etter hvert har det fått en mer positiv klang, og nerd brukes nå særlig om personer som har store kunnskaper om, og stor interesse innen, et spesielt fagfelt. Kilde: Store Norske leksikon
Der har du meg.
Om ikke kunnskap, så i hvert fall interesse.
Bare sett meg i gang med å prate om «Kjernekraft» og trening
Jeeezzz…. Da går smella.
Og jammen er det mange som vil snakke med meg om trening også, eller ber om råd og veiledning. Til alle døgnets tider.
Om treningsprogrammer, skader, “kosthold”, alt mulig.
Jeg får de rareste spørsmål.
Og jeg svarer.
For jeg er en «Treningsnerd».
Og stolt av det.
Alle har noen de ringer til.
Den som kan alt. Fasiten.
The Master.
De som er mer enn gjennomsnittlig opptatt av… det de er opptatt med.
Samme hva det er. Det være seg praktiske ting eller sånne datagreier, kunnskap.
It-duden på jobb.
Han snekkerkompisen din som fikser det ingen andre klarer.
Bilmekkeren som får alt til å gå.
De som kan alt om noe.
De som du kan ringe til på søndag ettermiddag når alt er stengt.
De som stiller opp når du trenger det.
Jeg har mange.
Data? Svenn!
Design, logoer? Palla!
Trening? Patrick!
Excel? Min bedre ¾ Regina!
Økonomi? Min bedre ¾ Regina!
Alt mekanisk på bil og båt? Tommy!
Og Nå står røyken ut av ørene på Tommy, for han er vel den jeg kjenner som ligner minst på det klassiske bildet av en Nerd.
Men ingen av de jeg har nevnt gjør vel det, akkurat….
Klassisk Nerd
Tommy er vel så langt unna du kan komme….
Men han, som oss andre, er mer enn gjennomsnittlig opptatt av sitt, hjelper mer enn gjerne til, og kan snakke bil hele dagen.
Beklager Tommy. Kunne ikke dy meg.
Og hvor heldig er vel ikke jeg som har slike venner.
Som hjelper meg når jeg trenger det.
Som har de lure løsningene.
Som aldri sier nei.
Jada, Me too.
Etter jeg byttet til vinterdekk på e-Golfen lyste det ei lampe som fortalte at jeg må sjekke dekktrykket.
Null problem. Jeg fant frem kompressor og alt som trengs og fant ut at dekktrykket var riktig på alle fire hjul.
Inn i bilen igjen. Lampa lyste like forbanna.
Og jeg følte meg til og med temmelig flink der jeg mot normalt bladde i en tykk lefse med instruksjoner.
Jeg trykte i veg på displayet og min allerede tynnslitte tålmodighet var strukket til bristepunktet.
Instruksjonene ledet meg fra side til side og jeg blir stadig henvist til s 195.
Der jeg startet.
Som henviser meg til s 28 og tilbake igjen.
Alle har noen de ringer til.
Bil har jeg aldri hatt noe greie på så det er greit å ha noen som kan hjelpe.
Dessuten er jeg gjerrig, og kan jeg spare noen kroner nøler jeg ikke.
Siden dette ikke er mekanisk, kan jeg ikke ringe til Tommy, men Svenn har svart belte i «Data».
All elektronisk drit som bare skal virke, men som det alltid er ett eller annet faenskap med.
Så jeg ringer Svenn, hopper inn i bilen og svinger innom. Han kommer tuslende ut, like blid som alltid og setter seg inn. Han finner raskt ut av det med lampa, og er heldigvis litt enig med meg i at det ikke var intuitivt å skjønne.
Og Svenn er i sitt ess og dundrer uten videre dikkedarer inn i den elektroniske jungelen.
«Se her», gliser han. «Her er et spill som gir deg poeng når du kjører gjerrig.
Er det ikke flott»?
Vi er innom alle tenkelige innstillinger.
«Er det ikke flott?»
Han hacker telefonen min og gjør sånn at displayet i bilen speiler telefonen.
«Er det ikke flott»?
Svenn stråler om kapp med lyset fra displayet der han manøvrerer omkring i den moderne bils elektroniske jungel.
Og jeg flirer godt.
Møter meg sjøl i døra, kjenner meg så godt igjen i forhold til treningen.
«Kjenner du at det tar der det skal, nå?
Er det ikke flott…?»«Er ikke denne øvelsen helt jævlig», stråler jeg?
«Er det ikke flott?»
Treningsnerd. Det er meg.
Så der i bilen sitter Teknonerden Svenn, og Treningsnerden meg.
Like opptatt av detaljer og finurlige løsninger, begge to. Helt borte vekk på hvert vårt felt.
«All in» og totalt “Lost in Space” kroer vi oss av lykke når vi kan vandre rundt i vår egen interessesfære.
Og vi misjonerer villig til nytte og plage for de rundt oss.
Han spør meg når det er noe, og jeg spør han.
To Nerder i hvert sitt univers.
Jeg møtte vår Legevenninde Grethe i butikken her om dagen.
“Du må skrive om jenter og styrketrening. Det er så viktig at jenter trener styrke, for vet du at skjelettet reduseres etter fylte 30 på kvinner…? Og styrketrening er det beste man kan gjøre for å styrke skjelettet og unngå benskjørhet.”
Faktum er at Norge ligger på verdenstoppen i benskjørhet/Osteoporose.
Folkehelseinstituttet anslår at ca 240.000 nordmenn har benskjørhet, og at det er nesten dobbelt så mange kvinner enn menn som rammes av det.
Risikoen for beinskjørhet er først og fremst knyttet til alder, men også arvelig anlegg.
Andre risikofaktorer er tidlig overgangsalder, høy og tynn kroppsbygning, røyking og underernæring.
Det er temmelig nedslående greier.
Særlig når man vet at det går an å gjøre noe med det.
Ja… ikke det med genene, da.
Eller tidlig overgangsalder og kroppsbygning…
Men det er faktisk noen grep en kan ta.
En typisk prat
Her forleden snakket jeg med en dame om trening.
Hun ville vite litt om sånn og slik, og jeg sa at hun var hjertelig velkommen på gymmet hos meg.
«Nei, det skulle jaffal ikke hun trene, for hun ville for alt i verden ikke ha store muskler og se ut som en mann»
Nehei… det kunne jeg da forstå. De aller fleste jenter vil da ikke se ut som en mann.
Ikke jeg heller, forresten.
Eh.. at jenter skal se ut som menn, altså.
Foto: zbrulet.wordpress.com
Vi kverker myten med en gang
Ser jeg bort i fra min mistanke om at hun overhodet ikke hadde lyst (noe som er en ærlig sak), så kan vi se på den myten om at jenter får mannemuskler av styrketrening.
For uansett hva grunnen er, så er det mange som tror det.
Eller sier de tror det.
Vel.
Faktum er at jenter også kan få større muskler.
Jepp, sånn er det.
Men det krever vanvittig mye.
For jenter har et helt annet utgangspunkt enn gutta.
De mangler det viktigste – Testosteron.
Nåja, de mangler det ikke, men kvinner har bare 5% testosteron i forhold til menn.
Faktorer for muskelvekst
Det er mengden testosteron i kroppen som er den viktigste faktoren for muskelvekst.
I tillegg til beinhard trening – selvsagt.
Og maten man putter i seg.
Så allerede her kan vi kverke bekymringen til «Damen».
Gener har også mye å si, men uten mye testosteron i kroppen, så blir man ikke en «Belgisk blå», altså.
Beklager. Og heldigvis….
Foto: no.play-azlab.com
Og så kommer dødsstøtet De aller fleste gutter som trener styrke blir ikke spesielt digre, de heller.
Beklager gutter.
For de fleste er som deg og meg.
Helt vanlige altså.
Og ikke spesielt store.
Men hvorfor skal, eller skal ikke, jenter trene styrketrening?
Jeg kan ikke se en eneste god grunn til at jenter ikke skal trene styrketrening.
Ikke èn!
Men de MÅ ikke.
Akkurat som ingen i hele vide verden MÅ det.
At ikke alle trives eller føler behov for å gå på et gym er en annen sak, men faktum er at styrketrening er godt for mye.
Uansett kjønn.
Eller alder, legning, hudfarge, etnisitet, religion, tid på døgnet eller hva annet en kan komme på.
Styrketrening styrker – skjellettet – musklene – leddene og bidrar derfor til å forebygge arbeids og belastningsskader.
OG Beinskjørhet.
Det styrker hjerte og lunger, gir deg en bedre fordøyelse, balanse og nattesøvn.
Det kan også redusere symptomer og tegn på mange kroniske sykdommer, som slitasjegikt, ryggsmerter, fedme, hjertesykdom, depresjon og diabetes.
Hjelpe meg. At dette ikke er allmenkunnskap er jo bare rett og slett sørgelig.
Dersom du tror at styrketrening bare passer for noen grupper, må du tro om igjen. Jenter og damer har akkurat like stort behov for styrketrening som menn har, eldre har vel så god nytte av sterke muskler som unge, og for funksjonshemmede kan økt muskelstyrke gjøre hverdagen enklere.
Trøste og bære….
Trenger man flere argumenter?
Ok, her er ett:
Nå vet vi at skjelettet hos kvinner ikke blir bedre enn det er i 30-års alderen, og da starter nedbrytingen av beinvevet og bare øker med alderen.
Vår legevenninde Grethe satte oss på sporet, og hos “Helsebiblioteket” finner vi blant annet dette om kosthold:
«For at skjelettet skal forbli sterkt, trenger man nok kalsium og vitamin D. Gode kilder til kalsium finnes i meieriprodukter som melk og yoghurt, samt mørkegrønne grønnsaker som spinat»
Og siden vi bor her nord mister vi mye av D-vitaminet vi får av solen.
Derfor skal vi ta tran i vinterhalvåret.
«Ingen fare med meg», sa den tidligere omtalte «Damen».
«Jeg tar kalsiumtbletter og massevis av trantabletter, så jeg klarer meg fint»:
Sorry, Fru Dame:
«Kalsiumtilskudd alene har ingen effekt og kan øke faren for hjerteproblemer hos noen personer. Du bør heller ikke ta mer enn anbefalt dose av D-vitamin. For mye D-vitamin kan føre til svimmelhet, utmattelse og nyreproblemer».
Om styrketrening sier Dr. Grethe dette:
«Joda, all aktivitet er viktig, men særlig styrketrening styrker skjelettet, og når vi vet at skjelettet svekkes fra 30 års-alderen må man begynne så tidlig som mulig.»
Så hva mer skal en si?
Dere MÅ ikke, jenter.
Men det er ingen fare for at dere får store muskler av styrketrening.
Med mindre dere er ute etter det, da.
Og da krever det MYE.
Og STORE muskler får dere vel helst av tilskudd som en finner på dopinglista.
Og at styrketrening er godt for det meste, hvis en gjør det på den riktige måten, er det ingen tvil om.
Og forresten, en siste ting:
Det er heller ingen grunn til at jenter skal trene annerledes enn gutter på gymmet.
Hvorfor skulle de det?
Uansett bør du ta kontakt med en trener som kan sette opp et treningsprogram som tilpasses akkurat deg og dine mål.
For eksempel vil det «å stramme opp litt» oftest handle om å bli kvitt litt fett.
Trener du styrke også vil du få bedre holdning i tillegg til alle fordelene jeg har ramset opp lenger opp i dette innlegget.
Så da….. er det vel ikke noe å vente på?
Er det vel?
JEG HEIER PÅ DEG
Vil du følge meg direkte på bloggen trykker du på “Blogglovin` “– knappen nederst til venstre.
Jeg blir også glad hvis du «liker» Facebook-siden min,
Så mens de unge fniser seg ferdig og motvillig løfter blikket opp fra underbuksa, kan vi se litt på dette viktige mannlige kjønnshormonet.
Testosteronet er godt for mer enn bare det mannlige ego.
Mer enn bare sexlysten.
Testosteron er det viktigste mannlige hormonet, og er på topp ved 26 års alderen.
Det bygger muskler og knokler og gjør blant annet at du restituerer raskt etter trening, og dermed får fullt utbytte av innsatsen du legger ned.
Godt for humøret og hukommelsen er det også.
KANON !
Men pass på
For mye:
Får du for mye testosteron, for eksempel gjennom steroider, kan du bli aggressiv og til fare for deg selv og andre.
Menn kan få dårligere spermkvalitet, og testiklene kan krympe.
Noen kan også utvikle bryster.
Huffda…
Dette høres ikke bra ut.
For lite:
Har du for lavt nivå over tid svekkes musklene, knoklene, konsentrasjonen og sexlysten.
Neiognei…
Hva skal man gjøre for å øke/opprettholde et naturlig nivå?
Trening Trener du jevnt og trutt holder du bukfettet unna, og det er positivt for testosteronet.
For fett inneholder nemlig molekyler som blir til østrogen, og derfor vil man øke nivået på tesosteronet ved å holde fettet unna.
Av type trening som booster testosteronnivået er styrketrening den beste.
Og da må det være fokus på øvelser som inkluderer mest mulig muskelmasse.
I tillegg til de klassiske basisøvelsene som Knebøy, Markløft, Benkpress, Pullups, Skulderpress og Pushups finnes det en rekke sammensatte (compound) øvelser som utfordrer mange muskler på en gang.
I treningskonseptet «Kjernekraft» har vi stort sett bare slike øvelser.
NB:
Ovenstående undersøkelse indikerer at både Selen og Zink begge har positiv effekt, men at tilskudd av begge samtidig nøytraliserer hverandre.
Mat som inneholder mye av de rette tingene:
Tran, kakaobønner, spinat, nøtter, avokado, havregryn, fullkornsris, egg, kål, tunfisk, laks, kyllling, ingefær, frø, belgfrukter og kikerter.
Mat som hemmer produksjon av testeron Potetgull, kjeks, godteri, fett, mye alkohol, ferdigprossesert mat, lakris, tonic, junkfood.
Kosttilskudd Du finner et lass av kosttilskudd som påstår å være positive for testosteronet.
Dessverre kan kun et fåtall dokumentere noe som helst, og en bør undersøke nøye om hvert enkelt tilskudd kan vise til noe dokumentasjon før en svir av 1000-vis av kroner på noe som i beste fall bare inneholder litt ekstra vitaminer.
Søvn Forskning viser at lite søvn svekker testosteronproduksjonen.
Konklusjon
Lavere testosteronnivå kommer naturlig av aldringsprosessen.
I tillegg vil redusert fysisk aktivitet og dårlig ernæringskvalitet føre til lavere nivåer.
Menn med lavt testosteron føler seg slitne, har lav sexlyst, er i risiko for tap av muskel- og beinmasse og opplever økt tretthet.
Da tar du en sjekk hos legen, og skulle det være kritisk lavt er det mulig å få Testosteronbehandling, og da gjerne i form av et plaster.
Så da, folkens…
Etter en god natts søvn er det bare å ta finne frem joggeskoa og jogge ned til butikken og handle inn de riktige matvarene.
Og på veien stikker du innom meg på treningssenteret, tegner medlemskap, får et treningsprogram og en peptalk, før du jogger videre.
Jeg heier på deg.
Vil du følge meg direkte på bloggen trykker du på “Bloglovin` “– knappen nederst til venstre.
Variert mat med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk,
og begrensede mengder bearbeidet kjøtt, rødt kjøtt, salt og sukker.
God balanse mellom inntak og forbrenning
Minst fem porsjoner grønnsaker, frukt og bær hver dag
Grove kornprodukter hver dag
Fisk til middag 2-3 ganger i uken
Magert kjøtt og magre kjøttprodukter:
Begrens mengden rødt kjøtt og bearbeidede kjøttprodukter
Magre meieriprodukter
Matoljer og flytende margarin, fremfor hard margarin og smør.
Lite salt
Unngå sukker og sukker holdig mat og drikke
Drikk vann
Minst 30 minutter fysisk aktiv hver dag.
En lege jeg kjenner sier noe av det beste jeg hører når det gjelder kosthold.
Eller MAT, som det het før i tiden.
Ikke gjør det så vanskelig ! Spis den maten Mamma lager.
Det er ikke verre enn det, altså.
Tips nr 2:
Men strever du med “Kostholdet” går du til fagfolk
Trenger du hjelp, eller en livsstilsendring, så tar du kontakt med fagfolk.
Ikke surf rundt på nettet til du finner en eller annen kostholdsplan som du tror passer for deg.
Dette handler om din helse, og da overlater du ikke det til en tilfeldig person på nettet.
Det er lenge siden sist.
Må jo være over 5 mnd siden, og jeg gleder meg.
Alt er så innmari busy med unger som er med på håndball og fotball,
arbeidshelger, bursdager og alt mulig.
Og den er enkel med innlagt strøm fra solceller, og utlagt vann.
Det med strøm skjønner jeg ikke en drit av, så det tar svoger Rune seg av.
Han er Gull.
Mr. Handyman.
Men vann henter jeg selv.
Og ved.
Og tar meg ellers av alt som er av vedlikehold og snekring.
Min bedre 3/4 Regina tar seg av alt inne, og vi andre sjauer ute.
Ikke virker telefonen der heller.
Det kan hende du får èn strek hvis den står akkurat DER, i det vinduet.
Men som regel ikke.
Og vi bytter ikke akkurat klær hver dag heller.
TV har vi, selvsagt. Det er det mesteparten av strømmen går til.
Men mest av alt er det turer og bål, brettspill, Yatzee, det gode gamle Håkky-spillet,
bøker og fyr på peisen som gjelder.
Og så er det utedass der.
I boden har vi en snurredass.
Og der er det kaldt.
Ikke noe vits i å legge gamle Fantomet og dårlige vitsebøker der, for ingen orker å sitte der likevel.
Det er nesten så det er behagelig å sette seg på et varmt dosete umiddelbart etter forrigemann.
Nesten.
For det er i utgangspunktet temmelig ekle greier.
Det er som om du har nærkontakt med rumpa til vedkommende.
Alt for nær kontakt.
Heldigvis er det en slik snurredass, så det er ikke noe pes å tømme den.
Det gjør jeg greit sånn ca hvert 3 år, og da er det blitt til jord alt sammen.
Med mindre åndssløve damer har puttet sanitærbind oppi der.
Og det finner jeg alltid.
Utedassen er egentlig helt ok
Og heldigvis er det ikke en sånn gammaldags utedass med flere seter.
Tenk at de i gamle dager satt side ved side og gjorde fra seg….
Urgh.
Spør du meg er slik aktivitet veldig intim privat alenetid.
Og lite å dele med andre.
Jeg har ingen trang til å forholde meg til naboens lyder, eller hvordan han tørker seg bak.
Og hva snakket de om der de satt?
Hva konverserer man om med buksa nede på anklene?
Sammenligner man teknikker?
Og hva skjer hvis de begynner å krangle.
Skittkasting?
Men en viss sjarm har det jo likevel.
Utedass med ett høl, altså.
For da er vi på hytta.
Fritid, ferie.
Total avslapning.
Familietid.
Inkludert utedassen.
Ønsker du å få varsler når jeg poster et nytt innlegg, kan du like og følge Facebook-siden min,
«Kjernekraft» https://www.facebook.com/kjernekraft1/
Husk og aktiver varsler
