Når flokken er ferdige med benkpressen iler de endelig videre dagens høydepunkt.
Selve Tronen.
Foto: Treningspartner
Preacherbenken.
Der gutta bygger identitet.
For gutter har en tendens til å tro at jenter er like opptatt av biceps som de er.
Biceps er i mange tilfeller et maskulint begrep akkurat som brystmusklene, og størrelsen til disse skal i denne sammenheng vise tegn til fysisk styrke. Dette kan i verste fall føre til en usunn fokusering på denne muskelen når det kommer til trening. Biceps er en del av overarmsstørrelsen, men triceps står oftest for rundt to tredjedeler av den.
Wikipedia
Noe nedslående, kanskje, men altså….
Biceps ER en viktig muskel
Selv om gutta kanskje har misforstått litt.
Det å ha godt trente biceps er fordelaktig i mange idretter som for eksempel golf, bordtennis, boksing, bryting, håndball, bryting og fekting, men viktigst er kanskje i det daglige når du skal trekke til deg noe, heise deg opp eller løfte noe.
Så, joda den er signifikant funksjonell for kroppens daglige dont.
For eksempel når du skal klemme barnet ditt.
Eller kjæresten.
Og det er viktig å trene den. På lik linje med de andre musklene i kroppen.
Nå er riktignok biceps involvert i mange øvelser for bryst og rygg, men ønsker du å trene spesifikt på biceps er dette mine 4 favoritter som “fyrer” skikkelig på Biceps.
Vil du følge meg direkte på bloggen trykker du på “Bloglovin` “– knappen nederst til venstre.
Jeg blir også glad hvis du «liker» Facebook-siden min,
Ja, og mye bra også, altså.
Bedre og bedre, faktisk.
Og det er mange nok som syns jeg er selve “Sjefsraringen” – ikke tro jeg ikke vet det…
Men å bli kalt eksentrisk på gymmet er helt ok, for jeg trener annerledes enn de fleste.
Men hva betyr eksentrisk?
Fra latin: Eccentricus «Merkelig», «snodig». Noe som avviker fra vanlig skikk og bruk, eiendommelig, forskrudd.
Oisann,
Jaja, det kan godt være meg det, for jeg skiller meg ut – ingen tvil om det.
Vil du følge meg direkte på bloggen trykker du på “Bloglovin` “– knappen nederst til venstre.
Men Eksentrisk trening er noe annet
Eksentrisk trening er å “holde igjen, feks å senke en vekt/kroppen, eller møte motstanden feks i et nedtrinn i en trapp”. I motsetning til klassisk konsentrisk trening hvor man har fokus på å presse/skyve eller dra.
Ved også å ha fokus på den eksentriske fasen i en øvelse påvirkes også de passive elementene i en muskel.
Men vi begynner her:
Enkelt sagt kan man dele opp styrketrening i statiske og dynamiske øvelser.
Statiske øvelser er hvor muskelen ikke endrer lengde, altså ikke beveger seg. Typisk er «planken». Lite nyttig, spør du meg. Hvis man ikke tilfører den noe da… løfte en arm, for eksempel.
Dynamiske øvelser er det som alle stort sett driver med på et treningssenter. Dvs løfte, presse eller trekke til seg kroppsvekt eller vekter. Og en dynamisk øvelse kan deles i to faser. Den konsentriske og den eksentriske.
I den konsentriske fasen trekkes muskelen sammen.
Feks når du i en bicepscurl løfter manualen opp mot skulderen med vertikal overarm. Eller presser stangen opp i en benkpress.
Den kan alle.
I den eksentriske fasen strekkes muskelen ut igjen.
Altså når du senker manualen eller stangen ned igjen.
Og det er her de fleste feiler. Fordi de bare slipper motstanden ned igjen I full fart.
Et eller annet sted leste jeg at du er 50 -75% sterkere i den eksentriske fasen enn i den konsentriske. Jeg har ikke målt dette, men poenget er at du kan «holde igjen» mye mer enn du kan løfte. Dette kan også kalles «Negativ trening».
Da er det sørgelig at ikke alle har skjønt at det er MYE å hente i den eksentriske fasen.
Eksentrisk smitter og “trigger/fyrer av”.
Undertegnede til høyre
Da Svenn og jeg gjennomførte det første programmet jeg hadde satt opp for han fikk han ikke “fyrt av”/kontakt med biceps i bicepscurl. Heller ikke i «Preacherbenken». Da endret vi øvelsen til «Assisted bicepscurl», og vi fikk kontakt/fyrt av muskelen. Det vil si at jeg hjalp til med å få en manual opp til øvre posisjon, og han senket den ned så rolig han kan.
Og vi måtte likevel være forsiktige og passe på at manualen ikke er for tung, for å unngå skader.
Nå fyrer biceps av slik den skal og Svenn kan trene på riktig vis.
Som vil si at han gjør øvelsen med fokus på både den konsentriske og den eksentriske fasen.
En viktig del av poenget er at når man trener med fokus på den eksentriske fasen kan det føre til fremgang ellers også.
Den eksentriske fasen kan også brukes alene for å bli sterkere. Sterkere så man feks kan klare en blytung øvelse som «Pullups». Da starter man i øvre posisjon og senker seg rolig ned. Gjentatte ganger.
Og den eksentriske fasen bør vare ca 2 – 4 sekunder.
Men… For det er alltid et Men
Å utelukkende trene eksentrisk er ikke å anbefale.
Det er belastende på muskulaturen, og nybegynnere innen trening er derfor svært utsatt for skader om eksentrisk trening benyttes over evne.
Derfor er det beste å trene variert og kombinere konsentrisk og eksentrisk trening.
Jeg gjør alle øvelser med fokus på begge faser, og blir muligens oppfattet som eksentrisk fordi jeg ALLTID også har fokus på den eksentriske fasen.
«Ta det med ro», sier jeg i gruppetimene mine. “Ta det med ro”, sier jeg til alle mine kunder. «Ta det med ro», sier jeg til unggutta på gymmet.
De hører ikke alltid på meg, unggutta, for effekten av å «bounce opp» vekten blir borte når du må senke den rolig ned/tilbake.
Og da må de redusere motstanden/vekta.
Det liker de ikke.
Og, Nei.
Du er ikke eksentrisk når du også har fokus på den eksentriske fasen. Du er smart.
Vil du følge meg direkte på bloggen
trykker du på “Bloglovin` “– knappen
nederst til venstre.
Men i rettferdighetens navn må jeg bare si at det var ikke jeg som sa det.
Først.
Det var Karsten Isachsen, kjent teolog og forfatter.
Men jeg kunne ikke vært mere enig.
Ungdomskilden finnes ikke, men en kan da gjøre det en kan for å holde forfallet lengst mulig unna.
Det er bare å trø på med de genene jeg har og legge alle kluter til for å være så sprek som mulig.
Så lenge som mulig.
Ja, skulle jeg bli syk så får det være slik, men det er mitt ansvar å forvalte det naturen har gitt meg.
Det tok meg 6 år å bli fortrolig med å fylle 50, og nå er jeg snart ved en annen milepæl.
60…
Jeg gruer meg.
«Alder er bare et tall», sies det.
Og det er mange som forsøker å trøste meg med det.
Det pussige er at de som sier det er enten mye yngre, eller mye eldre enn meg.
De som er yngre har så langt igjen til de blir tatt igjen av alderen at de ikke har nådd krisa enda.
De som er eldre har resignert og trøster seg selv.
Eller er de simpelthen klokere enn meg?
«En må leve her og nå», prediker jeg til stadighet.
Samtidig som jeg sørger over at jeg begynner å bli gammel.
Jeg er altså selv det paradokset jeg mener andre skal unngå.
Triste greier…
Men disse ungdommene på 50 og yngre blir også betenkt når jeg dystert gjør de oppmerksom på at det ikke er lenge igjen til jeg fyller 70.
«Det er bare 12,5 år til», sier jeg.
«Jammen det er jo lenge til», fnyses det tilbake.
«Du», sier jeg». Se 12,5 år bakover. Har det gått fort eller sent»?
Jeg har klart å deprimere mange på den måten. Tommel opp.
Mens jeg venter…
Forhåpentligvis er det en stund til, men dagen kommer da jeg nok en gang kan sitere Karsten Isachsen.
«Du er gammel den dagen du bøyer deg ned for å knyte skolissen, og når du har gjort det, stanser du et øyeblikk og tenker: Var det noe mer jeg skulle ha gjort når jeg først er her nede»?
Så mens jeg venter på å bli gammel, så trener jeg og er så aktiv som mulig.
For å ha det gøy, være sprek, frisk, nysgjerrig og full av overskudd.
“Ja, tenke det; ønske det; ville det med; – men gjøre det…“
«Vilje en målbevisst evne til å omsette tanker til handling. Evnen til å ta personlige beslutninger og å holde fast ved dem
– tross motgang.» (Ja, det var ikke Ibsen som sa det, da…)
Og det med vilje er rare greier….
For det er utrolig hva vi kan oppdrive av vilje når det er noe vi vil oppnå.
Tenk bare på når du sjesker som verst og er ute etter sjokolade….
Eller en som er tom for røyk… AJ AJ AJ…
De (vi) går gjennom ild og vann for å få tak i det vi |vil ha.
Og tenk bare på når vi er forelsket….
Er villig til å gjøre, og finne seg i, mye da.
Alt, egentlig.
Ja…. mmmmmm…. jepp… 🙂 …
Ja, men altså… (jeeezzz…)!
Bare motivasjonen er god nok, og belønningen er riktig gjør vi hva som helst.
Så lenge belønningen er en form for behag.
Som å dempe røyk- eller sjokoladesuget.
Eller treffe den utkårede…
Når det kommer til aktivitet eller trening er det verre.
Da er den der….
DØRSTOKKMILA…
Selve Dronningen av ubehag, og selv om belønningen jo er åpenbar, blir det likevel plutselig vanskelig.
Fordi det er veien til lykke som er selve utfordringen.
Veien til målet er lang og tornefull, og vi er nå en gang skapt slik fra naturens side at det kroppen opplever
som ubehagelig eller tungvint slutter vi med.
TVERT !
Det er en autonom reaksjon som er ganske smart, egentlig.
Smerte betyr jo at noe er galt og at det etter all sannsynlighet er veldig lurt å slutte med det en driver med.
Og det er her viljestyrken kommer inn.
Den som teller.
Den som må hentes frem når det ubehagelig. Den som adler deg.
Og snakker vi ikke også litt om selvkontroll? For når vi snakker om trening er det ikke den farlige smerten vi snakker om.
Det er viljen til å fortsette selv om det en driver med er ubehagelig vondt og til og med kan oppfattes som meningsløs der og da.
Den gode nyheten
Evnen til å omsette viljen til praksis er det jeg kaller viljestyrke.
Og den kan trenes.
Og jo mer du trener den, jo bedre blir du til å bruke den.
Foto: Vidar Torp
Hvordan trene viljestyrken
Sett deg et mål som er oppnåelig. Ikke enkelt, men likevel innen rekkevidde.
Fokuser på veien til målet. Klarte du bare 1 km i stedet for 2 på den første joggeturen,
så belønn deg selv for at du klarte det. Så lenge du gjorde så godt du kunne.
Belønn deg selv, men først etter du har nådd målet. Altså, ikke spis kaken før du har fullført.
Legg til rette for deg selv. Når vet du at det passer, og når er du mest opplagt?
Identifiser de faktorene som hjalp deg til å nå målet, og bruk de samme senere.
Fullfør det du begynner på
Jaja, en liten spøk på slutten der, men poenget er at viljen kan betraktes som en muskel.
Altså kan den trenes den også 😊
Så det er bare å sette i gang.
Start på den lista over her.
Og få med deg en venn.
En Treningsvenn. Så er dere to som motiverer hverandre til å lykkes.
Og du:
Det gjelder ikke bare trening dette, altså.
Dørstokkmila rammer oss alle, og det kan være hva som helst.
«Det er lenge siden jeg har vært så “innihelvette” lemster og jævlig.
Jeg må ha flere sånn økter».
Sier han og senker seg forsiktig og smertefullt ned med god støtte i lenene.
Jaha, tenker nå jeg. Er lemster/støl et tegn på en god økt? Er det det man skal strebe etter?
Ikke som jeg har lært.
Men vi tar en sjekk, sånn for sikkerhets skyld.
Vi tar et lite dykk ned i litteraturen igjen.
Lemster kommer av Norrønt «Lammelse» og er beslektet med «Lam».
Altså å være lam.
Huffda. Dette var ingen god start, men en rimelig forklaring på Erlings tilstand.
Han er jo fullstendig satt ut av spill.
Bokstavelig talt i rullestol ruller han rundt på kontoret i kontorstolen sin.
Orker ikke å reise seg, og når han må på do går han på handicapdoen.
Den med armlener.
Hva kommer det av?
Forskerne er uenige og det er forskjellige teorier på hvorfor man blir støl.
Men først og fremst er man enige om at stølhet ikke er farlig.
Og det er jo greit å få ryddet ut av veien.
Skyldes det Melkesyre?
Nei. Før skyldte man på melkesyre, men det gjør man ikke lenger.
Det som først og fremst utløser stølhet er såkalt eksentrisk arbeid, altså at muskelen brukes til å bremse en bevegelse.
Melkesyra gjør at man stivner ved høy intensitet, men er ikke en forklaring på at man blir støl.
Godt trente utøvere opplever stadig melkesyre uten at man blir fullstendig kadaver dagene etterpå, og selve melkesyra er ute av kroppen etter en time.
Er stølhet en reaksjon på overbelastning?
Oh, Yess !!! Overbelastning !
Ferdig snakka.
– Fordi man er utrent
– Fordi man har trent uvante øvelser
– Eller rett og slett kjørt for hardt.
Er det Rifter og Skader i muskulaturen?
Ja…. tja…
Den kanskje best ansette teorien er at muskulaturen får små skader eller rifter når en utfører uvante bevegelser med mye belastning.
Stølhet kan også være en betennelsesreaksjon fordi immunceller utløser stoffer som setter i gang smertesensorene.
Er støl skadelig? Eller et tegn på en god økt?
Der enes forskerne: Skadelig eller farlig – NEI !
God økt – NEI !
Vondt – JA ! Smart – NEI !
Kan man trene når man er støl?
Javisst.
Er du støl i beina kan du fint trene armer og overkropp.
Men det er ikke smart å trene de samme musklene som du er lemster i. Det går jo på et vis det også, men gir lite utbytte og kan gjøre bare vondt verre.
Er det noe som hjelper mot stølhet?
Nei.
Man vet altså ikke helt hvorfor man blir støl, og det finnes heller ingen bot mot det, dessverre.
Det eneste som virkelig virker over tid er at en holder seg i form og trener jevnt og trutt.
Og det er en grunn til at man sier «Never skip Legday».
Så hva gjør man?
Ganske enkelt egentlig
– Det gjelder å ikke overbelaste seg så mye at en ikke greier å trene på flere dager etterpå
– Ikke mål treningsinnsatsen etter hvor støl en har blitt. – Tren smart og jevnlig
– Og er du fullstendig utrent må du nesten regne med å bli litt støl den første uka.
Og er du først støl, så bør du vente minst to dager før du våger deg utpå igjen.
Med de samme musklene, altså.
Akkurat der hvor ryggen mister sitt gode navn og rykte begynner Rumpa.
Den største muskelen i kroppen.
Og den er godt for mye, Rumpa. Mye som vi ikke skal nevne her, men det jeg tenker på er den nytten den har for hele kroppen.
For rumpa har innvirkning på det meste.
Den sørger for en god fordeling av styrke gjennom hele kroppen og dermed bedre holdning.
Og dermed forebygger den også skader og skeiv/feilbelastning.
Nettopp fordi at andre muskler slipper å gjøre jobben til rumpa.
Så altså Trener du øvelser som styrker rumpa, har det utrolig mange positive effekter for hele deg.
Blant annet fordi å trene rumpa gjøres stort sett gjennom å trene beina.
– Bedre holdning
– Sterke bein og rumpe skåner ryggen ved tunge løft
– Unngår feil belastning på hofte, rygg og baksiden av lårene.
– Mindre vondt i ryggen
Dessuten. Ser du en med god holdning, så ser du et flott menneske. Uansett!
Fem gode “Kjernekraft”- øvelser for Rumpa
Som du også fint kan gjøre hjemme.
Ser dette litt for krevende ut, så dropper du bare vektene, eller holder i en lang treningsstrikk.
Ettbeins strak markløft
Bulgarsk utfall
Knebøy
Box step-ups
Hamstring slide
Og som sagt. Dropp vektene hvis du syns dette ser litt «mye ut», sånn til å begynne med.
Og du…. Du får ikke en fin rumpe av å sitte på den!
Gullbarbien er ikkje ein pris å feire. Det er ein verstingpris å skamme seg over,.
Prisen går til medie- og reklameaktørar som er «best på å få ungdom til å føle seg verst.»
Skriver leder i Press, Mina Vinje, i en pressemelding.
Denne prisen heier jeg på. Jeg er selv far til fire og ser det presset barn og ungdom møter.
Og blogg.no er en av kandidatene.
Og her finner du meg, «Kjernekar»
For jeg skriver blogg.
Her på blogg.no.
Og bare jeg blir populær nok kan jeg også bli en influenser.
Eller influensaer hvis jeg ikke passer på.
Smittsom.
For bloggere smitter.
Noen med godt humør.
Noen med dagbokskriverier.
Noen med flott fokus på helse.
Noen med fokus på ….. andre ting enn meg.
Men influens(a)ere er de (vi).
For det er alltid noen som blir påvirket av det som blir skrevet.
Eller smittet.
Det er litt av et ansvar. Tar ikke lett på det.
“Kjernekar” sine verdier
Som «Kjernekar» påstår jeg jo nettopp at jeg er en …. «Kjernekar».
Hel ved, til å stole på. Troverdig.
En kar med konsistens og holdninger som fremmer folkeskikk og god helse. Uten tilsetninger.
Jeg sa nei til Red Bull. Og nå er jeg dobbelt glad for det.
Jeg snakker mye i innleggene mine om fornuftig trening uten tilskudd av noe som helst, vennskap og et sunt daglig kosthold.
Ikke om toppidrett.
Ikke om slanking.
Men å jobbe for et liv i en kropp som ikke utgjør en helsefare for en selv.
Men bidrar jeg dermed også til kroppspresset?
Er mitt fokus på trening, treningsglede og utbytte av trening en del av det?
Alt det pratet mitt om sunn og ren mat?
Jeg håper og tror at mine bidrag ikke øker kroppspresset, men heller er et bidrag til god helse.
For det blir for galt hvis en ikke kan snakke om trening og kosthold uten at det oppleves som kroppspress.
Men balansen kan være hårfin,.
Jeg ser det.
Hvem leser, og hvordan leses innleggene mine?
Det øyeblikket jeg publiserer noe har jeg sluppet ordene fra meg.
Da ligger de der ute og er allemannseie.
Er ikke mine lenger.
Men ansvaret er mitt.
Det er jeg som avsender som er ansvarlig for hva mottaker leser.
Så da gjelder det å være klar og tydelig og ikke bli misforstått.
Ironi er for eksempel en skummel sti å begi seg ut på.
Ikke alle skjønner ironi.
Men ironi kan være hysterisk morsomt.
Hvis en skjønner det.
Hva kjennetegner bloggeren
Jeg kan bare snakke for meg selv, men du må like/tørre å stikke deg frem.
Være litt frempå, tror jeg.
Ha et budskap.
Og du må selv like det du “stikker frem”. Det handler om identitet og integritet.
For jeg må ikke bli en slik Nynarsissist.
For narsissister er en ubehagelig gjeng. Og totalt uten selvinnsikt.
De overkjører alt og alle for å få det som de vil, og lyver så det renner.
De er skvær skvett gærne.
Jeg har møtt en slik en, og det var ikke greit.
De ødelegger mye før de faller for eget grep, og det ligger alltid noen ofre igjen etter dem.
Kanskje noen liker det jeg skriver om trening og livsstil?
Eller mine skrå betraktninger på verden.
Men ikke alle.
«Folk» leser det de vil, og man er ikke alltid herre over hva leseren oppfatter.
Så jeg må trø varsomt, og likevel få frem at «Kjernekar» mener det han sier.
Så blir man litt smigret.
For det er gøy når man blir lagt merke til, og når energidrikk- og sponsorgiganten Red Bull “står på døra” er det jo litt stas.
Damen var både blid og foretaksom og etter litt prat frem og tilbake sa vi takk, og ønsket hverandre en god dag videre.
Gikk i tenkemodus
Denne samtalen med Red Bull fikk meg til å reflektere over alt en putter i seg av vått og tørt. Selvfølgelig mest med tanke på trening og aktivitet, men også hva en inntar det daglige.
Min legevenn Nikolay sier det enkelt om hva vi trenger av tilskudd.
«Det eneste vi trenger av tilskudd er tran.
Fordi vi bor så langt nord og har så lite sol.
Resten skal du få i deg gjennom kostholdet ditt.
Det er bare tull å kaste bort masse penger på dyre tilskudd du ikke trenger».
Der har du det!
Særlig treningsbransjen flommer over av «gode råd» og «erklærte sannheter» om tilskudd før- under- og etter trening,
og januar må jo være toppmåneden for alle produsenter av alt som skal få deg både mer energisk, fit, slankere og sunnere.
Men du trenger ikke tilskudd hvis du har tilgang på vanlig mat og vann.
Og skulle du trenge litt ekstra energi hvis du er på en lang fjelltur og er tom for krefter når du enda har 5 km igjen?
Eller noe raskt etter en MEGAtung økt på gymmet?
Jo, da har du en pose med nøtteblanding med sjokolade i sekken. Da får du både raske karbohydrater for rask blodsukkerstigning, og trege for varigere virkning.
Men hva skal jeg spise og drikke da?
En annen legevenn, Geir – tidligere toppidrettsutøver, sier det enda enklere.
Det han mener er at den maten du spiser skal være god og sunn, basert på rene produkter.
Grovt brød, kjøttkaker, fisk to dager i uka.
Frokost, lunch, middag og kvelds. Sånn mat som Mammaer laget da vi var små. Ikke noe ferdigprosessert.
Den inneholder mer enn nok av proteiner, karbohydrater og alt det andre produsentene vil prakke på oss.
Ja, og så godteri på lørdager. For det er viktig å kose seg også.
Før trening
Spis et skikkelig måltid med mye karbohydrater og proteiner ca 2 timer før økta.
Grovt brød, fullkornspasta og havregrøt er gode kilder til karbohydrater.
Kjøtt, fisk, egg og meieriprodukter er gode kilder til proteiner.
«Ekte styrke kommer ikke fra å vinne. Slitet du må gjennomgå gir deg styrke. Når du går gjennom harde prøvelser og likevel bestemmer deg for å klare det – det er styrke!»
– Arnold Schwarzenegger
Arnold er en legende. Han vet hva han snakker om når det gjelder hva som er nødvendig for å nå dine mål.
Og vi behøver ikke snakke om bodybuilding.
Arnold snakker om harde prøvelser, slitet.
Kjetil Andrè Åmot kalte boka si «Den neste er den beste».
Det er altså ikke resultatet som adler deg. Det er veien til målet som definerer hvem du er og om du vil oppnå det du streber etter.
Ingen snarveier
De aller fleste jeg lager treningsprogrammer til har det samme målet:
Bli kvitt litt fett og stramme opp litt.
Og veien dit er den samme om du er Arnold, Kjetil eller ««Kjernekar»».
Du får tilbake det du legger inn, og det er dessverre ingen snarveier.
Men den gode nyheten er at du får tilbake det du legger inn.
Som Arnold sier får du styrke av å streve.
Og når du etter hvert ser at strevet betaler seg får du motivasjon til å fortsette.
Vær systematisk, prioriter de riktige tingene, og prioriter bort det du må.
Legg en plan «and stick to it». Gjerne sammen med noen som har lyktes selv.
Vinnere gir aldri opp.
De som gir opp vinner aldri, og uansett hvor sakte du løper, så løper du fortere enn de som ligger på sofaen.
Og jeg er ikke vanskelig å be når det gjelder «Kjernekraft».
Men gruppetimer krever eget lokale, for en kan ikke binde opp alt utstyret i den ordinære salen med en egen gjeng.
Og Jon, lederen for idrettslaget, er en driftig kar. Han ser alltid nye muligheter for idrettslaget, og siden vi har andre tilbud som ønsket mere plass, pusset vi like godt opp gymsalen i Menighetshuset rett nede i gata.
Ikke rart at Hisøy Idrettslag kåret til årets idrettslag i 2019.
Rett over Påske i fjor satte jeg i gang gruppetimene.
Etter en litt famlende start varte det ikke lenge før det var ventelister (det hjalp når jeg begynte å kalle det sirkeltrening, og ikke gruppetimer. Mannfolk, ass…), og jeg måtte utvide antall øvelser for å dekke behovet.
Nå er det fulle hus hver gang, og tilbakemeldingene er formidable.
En skikkelig utfordring
Det er ikke bare å sette i gang gruppetimer sånn ut av det blå.
Jeg ville ikke ha timer hvor jeg står foran en stor gruppe og alle skal gjøre det samme som meg. Det kan de gjøre andre steder, og begrenser uansett hvilke øvelser jeg vil ha fokus på.
Kjernekraft som sirkeltrening i sal
Jeg ville sette opp en sirkeltrening basert på mitt eget konsept, «Kjernekraft» – Rå styrketrening med fokus på kjerne, styrke, balanse, kontroll og universalitet.
Sammensatte øvelser som hver for seg og sammen utfordrer hele kroppen i hver enkelt øvelse og hver enkelt treningsøkt.
Nå skulle jeg få testet ut konseptet mitt, ikke bare på enkelutøvere og meg selv, men en gruppe. En STOR gruppe.
Jon ga meg frie hender og jeg kjøpte inn lange treningsstrikk. Mengder med treningsstrikk. Jon har også god kontakt med en kjede hvor vi kan få kjøpt brukt utstyr etter hvert som de bytter ut, så vi fikk mye derfra også.
Det gjelder å spare penger
Jeg dro på Biltema (før ulykken, mens jeg enda hedde lappen) og handlet inn rør, tau og karabinkroker i mengder.
Hjemme laget jeg slynger og håndtak, og i gymsalen tok jeg meg til rette med å feste kroker i tre høyder i et system rundt omkring i salen.
Så var det selve øvelsene da…
15 øvelser/stasjoner, med to utøvere på hver. Altså plass til 30…
Det er ganske mange i en gymsal. Voksne, svettende (etter hvert tause) deltagere som skal jobbe intenst med et system som er mer enn gjennomsnittlig krevende.
Og øvelsene skal være tøffe, funksjonelle, ha riktig rekkefølge, passe til utstyr, hvor i salen (vegg eller gulv) og gi hele kroppen en skikkelig utfordring.
Jo, og så måtte jeg laste ned en app som hadde intervaller med pauser og «pling», og hvor jeg kunne legge inn mine egen musikk.
Det viste seg å være litt av et styr, men det ordnet seg.
Det siste som måtte på plass
En kan ikke forvente at noen husker alle øvelsene i en sirkeløkt, og «Kjernekraft» er et nytt konsept og har …. «uvanlige» øvelser.
Løsningen ble å henge opp store rammer med plakater av øvelsene på hver stasjon. På gulvet satte jeg opp svære gatebukker med bilder.
Så da var det bare å sette i gang
Her et lite knippe av øvelsene, og tro du meg…
Dette er sjukt bra trening.
Og for en innsats
Folk er gærne. 40 sekunders arbeidsinnsats, før de fyker videre til neste øvelse hvor de har 20 sekunder på seg til de er i gang igjen.
I fire (4) runder totalt. Det er litt over en (1) time, det. Med knallharde øvelser.
Det står det respekt av !
Og uka etter står de der igjen.
Og vil ha mer.
«Kan du ikke ha flere timer, dette vil jeg trene flere ganger i uka».
«Jeg rekker ikke alltid onsdagene, kan du ikke ha samme opplegget to ganger i uka»
«Kan du ikke ha timer for eldre også?»
«Jeg droppet Liverpoolkampen for timen din i dag, altså…»
«Kan du trene laget mitt en gang i uka. Dette er akkurat det de trenger»
Osv, osv, osv…
Og joda, gjett om jeg gjerne skulle.
Jeg har allerede en jobb jeg stortrives med, men kunne jeg leve av «Kjernekraft» og Treningssenteret på full tid hadde jeg vært verdenes lykkeligste mann. Tro meg på det.
Men sørgelig nok har jeg ikke tid og kapasitet til mer. Alt dette er frivillig arbeid, dugnad, og jeg strekker rett og slett ikke til for mer.
Det er bare 24 timer i døgnet
Jeg trener selv på treningssenteret minst 5 dager i uka og bruker alltid litt ekstra tid når jeg er der til å følge opp medlemmene våre.
Onsdager er det gruppetimene mine.
Jeg er håndballtrener for junior på 9 år på tirsdager. Og en del helger går med til turneringer.
Jentungen på 10 spiller også håndball og skal følges opp.
Og begge ungene spiller fotball.
Og fulltidsjobb i Røde Kors.
Med både kvelds- og helgearbeid.
Men jeg er heldig, tross alt
Bilen ble kondemnert. Det ble ikke jeg.
Jeg ble trillet uskadd inn på akutten.
Og tre dager etter ble jeg skrevet ut med Pacemaker.
Selv om Pacemakeren ble gravd grundig inn i kjøttet på meg, mer enn det som er vanlig, er jeg nå, bare noen uker etter, i full gang igjen.
Jeg mangler ikke akkurat overskudd, sover ikke så mye, så alle grytidlige morgentimer brukes til treningsprogrammer for både folk og lag og videreutvikling av «Kjernekraft».
Og nå også blogg.
Venner og kjente stiller opp med transport og alt jeg ellers måtte trenge hjelp til.
Ja, jeg har mye å takke for
Jeg har fire friske og smarte barn.
De to minste er omtalt, og de to største er flotte, voksne, idrettsinteresserte jenter som har fine jobber de trives med.
Jeg har venner som stiller opp med transport og andre ting når jeg ber om det.
Helsa er utmerket og jeg har en teknisk sak innabords som sørger for at hjertet virker som det skal.
Og jeg får drive med aktiviteter og ting jeg opplever som både givende, verdifulle, og som gir meg masse energi og overskudd.
Hva mer kan jeg be om?
Ønsker du å få varsler når jeg poster et nytt innlegg, kan du like og følge Facebook-siden min
«Kjernekraft» https://www.facebook.com/kjernekraft1/
Husk og aktiver varsler
